-Statnett kan ikke betale eiendomsskatt for eiendom vi ikke eier. Enkelte kommuner har valgt å innføre eiendomsskatt på grunnen under våre ledninger. Det kan vi forstå at grunneiere reagerer på, og dette har heller ikke vært Statnetts posisjon. Det er den enkelte kommune som selv har valgt å innføre eiendomsskatt på denne grunnen. Da har lagmannsretten slått fast at den skal betales av den som eier grunnen, sier kommunikasjonsdirektør Henrik Glette i Statnett.
Høyesterett avga i 2017 en dom som fastslo en del prinsipper for fastsettelse av eiendomsskatt på Statnetts anlegg. Siden denne dommen har flere kommuner endret sin praksis. Kommunene har tidligere som hovedregel ikke inkludert grunnen i skattegrunnlaget. Dette er grunn Statnett ikke eier, og hvor grunneier får en engangserstatning for å avstå grunn til mastene som settes opp. Denne erstatningen betyr ikke at Statnett overtar grunnen.
-Statnetts kostnader betales av strømkundene. Da har vi en plikt til å sikre at utgiftene er rimelige. Derfor har vi utfordret en praksis hvor Statnett pålegges skatt for eiendom som eies av andre. Hvorvidt grunneier skal pålegges slik skatt er opp til kommunene, men Statnett kan altså ikke betale skatt for eiendom vi ikke eier, understreker Glette.
Statnett skal betale riktig eiendomsskatt for sine anlegg, og den pågående rettsprosessen er resultat av et ønske om å få avklart hvilke prinsipper og hvilken praksis som skal gjelde. Kostnadene ved eiendomsskatten belastes over nettleien og betales av norske strømkunder. Da er det viktig at denne er riktig og beregnet på etterrettelige metoder.
-Det er viktig for Statnett at vi har aksept for våre installasjoner. Det er viktig for å sikre det grønne taktskiftet. Det krever både lokal aksept og aksept for kostnadene disse medfører. Inkludert eiendomsskatten. Vi kan ikke påføre strømkundene denne regningen dersom den ikke er rimelig og riktig. Da krever det også at kommunene ikke pålegger andre skatteplikt knyttet til våre anlegg, sier Glette.