Flere av kraftledningene og transformatorstasjonene tilknyttet strømnettet i Oslo og Akershus er gamle og må fornyes. Normal levetid for ledninger er om lag 70-100 år. For transformatorstasjoner er levetiden rundt 50 år.

 

– Nettet må fornyes for å sikre trygg strømforsyning til hovedstadsregionen i fremtiden, sier kommunikasjons- og samfunnspolitikksjef Nina Yong Kviberg.

Gammelt nett og økt strømforbruk krever et mer robust strømnett

Siden 1990 er det gjort få investeringer i sentralnettet i Stor-Oslo. Samtidig har strømforbruket økt med mer enn 30 prosent. Det har vært mulig fordi det var god kapasitet i det nettet som da var bygd. Nå har forbruket økt så mye at den ledige kapasiteten er i ferd med å bli brukt opp.

 

I 2010 var strømforbruket i Oslo og Akershus på 18,7 terrawatttimer (TWh). Det tilsvarer 13 prosent av totalforbruket i Norge. Statnetts oppdrag er å sikre at sentralnettet har kapasitet nok til å levere tilstrekkelig med strøm når forbruket er på sitt aller høyeste. Vi må kunne levere nok strøm til alle som skrur opp varmen samtidig på den kaldeste dagen i året. Det er den dagen hovedstrømnettet i Stor-Oslo opplever maksimal belastning, og det er vår jobb å sørge for at nettet tåler den belastningen.

Økt avhengighet av strøm

Konsekvensene av et strømbrudd i Oslo og Akershus vil være stort. Det bor 1,2 millioner mennesker i dette området, og de fleste er helt avhengig av strøm til oppvarming og for å komme seg til og fra jobb. Mange sentrale samfunnsinstitusjoner er også lokalisert i dette området.

 

I 2030 kan det bo rundt 400 000 flere mennesker i Stor-Oslo, ifølge SSB. Det er 400 000 flere mennesker som trenger strøm til oppvarming av hjemmene sine, til transport med trikk og t-bane, til varmtvann til oppvaskmaskin, vaskemaskin og kaffemaskinen. Alt dette krever et mer robust sentralnett enn det vi har i dag.

 

- Statnett skal bygge for fremtiden. Det betyr at vi må oppgradere nettet til å takle nye utfordringer og forbruksmønstre. I årene fremover forventes det en overgang fra fossil til elektrisk oppvarming av hus og kontorbygg. Det forventes også økt elektrifisering av transportsektoren, sier Kviberg.

 

Når Statnett starter på oppgraderingen av sentralnettet i og rundt Oslo vil vi fortsette å se så langt fremover som vi klarer. Det vil naturligvis være mange usikkerhetsmomenter når vi snakker om behov og samfunnsutvikling langt frem i tid. Men vi skal bygge et nett med nok kapasitet til å tåle en omfattende elektrisk fremtid.

Spenningsoppgradering tilrettelegger for fremtidig forbruksvekst

Hovedstrømnettet drives i dag på spenningsnivå 300 kilovolt (kV). Dette nettet må fornyes for å forsyne folk som bor i hovedstadsregionen med strøm i fremtiden. Fornyingen skal skje gjennom at gamle ledninger og transformatorstasjoner skiftes ut slik at nettet kan oppgraderes til et høyere spenningsnivå (420 kV).

 

– Med høyere spenning kan nettet overføre mer strøm. Den økte kapasiteten legger til rette for befolkningsvekst og nytt forbruk, sier prosjektleder Kristin Melander Vie.

 

Når hele hovedstrømnettet er oppgradert tidligst i 2030, vil vi ha veier som kan frakte mer strøm inn til og rundt i Oslo. Vi øker altså kapasiteten i nettet samtidig som vi i all hovedsak benytter eksisterende arealer. I et samfunn som blir stadig mer teknisk avansert er det helt nødvendig med tiltak for å opprettholde og styrke forsyningssikkerheten, ikke minst med tanke på strømbehovet fremover.

Mer robust

Spenningsoppgradering betyr å øke mengden energi som kan føres gjennom en ledning og en transformatorstasjon. Oppgraderingen skjer på flere måter, fra enkel utvidelse til total ombygging.

 

- På noen ledninger holder det med kun små endringer i mastene. I andre tilfeller må vi bygge nye ledninger for så å rive eksisterende ledning i etterkant. På noen strekninger vil vi erstatte to gamle ledninger med én ny. Eksisterende transformatorstasjoner blir utvidet eller bygd om, sier Vie.

 

For å kunne oppgradere eksisterende infrastruktur, er vi avhengig av utkoblinger av eksisterende ledninger og transformatorstasjoner, samtidig som Statnett skal sørge for at folk har trygg forsyning av strøm. Det krever nøye planlegging.

Økt kapasitet og færre master

Fremtidens nett vil ha økt kapasitet og kunne transportere rundt 60 prosent mer strøm. Samtidig vil arealer kunne frigjøres.

 

- Når vi skal fornye sentralnettet i Stor-Oslo, vil vi bygge veier av strøm inn til hovedstadsområdet. Da vil vi ikke lenger ha behov for alle de gamle veiene, som dagens ledninger kan sammenlignes med. Ved å modernisere dagens nett vil vi altså kunne transportere mer strøm med færre ledninger, sier Vie.

 

Det er viktig at vi gjør ting i riktig rekkefølge. Først må vi bygge det nye nettet. Når det er på plass, kan det gamle fjernes. Nøyaktig når det kan skje, avhenger av når det nye nettet er ferdigstilt.