Nær 30 representanter fra både produsenter, industri og systemleverandører var samlet hos Statnett for å drøfte problemstillinger og scenarier i det automatiserte markedet for tertiærreserver, mFRR EAM. Som følge av at lokal utvikling hos Statnett og Svk er mer omfattende og går saktere enn tidligere antatt, er det behov for en mer stegvis utvikling mot et nordisk mFRR EAM og senere tilknytning til den europeiske plattformen for utveksling av mFRR, MARI. I det som kalles base concept vil planlagt aktivering skje gjennom en automatisert prosess, mens støtte for direkteaktivering utsettes. Alle hendelser utenom normal prosess, dvs. planlagt aktivering, håndteres manuelt. Systemaktiveringer vil bestemmes av den automatiske flaskehalshåndteringsfunksjonen, ABOT.

Gitt forsinkelsen i mFRR EAM analyseres det også som et risikoreduserende tiltak, hva som skal til for at Statnett kan gå over til 15 minutters tidsoppløsning i døgnmarkedet før mFRR EAM er satt i produksjon. Dette var bakteppe for den ene av de to parallellsesjonene.

Parallellsesjon 1: Budhåndtering, kommunikasjon og implementering av base concept

Innledningsvis ble samspillet mellom automatisert prosess for planlagt aktivering, manuell prosess for direkte aktivering og ulike fallback scenarier drøftet. Statnett legger opp til at det etableres en egen reserve som skal håndtere dimensjonerende hendelser gjennom manuelle direkte aktiveringer i første fase av mFRR EAM. Flere aktører var kritiske til at det ble trukket ut volumer til en egen reserve. Statkraft foreslo at Statnett heller ba aktørene om å aktivere alle tilgjengelige bud i et budområde til en gitt pris. Det ble også spurt om driftsforstyrrelsesreserven kunne dekke noe av dette volumet. Utfordringen er at disse reservene gjerne er for trege ved utfall.

Systemreguleringer basert på ABOT ble også diskutert. Her er en løsning å bruke bud for planlagt aktivering som avsluttes ved slutten av kvarteret, men med en intensjon om at budet også aktiveres i det påfølgende kvarteret som planlagt aktivering. Statkraft spurte om dette systemet også kunne brukes for direkte aktivering ved større utfall, men store volumer gjør dette krevende.

Ved større IT-hendelser ønsker Statnett at aktørene viderefører alle aktiveringer for spesialregulering. Det ble spurt om dette også kan gjelde aktiveringer for balansering, alternativt at aktørene blir bedt om å holde setpunkt. Begge deler kan imidlertid være krevende i perioder der forbruket endrer seg mye, for eksempel under morgenoppkjøringen.

Kommunikasjon for aktivering var neste tema. Aktørene ønsker å få tilsendt en referanseverdi for aktivert volum via ICCP til SCADA systemet. Det ble diskusjon om dette også kan brukes som et aktiveringssignal. Siden det ikke er mulig å sende en tidsserie, må det i så fall være nivået ved full aktivering neste kvarter som sendes med en slik melding.

Ved innsending av bud ligger det en begrensning på 2000 bud per fil. Dette er ikke tilstrekkelig ifølge flere aktører. Volue påpekte at med økt intradag- og algoritmehandel vil endringer skje oftere og man må oppdatere bud. Aktørene ønsker da å nulle ut innsendte bud og sende inn på nytt. Utfordringen er at valideringen da vil ta mye tid. Hydro foreslo at Statnett splitter opp budfilene før de valideres. Hafslund ECO pekte på at ved alle oppdateringer blir svært mange bud berørt, og det vil derfor ikke være hensiktsmessig kun å sende inn nye verdier for de budene som endres.

Siste tema var backup for innsending av bud. Å Energi foreslo å legge inn ECP fila som et vedlegg til en e-post dersom deres systemer fungerte, men ikke Statnett sine. Utfordringen er at det kan være behov for at fila leses manuelt av en operatør.

Parallellsesjon 2: Oppfølging etter transisjon, test og opplæring

Første del var en retrospektiv øvelse der aktørene ga tilbakemelding på utvikling frem mot transisjonsfasen, test og produksjonssetting. Aktørene fremhevet at testskriptene var detaljerte slik at man visste hva man skulle teste, det var ryddige testprosedyrer og god dialog mellom Statnett og aktørene.

Samtidig var det flere punkter som kunne vært bedre. Endring av regler og dokumentasjon kom seint, blant annet som følge av utsettelsene av mFRR EAM. Det ga også en lengre transisjonsperiode enn først antatt. Uklarheter i implementasjonsguide gjorde utviklingen mer krevende for aktørene. I test-fasen skulle aktørene ønske at noen fra Landssentralen deltok for enklere å vurdere hvor viktig ulike tester var. Det kunne også vært en mer direkte dialog underveis. Aktivering viste seg å være mer krevende å teste enn innsending av bud.

Et forslag til forbedring var å etablere et test-samfunn med testansvarlige fra hver aktør som kan samarbeide om teststrategi. Mer transparens fra Statnett sin side under utvikling og felles øving med Landssentralen var andre forslag.

Både Statnett og aktørene ser behov for øving på gitte situasjoner både før og etter go-live. Behov for ulike tester og testmiljøer ble drøftet og identifisert. Det er allerede etablert et selvgående testmiljø for syntaks-testing der meldingsflyt kan verifiseres. Ytterligere tre behov vil bli dekket i test: normal dag- , fallback- og akseptansetest. En teststrategi vil bli publisert av Statnett i løpet av 3. kvartal i år.