Hva innebærer nettselskapenes tilknytningsplikt?

Alle netteiere har en plikt til å knytte til nytt eller økt forbruk eller produksjon. Før en tilknytning tillates, plikter alle berørte nettkonsesjonærer å gjøre en vurdering av om tilknytningen er driftsmessig forsvarlig. 

Dersom det ikke er driftsmessig forsvarlig å gi tilknytning i eksisterende nett, innebærer tilknytningsplikten at alle berørte netteiere må utrede, søke konsesjon, og om nødvendig, gjennomføre investeringer i sine nett for å kunne gi tilknytning, uten ugrunnet opphold.

Netteierne kan søke om dispensasjon fra tilknytningsplikten for produksjon dersom de finner at investeringer i produksjon og nett samlet ikke vil være samfunnsmessig rasjonelt. For forbruk kan det gis dispensasjon fra tilknytningsplikten i ekstraordinære tilfeller.

Kunden skal betale anleggsbidrag dersom tilknytningen utløser investeringer i nettet. Dersom kunden ikke vil betale anleggsbidrag anses tilknytningsplikten som oppfylt.

For mer informasjon om regelverkerket klikk her

Hva er kriteriene for å søke dispensasjon fra tilknytningsplikten?

Statnett må vise at den samfunnsmessige nytten er større enn kostnaden før vi fatter beslutning om å gjennomføre et tiltak i nettet. Dette er også en forutsetning for at vi får konsesjon til planlagte tiltak.

I noen tilfeller blir det tydelig at den samfunnsøkonomiske nytten er mindre enn kostnadene. Dette vil være en vurdering fra sak til sak basert på den samfunnsøkonomiske analysen. Viktige elementer vil være nivå på lønnsomhet og tilhørende usikkerhet og eventuelle realopsjonsverdier. Vi har følgende kriterier for når vi søker dispensasjon:

  • Produksjon: Vi må søke dispensasjon hvis forventet samfunnsøkonomisk lønnsomhet viser at den samlede kostnaden er tydelig større enn den samlede nytten, hensyntatt relevant usikkerhet.
  • Forbruk: Vi kan søke om dispensasjon i ekstraordinære tilfeller. Olje- og energidepartementet skriver følgende i Ot. Prp. 62: "Departementet har med ekstraordinære tilfeller tenkt på situasjoner der tilknytning av forbruk vil være ekstremt krevende for kraftsystemet med hensyn til kostnader og tid eller kraftbalansen regionalt eller nasjonalt. Adgangen til å få unntak fra tilknytningsplikten for forbruk er ment å være en sikkerhetsventil som kan komme til anvendelse i helt spesielle situasjoner."

Vi søker dispensasjon på grunnlag av en del forutsetninger. Dersom forutsetningene endrer seg, for eksempel forventet utvikling i produksjon eller forbruk, og dette påvirker den samfunnsøkonomiske lønnsomheten, vil behovet for dispensasjon kunne opphøre.

Vi vil i utgangspunktet prøve å veilede aktører før vi søker dispensasjon. Hvis vi mener det er sannsynlig at vi vil ende opp med å søke dispensasjon istedenfor for å søke konsesjon om et tiltak, vil vi formidle dette til berørte aktører. Dette kan føre til at prosjektplanene justeres, ved at tilknytningspunkt endres, eller skaleringen endres.

Olje- og energidepartementet har et forslag til regelverksendringer på høring som åpner opp for at kunder og nettselskap kan inngå avtale om produksjonstilpasning – det vil si at kraftverket i noen perioder selv tilpasser innmatingen til nettet. Dette kan være en god mellomløsning, hvor man kan gi nettilknytning til et større volum, uten å utløse større nettinvesteringer.

Hvilke type kostnader må dekkes av kunden?

Det er nettkundene som dekker kostnadene ved å bygge og drifte nettet gjennom nettleien (tariffen). Statnett tarifferer transmisjonsnettet etter det til enhver tid gjeldende regelverk. 

Anleggsbidrag

I noen tilfeller utløser en eller flere kunder investeringer i nettet. Dette kan skje enten ved at de ber om nettilknytning, økt kapasitet eller bedre kvalitet enn det som følger av forskrift om leveringskvalitet i kraftsystemet. Fra 1. januar 2019 plikter alle nettselskap å fastsette og kreve anleggsbidrag for slike investeringer. Før denne datoen har nettselskapene i praksis ikke hatt anledning til å kreve anleggsbidrag i masket nett.  Denne kostnaden vil komme i tillegg til den ordinære tariffen.

Betaling for utredninger

Kundene må også dekke sin forholdsmessige andel av kostnadene for utredninger i regional- og transmisjonsnettet som påløper etter 1.januar 2019.

Hva er kriteriene for at en tilknytning er driftsmessig forsvarlig?

Statnett har plikt til å sikre en driftsmessig forsvarlig tilknytning av nytt eller økt forbruk og produksjon. Dersom tilknytning i eksisterende nett ikke er driftsmessig forsvarlig, utløses Statnetts utredning- og investeringsplikt. Kunden må vente med å knytte seg til nettet eller øke uttak/innmating til tilknytningen er driftsmessig forsvarlig.

Hva som er en driftsmessig forsvarlig tilknytning er ikke entydig definert i dagens regelverk. I Ot.prp. nr. 62 (2008-2009) fremkommer det at vurderingen av om en tilknytning er driftsmessig forsvarlig skal baseres på en teknisk faglig vurdering av nettet, og at virkningene av tilknytningen må være akseptable.

OED presiserer videre at nettselskapet har mulighet til å inngå en midlertidig avtale om nettilknytning med kunden i den perioden hvor det ikke er tilstrekkelig nettkapasitet, forutsatt at alternative tiltak kan gjøre tilknytningen driftsmessig forsvarlig. En slik avtale må imidlertid ikke "medføre problemer for eksisterende nettkunder eller for leveringskvaliteten og forsyningssikkerheten i kraftsystemet". Statnett mener uttalelsen gir føringer for hva som er akseptable virkninger og at dette også må gjelde ved permanent avtaler om nettilknytning.

Konkret forstår vi dette som at de forskriftsfestede kravene til spenningskvalitet og overføringsgrenser, gitt av henholdsvis "Forskrift om leveringskvalitet i kraftsystemet" (FoL §§3-2 til 3-10) og "Forskrift om systemansvaret i kraftsystemet" (FoS § 7), må overholdes. Vi mener denne fortolkningen også er i tråd med NVEs forståelse av driftsmessig forsvarlig, som beskrevet på deres nettsider

"Med driftsmessig forsvarlig menes at tilknytningen ikke går ut over leveringskvaliteten til eksisterende kunder. Det betyr at spenningsgrenser gitt av forskrift om leveringskvalitet, må opprettholdes i underliggende og tilgrensende nett. I tillegg skal ikke overføringsgrenser (strømgrenser) for komponenter i tilgrensende og overliggende nett overskrides."

I forarbeidene til FoL (2012) vurderer NVE at det er lite hensiktsmessig å stille krav til et tallfestet nivå på leveringspålitelighet. Dette fordi slike krav ikke gir en samfunnsøkonomisk rasjonell utvikling av kraftsystemet. Vi mener derfor at dette heller ikke er rimelig å tallfeste minimumskrav til leveringspålitelighet i vurderingen av driftsmessig forsvarlig. Statnett vil fra sak til sak vurdere om tilknytningen er til hinder for at vi kan opprettholde en akseptabel leveringspålitelighet for eksisterende kunder og kraftsystemet for øvrig.

På bakgrunn av dette har vi utledet følgende kriterier som må være oppfylt for at en tilknytning er driftsmessig forsvarlig:

  • En driftsmessig forsvarlig tilknytning forutsetter at vi ikke bryter forskriftsmessige krav til strøm- og spenningsgrenser.
  • En driftsmessig forsvarlig tilknytning forutsetter at eksisterende kunder fortsatt har en akseptabel leveringspålitelighet

Vurderingen av om en tilknytning er driftsmessig forsvarlig gjøres med bakgrunn i hvordan nettet ser ut og driftes på tilknytningstidspunktet.

Systemansvarliges virkemidler, slik som systemvern og spesialregulering, holdes prinsipielt sett utenfor vurderingen. I noen tilfeller kan imidlertid systemansvarliges virkemidler være et rimelig tiltak som gjør en tilknytning driftsmessig forsvarlig. Eksempelvis kan systemansvarlig i noen tilfeller sikre en driftsmessig forsvarlig tilknytning ved å dele opp nettet. I slike tilfeller kan netteier måtte akseptere at nettet driftes med noe lavere forsyningssikkerhet. Statnett som netteier må alltid avklare med systemansvarlig om virkemiddelbruken er akseptabel fra et driftsmessig perspektiv.