Utvikling av havvind i Norge

I den tilhørende pressemeldingen informeres det om at: "Regjeringa tek sikte på å utlyse ein konkurranse om minst tre prosjekt på opptil 500 MW på Utsira Nord rundt årsskiftet, så framt det ikkje kjem store endringar som følgje av høyringsinnspela. Tildelinga på Utsira Nord vil vere basert på kvalitative kriterier."

Vi har i perioden 2019-2021 fått henvendelser fra flere aktører om tilknytning av havvind fra Utsira Nord.

Under har vi listet opp relevant og oppdatert offentlig informasjon rundt nettkapasitet for tilknytning av havvind fra Utsira Nord til transmisjonsnettet på land:         

• Statnett har høsten 2021 gjennomført analyser av transmisjonsnettet på Haugalandet som viser at det er mulig å knytte til ca 1500 MW ny produksjon i området.
• Det er flere mulige tilknytningspunkt i området, og Statnett vil vurdere nærmere hvilke punkter som er mest egnet. Blant annet ble det i april 2020 konsesjonssøkt en ny transformatorstasjon i Gismarvik som vil være et aktuelt punkt.
• Det er flere behov som driver nettutviklingen på Haugalandet, og vi må se fornyelsesbehov og behov for økt kapasitet i sammenheng i et langsiktig perspektiv. Statnett følger utviklingen i regionen og har konsesjonssøkt en ny 420 kV kraftledning fra Blåfalli i Kvinnherad kommune til Gismarvik i Tysvær kommune, samt ny transformatorstasjon på Gismarvik.

Konkrete tiltak for realisering og tilknytning av 1 500 MW produksjon må vurderes i dialog med utbyggere av havvindprosjekter og samtidig hensynta andre behov i regionen på en helhetlig måte. Statnett vil, om nødvendig, gjøre nødvendige utredninger og vurdere tiltak for å sikre kapasitet for tilknytning til 1500 MW ny produksjon med havvind fra Utsira Nord. 

Fordi det er flere utviklere som melder interesse for vindkraft på Utsira Nord, registrerer vi at det samlede volumet overstiger det myndighetene har åpnet for. Statnett vil derfor behandle søknader om tilknytning i etterkant av myndighetenes tildeling. Da vil alle som har fått tildelt et område få behandlet sine søknader samlet. For å ikke foregripe myndighetenes tildelingsprosess, vil Statnett hverken behandle søknader eller sette aktører i kø nå. Henvendelser vil imidlertid bli registrert i vårt system.

Utredningskostnader og anleggsbidrag som kan tilbakeføres til aktuelle prosjekt som får anleggskonsesjon vil bli fakturert ansvarlige aktører etter gjeldende regelverk.

Det er flere forhold som skiller en tilknytning av havvind fra Utsira Nord og fra Sørlige Nordsjø II.

• Det skisserte volumet er ca. 3 000 MW i Sørlige Nordsjø II mot ca. 1 500 MW i Utsira Nord.
• Regjeringen har delt utviklingen av Sørlige Nordsjø II inn to faser. Første fase åpner for 1500 MW som skal tilknyttes Norge med en radial. 
• For andre fase vil regjeringa ta stilling til hvordan 1500 MW skal tilknyttes nettet etter at det er gjennomført en utreding av ulike nettløsninger for vindkraft til havs og hvilke effekter dette vil ha på kraftsystemet. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) skal gjennomføre utredningen i samarbeid med Statnett.
• Avstanden til land tilsier at tilknytning vil bli gjort via HVDC-forbindelser i Sørlige Nordsjø.
• Sørlige Nordsjø II ligger geografisk plassert slik at en tilknytning til andre land er aktuelt. En forbindelse som kobler sammen havvindproduksjon eller forbruk offshore med minst to ulike land kalles en hybridforbindelse. Hvis forbindelsen bygges som en hybridforbindelse kan ledig kapasitet benyttes til utveksling mellom markedene. Statnetts analyser viser at en hybrid nettløsning for å tilknytte produksjon i dette område er mer samfunnsøkonomisk lønnsomt enn en radiell tilknytning.
• Kraftsystemet på Sørlandet har mye større variasjon i kraftflyt og belastning enn i resten av landet. Dette skyldes mellomlandsforbindelsene og et større innslag av fleksibel produksjon. Det er også forventet en økning i forbruk de nærmeste årene ved etablering av blant annet store datasentre og industri. Statnett har igangsatt en utredning på Sørlandet for å se disse endringene i sammenheng.

Disse faktorene gjør at tilknytningspunkt for havvind fra Sørlige Nordsjø II må analyseres i et større perspektiv, og det må gjøres en helhetlig planlegging for å få en rasjonell nettutvikling. Tilknytning av havvind fra Sørlige Nordsjø II vil derfor ikke bli behandlet som ordinære tilknytningssaker der prosjektene ber om tilknytning til et spesifisert punkt i nettet. En helhetlig utvikling krever at prosjektene sees i sammenheng.

“I likhet med NVE mener Statnett at nettilknytning av produksjon i dette området fremstår mer gunstig nå enn i 2012. Haugalandet er et underskuddsområde med forbruksvekst. Området ligger også godt plassert i kraftsystemet, tett på det sterke nettet på Sørlandet og kabelforbindelsene til utlandet. Siden 2012 har gasskraftverket på Kårstø blitt lagt ned, samtidig som forbruket i området har økt. Det er også en rekke planer om økt industriforbruk i området. Statnett har meldt en ny 420 kV-ledning fra Blåfalli eller Sauda mot Gismarvik for å legge til rette for forbruksplanene. Økt produksjon i dette området vil uansett være positivt.”

Transmisjonsnettet i området som tilsvarer dagens NO2 prisområde generelt har god kapasitet til ny produksjon de fleste steder. Statnett har spenningsoppgradert og forsterket nettet i "vestre korridor" på Sørlandet de siste årene og er i ferd med å øke kapasiteten mot utlandet med 2800 MW i NordLink og NSL, som også går fra dette området. Men siden eventuelle vindkraftprosjekter i Sørlige Nordsjø trolig vil være store, kan det likevel gi betydelige systemtekniske konsekvenser. Dette må vurderes nærmere for det enkelte prosjekt, herunder konsekvensene for kapasiteten mot utlandet. Statnett ønsker å påpeke at direkte oppkobling av eventuelle vindkraftprosjekter til eksisterende utenlandsforbindelser og NordLink eller NSL, vil introdusere ny uønsket risiko. Dersom vindkraftprosjekter skal tilknyttes en utenlandsforbindelse, bør dette planlegges i design-fasen for forbindelsen.

Sørlige Nordsjø II ligger vesentlig lengre fra land enn de to andre områdene. Dette innebærer at tilknytning for store volum trolig må skje ved hjelp av likestrømsteknologi […]. Det vil trolig være aktuelt å knytte eventuelle vindparker i dette området til Norge, kontinentet og/eller UK. På visse vilkår kan dermed nettanlegget for tilknytning til land også bli en mellomlandsforbindelse. I lys av Statnetts generelle rolle når det gjelder mellomlandsforbindelser, er det naturlig at Statnett har en ansvarlig rolle når det gjelder nettanlegg for tilknytning av eventuelle vindparker i Sørlige Nordsjø II. Statnett mener også det vil være riktig at denne formen for nettutvikling skjer sammen med TSOer i eventuelle partnerland for å sikre en samfunnsøkonomisk rasjonell utvikling av helheten.