Det er stor aktivitet i hele landet – vi planlegger omfattende tiltak flere steder

Størrelsen på forbruksplanene varierer fra under 5 MW til over 500 MW, der de fleste er i størrelsesorden 50–500 MW. Til sammenligning er Norges største forbrukspunkt i dag en industri­kunde med last på 700 MW.

Tilknytning i Nord-Norge

I Nord-Norge er mesteparten av tilknytningssakene knyttet til elektrifisering av olje- og gassnæring, datasenter, batteri- og ammoniakkfabrikker. De største forbruksplanene er i Finnmark og Mo i Rana. Det er i dag begrenset kapasitet for tilknytning av mer forbruk i Finnmark, Lofoten, Harstad og Vesterålen, samt Mo i Rana.

Statnett planlegger omfattende tiltak i alle områder med begrenset kapasitet. Selv med planlagte tiltak, vil det være lite tilgjengelig kapasitet for tilknytning av mer forbruk i Finnmark uten nye, større tiltak eller mer lokal produksjon.

 

Tilknytning i Midt-Norge

De største tilknytningssakene i Midt-Norge er knyttet til elektrifisering av Haltenbanken, etablering av datasenter, og oppdrettsanlegg på land. I tillegg er det mange små tilknytningsforespørsler innen særlig elektrifisering av transport. Selv om vi har forsterket nettet i Midt-Norge de siste årene, er det liten kapasitet til ytterligere tilknytning av både produksjon og forbruk i mange av våre stasjoner.

Vi er også her i gang med å planlegge flere tiltak for å tilrettelegge for mer forbruk og produksjon.

 

Tilknytning på Vestlandet

Vestlandet er mesteparten av de kjente planene knyttet til elektrifisering av olje- og gassnæring og etablering av ny industri langs kysten utenfor Bergen og Haugalandet. Det er i dag lite tilgjengelig kapasitet for tilknytning av mer forbruk i områdene, og Statnett er i gang med å plan­legge omfattende tiltak for å møte behovene.

Tidligere Sogn og Fjordane skiller seg ut, ved at de fleste sakene gjelder tilknytning av småkraftverk. Transformeringskapasitet begrenser muligheten for mer tilknytning i flere områder, og Statnett planlegger å øke kapasiteten flere steder.

I Indre Sogn er det ikke kapasitet for tilknytning av mer produksjon enn de som har fått tildelt kapasitet, uten ytterligere tiltak.

 

Tilknytning på Sørlandet

Det er store forbruksplaner på Sørlandet, særlig langs kysten fra Rogaland til Vestfold og Tele­mark. Største del av tilknytningssakene er knyttet til etablering av ny industri som datasenter, batterifabrikker og hydrogenproduksjon. Vi ser også planer om økt forbruk hos allerede etablerte industriaktører og elektrifisering av olje- og gassnæringen utenfor kysten sørvest i regionen.

Stat­nett vurderer kapasitet til fremtidig forbruksøkning i sammenheng med mellomlandsforbindelsene inn til området og planene om havvind utenfor kysten. Vi har allerede satt i gang planlegging av lokale tiltak for å øke kapasiteten i eksisterende stasjoner, men også avklare om det blir behov for ledningstiltak.

Det er i dag tilgjengelig kapasitet for tilknytning av noe produksjon i stasjonene rundt de store byene langs kysten. Flere steder vil stasjonstiltak, som er utløst av forbruksplaner, også legge til rette for mer produksjon.

 

Tilknytning på Østlandet

Østlandet følger de øvrige områdene med mange forbruksplaner, og nesten ingen ny produksjon. Regionen er attraktiv for etablering av datasentre, batterifabrikker og annen større industri, med blant annet nærhet til store byer og kompetansemiljø samt Gardemoen flyplass. Nytt stort punktforbruk vil i hovedsak utløse investeringer for å øke transformeringskapasiteten og/eller bygge nye stasjoner, men summen av planene kan gi behov for større ledningstiltak både internt i og inn til området.

Statnett planlegger økt transformering flere steder for å legge til rette for tilknytning av nytt forbruk.

Når det gjelder produksjon, har vi tildelt en del kapasitet de senere årene, i hovedsak i Innlandet. Nå er det begrenset med transformeringskapasitet til ytterligere produksjon. Økt pro­duksjon i dette området bidrar også til overføringsbegrensninger inn mot Oslo. Statnett planlegger tiltak for å øke kapasiteten

For mer detaljert informasjon om nettutviklingsplaner, se Nettutviklingsplan 2021.