Spenningsoppgradering fra 300 til 420 kV innebærer at eksisterende ledninger og stasjoner bygges om, slik at kapasiteten i nettet økes uten at det blir behov for å ta i bruk mer areal til ledningstraseer.
Dagens 300 kV nett består av både gamle simplex ledninger primært bygget på 60-tallet og nyere duplex ledninger bygget på 70- og 80-tallet. Simplex ledninger har én line på hver av ledningens tre faser, mens duplex ledninger har to liner pr fase.
Duplex ledningene kan relativt enkelt oppgraderes til 420 kV ved at det installeres 3-4 nye isolatorskåler mellom ledningene og masten de henger i. Simplex ledningene, som er gamle og har liten kapasitet, spenningsoppgraderes som regel ved at det bygges en ny ledning parallelt med eksisterende ledning som deretter rives. Dermed anvendes eksisterende trasé i størst mulig grad og inngrepet får små miljøkonsekvenser. På enkelte strekninger er det nødvendig å velge nye traseer, der det ikke er plass til å bygge ved siden av eksisterende trasé eller der det kan gi positive konsekvenser for lokalmiljøet.
I tillegg til ledningene vil spenningsoppgradering også innbære ombygging av stasjonene de er tilknyttet. Dette vil primært skje ved at det bygges et stasjonsanlegg for 420 kV i tilknytning til eksisterende 300 kV.
En slik oppgradering legger til rette for:
- Sikker drift av nettet på Sør-Vestlandet.
- Ny fornybar kraftproduksjon på Sør- og Vestlandet.
- Full utnyttelse av kapasiteten på eksisterende og nye utenlandsforbindelser.
- Fleksibilitet for fremtidig utvikling og økt overføringskapasitet i bestående traseer.
Erfaringer de siste årene har vist en mer anstrengt drift på Sør-Vestlandet en tidligere antatt. Produksjonen er tidvis svært skjevt fordelt, med resultat at ledningene i Vestre korridor blir høyt belastet. For å opprettholde driftsikkerheten er Statnett nødt til å øke kapasiteten i Vestre korridor.
Vestlandet og Sør-Vestlandet har, i følge Statnett, blant Europas beste fornybarressurser i form av vind og småkraft. Det foreligger utbyggingsplaner i størrelsesorden 10-15 TWh. Mange av disse er lønnsomme per i dag, og el-sertifikatordningen som trådte i kraft 1. januar 2012 vil øke lønnsomheten for disse. Økt kapasitet i Vestre korridor vil legge til rette for utbygging av vind- og småkraft prosjektene, med den lokale verdiskapningen disse medfører.
En oppgradering av Vestre korridor er en forutsetting for ytterligere kabelforbindelser fra Sør-Norge. Statnett planlegger nye utenlandskabler fra Sør-Vestlandet i henholdsvis 2018 og 2021. Store deler av Vestre korridor må være oppgradert før første kabel kommer i drift.
Spenningsoppgradering bidrar også til lavere nettap. Spenningsoppgradering er derfor en god løsning sett fra et miljøperspektiv.
Vestre korridor vil oppgraderes trinnvis i årene fremover, hvor de mest kritiske ledningene oppgraderes først.
Trinn 1
I trinn 1 vil det bli etablert en sammenhengende 420kV forbindelse mellom Kristiansand og Sauda. Dette betyr spenningsoppgradering av ledningene og tilhørende stasjoner for strekningene:
- Kristiansand-FedaFeda-TonstadTonstad(Ertsmyra)-LyseLyse-SaurdalSaurdal-Sauda (allerede klargjort for 420kV)
- I tillegg vil det være behov for å oppgradere ledningene Lyse-Duge, Tonstad-Solhom og Solhom-Arendal, men disse vil inntil videre fortsette å driftes på 300kV.
Trinn 2
I trinn 2 vil ledningen fra Lyse-Førre-Hylen-Sauda bli oppgradert. Dette er en simplex ledning. Etter oppgraderingen vil ledningen inntil videre driftes på 300kV.
Trinn 3
I trinn 3 spenningsheves forbindelsen mellom Tonstad(Ertsmyra)-Solhom og Solhom-Arendal fra 300kV til 420kV. Da ledningene allerede er bygget for drift på 420kV gjøres dette kun ved at Solhom stasjon oppgraderes.
Mange som bor i nærheten av kraftledninger er urolige for det elektromagnetiske feltet, og mulige helsevirkninger. Flere tiår med forskning på elektromagnetiske felt har gitt sprikende resultater. Selv om nyere vitenskap kan tyde på at virkningene er beskjedne, antyder den også at det kan være en svak sammenheng mellom nærhet til kraftledninger og enkelte typer helseforstyrrelser. En slik helsevirkning kan være svak økning i leukemi hos barn som bor nær kraftledninger.
Befolkningsstudier er usikre, men for å være føre var er dette bakgrunnen for at Norge ved Statens Strålevern har innført et utredningsnivå på 0,4 mikrotesla for nybygg og nye høyspentanlegg.
Statnett følger varsomhetsstrategien som Statens Strålevern har lagt til grunn. For nye kraftledninger og ved ombygging av eksisterende kraftledninger, vil vi at magnetfeltet ikke skal overskride utredningsgrensen på 0,4 mikrotesla. Forskning har ikke påvist noen sammenheng mellom eksponering for magnetfelt og helsepåvirkning for nivåer under denne utredningsgrensen.
Statnett sørger for å være kontinuerlig oppdatert på forskning om eventuelle helsevirkninger av elektromagnetiske felt fra høyspentledninger.
Primært vil eksisterende 300kV ledning rives når den nye 420kV ledningen er på drift. I noen tilfeller vil det av driftsmessige hensyn måtte gjøres ytterligere forsterkninger i nærliggende nett før 300kV ledningen kan rives. Dette kan medføre et forsinket tidspunkt for riving.
Når ledningen og mastene er fjernet vil naturen ta traseen tilbake avhengig av tilveksthastighet. Man kan også plante inn trær for å få en raskere reetablering i den gamle ryddegaten.
Ved spenningsoppgradering av duplex ledninger gjøres det kun mindre modifikasjoner av den eksisterende ledningen.
Statnett er opptatt av å få inn synspunkter fra lokalmiljøet, og ønsker at utbygginger skal skje så skånsomt som mulig i forhold til natur, miljø og friluftsinteresser.
Statnett er i kontinuerlig dialog med offentlige myndigheter, lokalpolitikere og grunneiere. Grunneiere får tilsendt informasjon om prosjektet direkte fra Statnett.
NVE vil legge konsesjonssøknadene ut til offentlig høring. Etter høringsperioden vil NVE vurdere om det er nødvendig med å be om tilleggsutredninger før det kan fattes vedtak.
Alle berørte parter har anledning til å påklage NVEs vedtak til Olje- og energidepartementet (OED). En avgjørelse i OED er endelig.
I de tilfeller det vil være behov for utvidede rettigheter vil Statnett ta kontakt med den enkelte grunneier for å inngå avtale om dette. Statnett ønsker fortrinnsvis å inngå minnelige avtaler med grunneiere og rettighetshavere, men søker likevel om ekspropriasjon og forhåndstiltredelse i tilfelle det ikke skulle bli mulig å oppnå enighet. Berørte grunn- og rettighetshavere får erstatning ut fra endringer i bruksverdien på arealet som brukes. For enkelte eiendommer kan ledningen også medføre nærføringsulemper som gir grunnlag for erstatning.
Beregne bruksverdi
Erstatningen skal i utgangspunktet tilsvare det varige økonomiske tapet som eiendommen påføres av tiltakshaver. Som oftest benyttes en bruksverdiberegning for å finne dette tapet, ettersom denne normalt gir grunneieren den høyeste erstatningen i lys av den type inngrep som er vanlig i kraftledningssaker (jf. ekspropriasjonserstatningsloven § 6).
Ekspropriasjon av grunn eller rettigheter til en kraftledningstrasé er ikke tidsavgrenset og erstatningen skal derfor alltid foreligge som en engangserstatning. jf. oreigningslovens § 22.
Forhold som det tilbys erstatning for kan deles i to hovedkategorier:
- Verditap på klausulert/ervervet areal, for eksempel grunn- og venteverdi i skog
- Ulemper for resteiendom. For eksempel forringet utsikt, støy, redusert tomteutnyttelse, vanskeliggjort skogsdrift, arronderingsulemper for jord- og skogbruk etc.
Sistnevnte kategori kan like gjerne gjelde eiendommer som ikke er direkte berørt av klausuleringsbeltet. Statnett gjør en skjønnsmessig vurdering av hvilke eiendommer dette gjelder.
Minnelige avtaler
I forbindelse med minnelige avtaler forenkles ofte erstatningsberegningene i forhold til en detaljert bruksverdikalkyle som er vanlig i skjønn. Erstatningssummene er imidlertid fundamentert på bruksverdiprinsipper og gjenspeiler profilen på disse.