Statnett og Svenska Kraftnät har i fellesskap besluttet å avslutte Sydvestlinken-prosjektet. Årsaken er vesentlig lavere nytteverdier. Prosjektet har dermed vist seg samfunnsøkonomisk ulønnsomt.
- Statnett skal sørge for en samfunnsmessig rasjonell utvikling av kraftsystemet, herunder utvikle samfunnsøkonomisk lønnsomme prosjekter. De totale nytteverdiene av tiltaket må altså overstige kostnadene. Det er ikke lenger tilfelle med Sydvestlinkens vestre gren. Forutsetningene om nytten og kostnader som lå til grunn ved beslutningen i 2009 er ikke lenger gyldige. Statnett og Svenska Kraftnät har derfor besluttet ikke å gjennomføre prosjektet, sier konserndirektør Gunnar G. Løvås i Statnett.
Prosjektet er ikke samfunnsøkonomisk lønnsomt verken for Sverige eller Norge. Dette gjelder Sydvestlinkens vestre gren, som går mellom Tveiten ved Tønsberg og Jönköping i Sverige.
Årsakene til den reduserte nytten er hovedsakelig forventning om stort kraftoverskudd i hele Norden, et sterkere nett internt både i Norge og Sverige, samt økt utvekslingskapasitet mellom Norden og kontinentet. Dette gir små prisforskjeller mellom Øst-Norge og Sør-Sverige, og nytten av å øke overføringskapasiteten mellom de to områdene blir derfor lavere enn tidligere forutsatt.
Lønnsomhet viktig
- Statnett skal drive samfunnsøkonomisk lønnsomt. Vi må sikre strømforsyningen og legge til rette for verdiskaping, samtidig som vi er kostnadseffektive. Sydvestlinkens vestre gren er ikke lenger samfunnsøkonomisk lønnsom.
- Vi har i flere tiår samarbeidet godt med våre svenske kollegaer og ønsker å videreutvikle dette samarbeidet i årene som kommer, avslutter Løvås.
Kontaktpersoner:
Konserndirektør Gunnar G. Løvås i Statnett. Mobilnr. 913 40 699.
Kommunikasjonssjef Nina Y. Kviberg i Statnett. Mobilnr. 990 37 330.
Statnett vil utføre inspeksjon og kartlegging av sjøkablene over Drøbaksundet i perioden rundt 10.-24. november.
I dag går det to sjøkabelforbindelser over sundet, Filtvedt-Brenntangen og Solberg-Brenntangen. Som et ledd i utviklingen av sentralnettet ønskes disse forbindelsene skiftet ut. Begge forbindelsene er gamle. I tillegg har den ene for liten overføringskapasitet. Søknad om konsesjon til å fornye eksisterende kabler i Drøbaksundet ligger nå til behandling hos NVE.
Arbeidet vil bli utført av surveyfartøyet RV "Franklin" som har kjennetegn OZ2102. Det vil bli benyttet ulike typer undervannsutstyr inkl. fjernstyrt undervannsfarkost (ROV). Arbeidet blir utført av Marin Mätteknik AB (MMT) fra Gøteborg. Informasjonen som fremkommer gjennom kartlegging vil bli benyttet i det videre planleggingsarbeidet i utviklingen av sentralnettet.
Fartøy som trafikkerer området i den aktuelle tidsperioden bes om å vise aktsomhet/ hensyn og holde en avstand på min. 300 m til RV "Franklin".
Spørsmål kan rettes til kommunikasjonssjef Nina Kviberg på tlf. 990 37 330 eller delprosjektleder Leif Espen Middelthon Kiær.
Anslaget for hva Statnett skal investere i sentralnettet den kommende tiårsperioden har økt fra fjorårets estimat på 40-50 milliarder til et oppdatert anslag på 50-70 milliarder kroner. Samtidig har rammevilkårene for nettutvikling blitt mer konkrete siden i fjor. Den oppdaterte planen legger til rette for samfunnsmålene om økt kraftproduksjon, forbruksutvikling og likere priser.
Statnett står overfor det største nettinvesteringsløftet på lenge. Neste generasjon sentralnett vil sikre strømforsyningen, legge til rette for næringsutvikling og økonomisk vekst og redusere klimagassutslippene.
- Investeringsplanen for 2012 inneholder viktige justeringer siden fjorårets plan, men den bekrefter samtidig at de ønskede samfunnsgevinstene av neste generasjon sentralnett vil bli realisert, sier konserndirektør Gunnar G. Løvås i Statnett. – Planen vår legger til rette for mer fornybar produksjon, elektrifisering og økende forbruk, likere priser over tid og mellom landsdeler og økt utveksling av kraft med utlandet.
Oppdatert investeringsplan 2012 ble fremlagt på en pressekonferanse hos Statnett i dag. Se opptak fra pressekonferansen her.
I investeringsplanen for 2012 som ble lagt frem i dag, fremgår det at totalestimatet for hva Statnett skal investere i sentralnettet den kommende tiårsperioden har økt fra fjorårets anslag på 40-50 milliarder til et oppdatert anslag på 50-70 milliarder kroner. - Årsakene er økt prosjektvolum, både ved at nye prosjekter er tatt inn og at eksisterende prosjekter har økt i omfang, samt at vi har lagt til grunn økte enhetskostnader i viktige leverandørmarkeder, forklarer Løvås. Dessuten er det lagt inn økende usikkerhet i estimatene i form av større spredning i beregnede kostnadsintervall.
83 prosent av investeringsporteføljen er prosjekter som ennå befinner seg i planfasen og som ikke er vedtatt utbygget. Nesten hele økningen i beregnede kostnader knytter seg til denne prosjektkategorien.
Vi er i gang
Felles for de vedtatte prosjektene i nettutviklingsplanen fra 2011 er at de i all hovedsak følger tidsplan og vedtatte budsjettrammer. Både Varangerbotn–Skogfoss, Ørskog–Sogndal, Sima–Samnanger og den fjerde kabelen til Danmark følger planene fra Nettutviklingsplanen 2011. Flere større prosjekter vil bli fullført i løpet av de nærmeste årene. – Vi har pågående nybyggingsarbeid på en samlet strekning på om lag 500 km, og forventer at dette minst dobles i løpet av kommende år. Våre planer dekker hele landet fra Nordkapp til Lindesnes, uttaler Gunnar G. Løvås.
Planen om å etablere neste generasjon sentralnett ligger fast. - Behovet for en styrking av samfunnets viktigste infrastruktur har blitt ytterligere bekreftet i 2012. Vi vil utvikle fremtidens nett videre i tråd med samfunnets fremtidige behov for overføringskapasitet, sier Løvås.
Kritiske begrensninger
Flere kritiske begrensninger har blitt avdekket det siste året. Disse er blant annet knyttet til kapasiteten og kompetansen i leverandørindustrien, tid til tillatelsesprosesser, ressurstilgangen internt, samt fysiske begrensninger som tilgjengelige utkoblingsvinduer og helikoptertjenester. Det er dessuten kostnadsdrivende å styre mange prosjekter med fremdrift som hovedprioritet. Hensynet til rasjonell gjennomføring av prosjektporteføljen tilsier at noen aktiviteter skyves mot siste del av tiårsperioden 2018-2022.
Faktorer som påvirker kostnadsnivået:
- Prosjektets omfang og utforming endres underveis, både som følge av konsesjonskrav og fordi prosjektutviklingen avdekker nye behov
- Økning i enhetskostnader grunnet press i leverandørmarkedet
- Utvikling av råvarepriser
- Begrensede vinduer for utkobling kan påvirke kostnadsnivået
Faktorer som påvirker tidsplanen:
- Tidspunkt for endelige myndighetstillatelser er usikker. Frem til slutten av 2013 forventes endelige konsesjoner før Østre korridor, Ofoten-Balsfjord-Hammerfest, prosjektene i Midt-Norge for tilknytning av vindkraft og deler av Vestre korridor. Hvis disse ikke foreligger, vil det påvirke prosjektenes tidsplaner.
- Omfattende utkoblingsbehov grunnet stor utbyggingsaktivitet er krevende for driften. Hendelser i driften er en betydelig risikofaktor. Det kan bli nødvendig å utsette planlagte utkoblinger av hensyn til driftssikkerheten, noe som kan skape forsinkelser i prosjekter.
- Usikkerhet om og når vind- og småkraftutbyggere fatter investeringsbeslutning.
- Forhandlinger med motparter på mellomlandsforbindelsene kan ta lengre tid enn planlagt.
Presentasjon av oppdatert investeringsplan 27.09.12
Statnett har sendt følgende orientering til NVE om den oppdaterte investeringsplanen
Statnett har mottatt utredningsprogram for SydVestlinken. Utredningsprogrammet beskriver hvilken informasjon som skal være med i konsekvensutredningen til prosjektet. Konsekvensutredningen blir sendt på høring sammen med konsesjonssøknaden. Statnett planlegger å ha klar konsesjonssøknad og konsekvensutredning i 2013.
Last ned Utredningsprogram
Last ned Bakgrunn for utredningsprogram
Høringsfrist for meldingen om norsk side av SydVestlinken er 9. januar, og høringsuttalelsene sendes NVE.
Statnett utgir hvert år en Nettutviklingsplan for nærmeste 10-årsperiode. I fjorårets plan var ferdigstillelse av SydVestlinken satt noe tidligere enn det som er estimert i årets plan. Estimert ferdigstillelse slik den er beskrevet i årets Nettutviklingsplan, legger til grunn den konsesjonsprosessen som nå pågår med de frister og planer for fremdrift som er presentert av NVE og Statnett i ulike møter denne høsten. Tidsjusteringen er altså i forhold til fjorårets plan, ikke i forhold til pågående prosess.
Høringsfristen og den fremdriften som har blitt presentert på høstens møter er altså det som gjelder.
Åpne kontordager er et tilbud til beboere nær prosjektet, grunneiere eller andre interesserte som ønsker å få mer informasjon og ønsker å påvirke planene. Kontordagene er åpne for alle, uavhengig av bostedskommune.
- Onsdag 16. november kl.12-15 og kl.17-20 i Kommunestyresalen i Råde
- Mandag 21. november kl.12-15 og kl.17-20 på Quality hotell i Tønsberg
- Onsdag 23. november kl.12-15 og kl.17-20 på Rica Saga hotell i Sarpsborg
- Mandag 28. november kl.12-15 og kl.17-20 hos Miranda i Rakkestad
- Torsdag 1. desember kl.12-15 og kl.17-20 på Fayegården i Halden
Møt opp når som helst innenfor de fastsatte tidsrommene. Vel møtt!
NVE vil i forbindelse med høringen av meldingen holde følgende offentlige møter:
- Mandag 31. oktober kl. 19.00 på Quality Hotel Tønsberg
- Tirsdag 1. november kl. 19.00 på Evje Golfpark, Rygge
- Mandag 7. november kl 19.00 i Tune administrasjonsbygg i Sarpsborg
- Onsdag 9. november kl 19.00 hos Miranda i Rakkestad
- Mandag 14. november kl 19.00 i Kommunestyresalen i Halden rådhus
Statnett vil delta på møtene for å redegjøre for planene så langt.
Les mer om høringsprosessen hos NVE.
Last ned Statnett sin presentasjon på folkemøtene.
Den planlagte kraftforbindelse mellom Sør-Norge og Sør-Sverige legger til rette for utbygging og bruk av klimavennlig energi, best mulig utnyttelse av kraftressursene, utjevning av strømprisene og sikrere strømforsyning i begge land.
I dag sender Statnett melding til Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) om den norske delen av prosjektet. Meldingen inneholder ulike alternativer som planlegges for videre utredninger. Statnett mener at løsninger som består av både luftledninger, jord- og sjøkabler kan være aktuelle løsninger å arbeide videre med, og ber nå om innspill på planene.
Melding og kart:
Meldingen, meldingskartet og de 4 alternativene finner dere under dokumentoversikten på prosjektsidene.
- Vi er nå i en svært tidlig fase av planleggingen, og i startgropen for det vi håper blir en god dialog mellom oss og dem som bor i de områdene en slik ny forbindelse kan komme. Vi har skissert noen alternative løsninger, og ønsker tilbakemeldinger på disse, gjerne med forslag til forbedringer og ikke minst innspill til hvilke tema som bør utredes nærmere innen vi søker konsesjon, sier direktør Elisabeth Vike Vardheim i Statnett.
Statnett har vært i kontakt med berørte fylker og kommuner, og vil fortsette å lytte til, og vurdere, alle innspill. NVE vil invitere til folkemøter i den kommende høringsprosessen og Statnett vil holde åpne kontordager.
Investeringskostnadene for SydVestlinken på norsk side er foreløpig estimert til en størrelsesorden på 2 - 4 milliarder norske kroner, og blir mellom 60 og 110 kilometer lang, avhengig av hvilken trase som til slutt blir valgt. Dagens planer for forbindelsen er å starte på Tveiten transformatorstasjon utenfor Tønsberg i Vestfold, over Oslofjorden, og til svenskegrensen. Hovedløsningen på norsk side er luftledning.
SydVestlinken legger til rette for økt produksjon av fornybar kraft i Norge og Sverige, noe som blant annet er ventet som resultat av ordningen med norsk-svensk sertifikatmarked. Grønne sertifikater er en markedsbasert støtteordning der produsenter av ny fornybar energi får utstedt et sertifikat per enhet produsert elektrisitet.
- Ledningene går allerede i dag periodevis fulle, og for å fjerne disse flaskehalsene, må vi øke overføringskapasiteten. I tillegg vil en slik styrking av ledningsnettet gjøre forsyningen av strøm enda sikrere, både når det oppstår feil i ledningsnettet og i tørre og kalde år, sier Vardheim, og legger til: - Likestrømsteknologi er valgt for forbindelsen fordi den i de aktuelle nettområdene er forventet å gi større nytte for kraftsystemet enn om forbindelsen skulle bli bygget med vekselstrømsteknologi. Blant annet oppnår vi større total overføringskapasitet i nettet og en bedre og raskere styring av effektflyt.
SydVestlinken vil kreve tre års byggetid etter at konsesjon er gitt og antas derfor tidligst å kunne idriftssettes i 2018 - 2020, forutsatt at endelig konsesjonsvedtak gis i 2015 - 2017. Statnett og Svenska Kraftnät er systemansvarlige selskap for denne forbindelsen.
For mer informasjon:
Kommunikasjonssjef Irene Meldal, 97 50 14 53, irene.meldal@statnett.no
Prosjektleder Ole Johan Hjemås, 95 88 12 47, ole.hjemas@statnett.no
Svenska kraftnät har for tiden såkalt ”samråd” med grunneiere og andre berørte av planene for den norsk-svenske overføringsforbindelsen SydVestlinken. På norsk side har det i vinter vært holdt en rekke møter med mulig berørte kommuner, fylkeskommuner og andre myndigheter for å innehente planunderlag og annen informasjon for planlegging av mulige traséer.
På svensk side beskrives ulike alternative traséer som ender i i alt fem ulike alternative punkter på riksgrensen mellom landene. Det er ikke avklart hvilke av disse som er mest aktuelle, eller hvordan eventuelle traséer skal gå på norsk side. Det forventer vi å ha mer klart i løpet av våren, slik at vi kan beskrive ulike alternativer i en melding til sommeren – bl.a. på bakgrunn av den informasjonen vi nå innhenter fra kommunene.
En melding er en tidlig beskrivelse av oppstart av planarbeid. Her skisseres alternative traséer, og det foreslås hvilke konsekvenser som bør utredes nærmere. Statnett sender meldingen til NVE, som så sender den til offentlig høring og arrangerer informasjonsmøter som er åpne for alle.
Bl.a. på bakgrunn av høringsuttalelsene bestemmer myndighetene hvilke konsekvenser som skal utredes. Statnett sørger så for at dette blir utredet, og vil –bl.a. på bakgrunn av konsekvensutredningene og innkomne høringsuttalelser, utarbeide en konsesjonssøknad som beskriver en eller flere konkrete, alternative løsninger. Søknad med konsekvensutredning sendes så på offentlig høring. Vi forventer at konsesjonssøknaden er klar til å sendes på høring sommeren 2012.