Norge og Sverige har under normale forhold en sikker strømforsyning, men økende andel uregulerbar kraft i det nordiske og europeiske kraftsystemet, som vind-, små - og solkraft, forutsetter mer og sterkere forbindelser mellom landene. Det vil gi sikrere strømsforsyning. SydVestlinken legger til rette for den planlagte innføringen av et svensk-norsk sertifikatmarked[1] som vil føre til økt produksjon av fornybar kraft. Ledningene går periodevis fulle, og for å fjerne disse flaskehalsene må vi øke overføringskapasiteten.
Målet med en ny kraftforbindelse mellom Norge og Sverige er
- Tilrettelegging for fornybar energi
- Færre ”flaskehalser” i kraftmarkedet
- Bedre forsyningssikkerhet
- Utjevning av strømprisene
Grønne sertifikater er en markedsbasert støtteordning der produsenter av ny fornybar energi får utstedt et sertifikat per enhet produsert elektrisitet.
Forbindelsen er foreløpig planlagt å gå fra Tveiten transformatorstasjon ved Tønsberg, over Oslofjorden og til svenskegrensen. Vi vurderer ulike trasé- og løsningsalternativer, og har ikke bestemt en nøyaktig rute ennå.
Forbindelsen vil bli ca. 60-110 km på norsk side
Investeringskostnadene er foreløpig estimert til en størrelsesorden på 2 - 4 milliarder norske kroner.
Det er viktig for oss å understreke at vi ønsker innspill fra alle berørte parter. Allerede før melding har Statnett justert flere av alternativene til traseen, og vi vil fortsette å lytte til alle lokale innspill. Meldingen vi nå sender til Norges Vassdrags- og energidirektorat (NVE) forteller om hvilke løsninger vi ser for oss, og som bør utredes videre. Når NVE sender meldingen ut på høring vil alle som blir berørt bli invitert til å gi innspill, for eksempel gjennom folkemøter og åpne kontordager i kommunene. Vi har allerede møtt berørte kommuner, fylkeskommuner og andre myndigheter og berørte parter. På bakgrunn av dette blir det utarbeidet konsekvensutredninger og konsesjonssøknad som skal på ny høring.
De meldte alternativene er de som Statnett ut fra foreliggende informasjon har vurdert som hensiktsmessige å utrede videre. Bare ett alternativ skal bygges. Innspill til meldingen eller andre vurderinger kan medføre at alternativer som er vurdert, men ikke meldt, likevel inngår i det videre utredningsarbeidet. På samme måte kan meldte alternativer utgå fra det videre utredningsarbeidet. Videre prosess kan også medføre at det dukker opp nye løsninger som foreløpig ikke er vurdert. Derfor er det viktig å gi de synspunkter og innspill du har til saken.
Vi tar sikte på at forbindelsen skal stå ferdig tidligst i 2018-2020, forutsatt at vi får innvilget konsesjon i 2015-2017
Dette prosjektet vil inngå i sentralnettet, og på lik linje med (alle) andre prosjekter i Statnett, blir betalingen et spleiselag mellom alle brukerne av nettet.
Meldingen vi nå sender til Norges Vassdrags- og energidirektorat (NVE) forteller om hvilke løsninger vi ser for oss, og som bør utredes videre. Når NVE sender meldingen ut på høring vil alle som blir berørt bli invitert til å gi innspill, for eksempel gjennom folkemøter og åpne kontordager i kommunene. På bakgrunn av dette blir det utarbeidet konsekvensutredninger og konsesjonssøknad som skal på ny høring.
Etter høring av meldingen og etter at NVE har fastsatt utredningsprogrammet, vil det bli utarbeidet konsesjonssøknad i henhold til bestemmelsene i energiloven. Det blir normalt søkt om ekspropriasjonstillatelse (rett til å ta i bruk eller kjøpe et areal selv om grunneier eller rettighetshaver ikke er enig) etter oreigningsloven samtidig med søknad om konsesjon. Det vil også bli utarbeidet konsekvensutredning i henhold til fastsatt utredningsprogram og bestemmelsene i energiloven og plan- og bygningsloven. Fra slutten av 2012 til begynnelsen av 2014 vil dette arbeidet sannsynligvis pågå.
Søknaden vil være vesentlig mer omfattende enn meldingen, og inneholde mer detaljerte beskrivelser av virkninger belyst gjennom uavhengige konsekvensutredninger. Søknaden vil også inneholde en foreløpig transportplan. Etter gjennomført høring av søknaden vil NVE vurdere om saken er tilstrekkelig opplyst til å kunne fatte vedtak. I større prosjekter er det ikke uvanlig at NVE ber om tilleggsutredninger før saken tas opp til sluttbehandling.
Et konsesjons- og ekspropriasjonsvedtak fra NVE vil bli sendt til alle berørte parter med anledning til å klage på vedtaket. Eventuelle klager blir behandlet av Olje- og energidepartementet (OED) som fatter endelig vedtak i saken.
Etter endelig vedtak vil Statnett ta stilling til om og når ledningen skal bygges, basert på oppdaterte vurderinger på dette tidspunktet. Etter endelig vedtak vil Statnett også utarbeide en miljøplan og en mer detaljert transportplan som må godkjennes av NVE før anleggsstart.
Ja. Statnett tar sikte på å inngå slike avtaler med grunneiere og huseiere, men søker også om ekspropriasjon i tilfelle det blir nødvendig. Dette arbeidet vil først begynne når endelig trasé er avklart, ledningen er godkjent av myndighetene og Statnetts styre har besluttet at arbeidene skal i gangsettes. Erstatningen skal i utgangspunktet stå til det varige økonomiske tapet som eiendommen blir påført når vi begynner å bygge der.
Statnett tar sikte på å inngå minnelige avtaler med alle grunneiere og rettighetshavere, men søker likevel om ekspropriasjon og forhåndstiltredelse i tilfelle det ikke skulle bli mulig å oppnå enighet. Arbeidet med grunnerverv vil som oftest først påbegynnes når endelig trasé er avklart, ledningen er godkjent av myndighetene og Statnetts styre har besluttet at arbeidene skal igangsettes.
Erstatningen skal i utgangspunktet tilsvare det varige økonomiske tap som eiendommen påføres av tiltakshaver. Som oftest benyttes en bruksverdiberegning for å finne dette tapet, ettersom denne normalt gir grunneieren den høyeste erstatningen i lys av den type inngrep som er vanlig i kraftledningssaker. jfr. Ekspropriasjonserstatningslovens § 6.
Ekspropriasjon av grunn eller rettigheter til en kraftledningstrasé er ikke tidsavgrenset og erstatningen skal derfor alltid foreligge som en engangserstatning. jfr. Oreigningslovens § 22.
Forhold som det tilbys erstatning for kan deles i to hovedkategorier:
- Verditap på klausulert/ervervet areal, for eksempel grunn- og venteverdi i skog
- Ulemper for resteiendom. For eksempel forringet utsikt, støy, redusert tomteutnyttelse, vanskeliggjort skogsdrift, arronderingsulemper for jord- og skogbruk etc.
Sistnevnte kategori kan like gjerne gjelde eiendommer som ikke er direkte berørt av klausuleringsbeltet. Statnett gjør en skjønnsmessig vurdering av hvilke eiendommer dette gjelder.
I forbindelse med minnelige avtaler forenkles ofte erstatningsberegningene i forhold til en detaljert bruksverdikalkyle som er vanlig i skjønn. Erstatningssummene er imidlertid fundamentert på bruksverdiprinsipper og gjenspeiler profilen på disse.
Linjen vil blant annet bidra til bedre klimaløsninger i Norge og Sverige, bedre utnyttelse av kraftressursene, utjevning av strømprisene og en sikrere strømforsyning, som alle drar nytte av.
For at vi skal få konsesjon til å bygge ledningen må myndighetene være trygge på at de totale nyttevirkningene av tiltaket skal overstige ulempene, selv om ikke alle virkningene er økonomisk målbare.
Statnett vurderer at SydVestlinken vil gi god nytte (ut i fra de fire målene vi begrunner hvorfor forbindelsen ønskes bygget), men konsesjonsprosessen vil avdekke dette nærmere. Innen vi kan bygge må vi ha myndighetenes tillatelse, og de vil velge det alternativet som er den beste økonomiske, teknologiske og miljømessige løsningen. Vårt mål er at utbygginger skal skje så skånsomt som mulig i forhold til natur, miljø og samfunnsinteresser.
Denne planlagte forbindelsen er en likestrømsforbindelse. Likestrømsteknologi er valgt for forbindelsen fordi den i de aktuelle nettområdene er forventet å gi større nytte for kraftsystemet enn om forbindelsen skulle bli bygget med vekselstrømsteknologi, blant annet oppnås større total overføringskapasitet i nettet og en bedre og raskere styring av effektflyt.
Ja, vi mener at en etablering av SydVestlinken med likestrømsteknologi sammen med eksisterende vekselstrømsnett vil gi økt verdi i form av en større total overføringskapasitet i nettet. Forbindelsen vil kunne bedre utnyttelse av energiressursene, skape mer velfungerende markeder ved at flere kan delta i markeder for kraft- og spenningsstøtte som er nødvendig for sikker levering av strøm, og gi økte handelsmuligheter.
Styring av kraft både mellom Norge og Sverige, og mellom sentrale nettområder i Norge kan tidvis være utfordrende. Mer utbygging av fornybar og uregulerbar kraft med dårlig fleksibilitet og økt kraftutveksling med utlandet, fører til at utfordringen kan bli større. Dette gir et økende behov for bedre og raskere styring av kraftflyt og spenningsforhold i Norden. Etablering av SydVestlinken mener vi fører til økte handelsmuligheter mellom landene, og den vil gi flere muligheter knyttet til utnyttelse av, og støtte til, tilkoblet nett.
Hovedløsningen på norsk side er luftledning. I våre dialogmøter er det allerede fra flere hold ytret ønske om å utvide bruken av sjøkabel i retning Sverige. Med utgangspunkt i geografien i området, at det uansett må benyttes sjøkabel for kryssingen av Oslofjorden og retning mot endepunktet i Sverige, er dette et naturlig tema for videre utredning, for å få et best mulig beslutningsgrunnlag om hvilke løsning som skal konsesjonssøkes.
I motsetning til vekselstrøm har ikke likestrøm tilsvarende tekniske begrensninger i forhold til mulig kabellengde. Ulempen er primært knyttet til kostnadsøkning for hele forbindelsen fra Tveiten til Trollhättan. Kostnadsforskjellen mellom luftledningsalternativene og kabelalternativene kan bli betydelige, men kanskje noe mindre i dette prosjektet, hovedsakelig fordi omformingen til likestrøm skjer uavhengig av om det velges luftledning eller kabel. Den mest åpenbare fordelen med løsningen er en antakelse om mindre miljøvirkninger totalt sett.
I den forberedende fasen vi går inn i nå ønsker vi å få utredet ulike alternativer og muligheter. Nå skal alternativene utredes nærmere, nettopp for å finne ut av hvilket som totalt sett er den beste løsningen. Derfor er det spesielt viktig med innspill fra berørte parter i tiden fremover. Grundig forarbeid og et skånsomt installasjons- og vedlikeholdsprogram må uansett på plass for å begrense konsekvensene for Ytre Hvaler nasjonalpark mest mulig, om denne løsningen skal kunne gjennomføres.