Storheia - Trollheim

Anslaget for hva Statnett skal investere i sentralnettet den kommende tiårsperioden har økt fra fjorårets estimat på 40-50 milliarder til et oppdatert anslag på 50-70 milliarder kroner. Samtidig har rammevilkårene for nettutvikling blitt mer konkrete siden i fjor. Den oppdaterte planen legger til rette for samfunnsmålene om økt kraftproduksjon, forbruksutvikling og likere priser.

Statnett står overfor det største nettinvesteringsløftet på lenge. Neste generasjon sentralnett vil sikre strømforsyningen, legge til rette for næringsutvikling og økonomisk vekst og redusere klimagassutslippene.

 

- Investeringsplanen for 2012 inneholder viktige justeringer siden fjorårets plan, men den bekrefter samtidig at de ønskede samfunnsgevinstene av neste generasjon sentralnett vil bli realisert, sier konserndirektør Gunnar G. Løvås i Statnett. – Planen vår legger til rette for mer fornybar produksjon, elektrifisering og økende forbruk, likere priser over tid og mellom landsdeler og økt utveksling av kraft med utlandet.

 

Oppdatert investeringsplan 2012 ble fremlagt på en pressekonferanse hos Statnett i dag. Se opptak fra pressekonferansen her.

 

I investeringsplanen for 2012 som ble lagt frem i dag, fremgår det at totalestimatet for hva Statnett skal investere i sentralnettet den kommende tiårsperioden har økt fra fjorårets anslag på 40-50 milliarder til et oppdatert anslag på 50-70 milliarder kroner. - Årsakene er økt prosjektvolum, både ved at nye prosjekter er tatt inn og at eksisterende prosjekter har økt i omfang, samt at vi har lagt til grunn økte enhetskostnader i viktige leverandørmarkeder, forklarer Løvås. Dessuten er det lagt inn økende usikkerhet i estimatene i form av større spredning i beregnede kostnadsintervall.

 

83 prosent av investeringsporteføljen er prosjekter som ennå befinner seg i planfasen og som ikke er vedtatt utbygget. Nesten hele økningen i beregnede kostnader knytter seg til denne prosjektkategorien.

 

Vi er i gang

Felles for de vedtatte prosjektene i nettutviklingsplanen fra 2011 er at de i all hovedsak følger tidsplan og vedtatte budsjettrammer. Både Varangerbotn–Skogfoss, Ørskog–Sogndal, Sima–Samnanger og den fjerde kabelen til Danmark følger planene fra Nettutviklingsplanen 2011. Flere større prosjekter vil bli fullført i løpet av de nærmeste årene. – Vi har pågående nybyggingsarbeid på en samlet strekning på om lag 500 km, og forventer at dette minst dobles i løpet av kommende år. Våre planer dekker hele landet fra Nordkapp til Lindesnes, uttaler Gunnar G. Løvås.

 

Planen om å etablere neste generasjon sentralnett ligger fast. - Behovet for en styrking av samfunnets viktigste infrastruktur har blitt ytterligere bekreftet i 2012. Vi vil utvikle fremtidens nett videre i tråd med samfunnets fremtidige behov for overføringskapasitet, sier Løvås.

 

Kritiske begrensninger

Flere kritiske begrensninger har blitt avdekket det siste året. Disse er blant annet knyttet til kapasiteten og kompetansen i leverandørindustrien, tid til tillatelsesprosesser, ressurstilgangen internt, samt fysiske begrensninger som tilgjengelige utkoblingsvinduer og helikoptertjenester. Det er dessuten kostnadsdrivende å styre mange prosjekter med fremdrift som hovedprioritet. Hensynet til rasjonell gjennomføring av prosjektporteføljen tilsier at noen aktiviteter skyves mot siste del av tiårsperioden 2018-2022.

  

Faktorer som påvirker kostnadsnivået:

• Prosjektets omfang og utforming endres underveis, både som følge av konsesjonskrav og fordi prosjektutviklingen avdekker nye behov
• Økning i enhetskostnader grunnet press i leverandørmarkedet
• Utvikling av råvarepriser
• Begrensede vinduer for utkobling kan påvirke kostnadsnivået

 

Faktorer som påvirker tidsplanen:

• Tidspunkt for endelige myndighetstillatelser er usikker. Frem til slutten av 2013 forventes endelige konsesjoner før Østre korridor, Ofoten-Balsfjord-Hammerfest, prosjektene i Midt-Norge for tilknytning av vindkraft og deler av Vestre korridor. Hvis disse ikke foreligger, vil det påvirke prosjektenes tidsplaner.
• Omfattende utkoblingsbehov grunnet stor utbyggingsaktivitet er krevende for driften. Hendelser i driften er en betydelig risikofaktor. Det kan bli nødvendig å utsette planlagte utkoblinger av hensyn til driftssikkerheten, noe som kan skape forsinkelser i prosjekter.
• Usikkerhet om og når vind- og småkraftutbyggere fatter investeringsbeslutning.
• Forhandlinger med motparter på mellomlandsforbindelsene kan ta lengre tid enn planlagt.

 

Presentasjon av oppdatert investeringsplan 27.09.12 

 

Statnett har sendt følgende orientering til NVE om den oppdaterte investeringsplanen

 

 

Statnett har i dag fått konsesjon på en ny 420 kV-ledning fra Storheia i Åfjord kommune til Trollheim i Surnadal kommune.

- Statnett er glad for at NVE nå har sagt ja til å bygge denne ledningen, da dette er et viktig skritt for å legge til rette for en ytterligere utbygging av vindkraft i Midt-Norge. Denne konsesjonen er også en viktig brikke for utbyggingen av et mer robust sentralnett og for å redusere energiunderskuddet i Midt-Norge, sier Elisabeth Vike Vardheim, direktør for prosjektutvikling og konsesjon.

 

Ledningen blir en videreføring av den omsøkte nye forbindelsen mellom Namsos - Storheia og bygges for å realisere vindkraftprosjekter i Snillfjordområdet.

 

Om prosjektet:

• 134 km lang, inkludert en ca 7 km lang sjøkabel over Trondheimsfjorden.
• 7 kommuner blir berørt
• Bygging av en ny transformatorstasjon i Trollheim
• Bygging av en ny transformatorstasjon i Snillfjord
• Bygging av Muffeanlegg i Rissa og Agdenes kommuner
• Riving av eksisterende 132 kV-ledning mellom regionalnettstasjonen i Snillfjord og sentralnettsstasjonen ved Blåsmo i Orkdal kommune

Fakta: Konsesjoner til vindkraft og kraftledninger i Snillfjordområdet (NVE)

Kontakt:
Kommunikasjonsdirektør Kristian M. Pladsen, mob: 975 86 688

Statnett har oversendt Norges Vassdrags og Energidirektorat (NVE) tilleggssøknad for endringer av 420 kV-ledningen Storheia-Orkdal/Trollheim.

Statnett søkte i mai 2010 om en videreføring av ny 420 kV-ledning fra Namsos til Storheia, videre til Orkdal/Trollheim.

 

Ny plassering av transformatorstasjon i Orkdal
Tilleggssøknaden som nå er sendt til NVE innebærer ny plassering av Orkdal vest transformatorstasjon i Orkdal kommune samt nytt traséalternativ inn mot ny plassering av transformatorstasjon i Orkdal. Videre omsøkes 13 justeringer av tidligere omsøkt trasé for ny 420 kV ledning som berører Åfjord, Rissa, Agdenes, Snillfjord, Hemne, og Orkdal kommuner. Det søkes også om tillatelse til å kople den 7. sjøkabelen til muffene på hver side av Trondheimsfjorden, med nødvendig utvidelse av muffeanlegget ved Selvneset.
 Videre søkes det på vegne av TrønderEnergi Nett (TEN) om tillatelse til å rive eksisterende 132 kV-ledning mellom regionalnettstasjonen i Snillfjord og sentralnettsstasjonen ved Blåsmo i Orkdal kommune.

 

Legge til rette for vindkraft 
Formålet med ledningen er primært å legge til rette for etablering av ny vindkraftproduksjon i området i tillegg til å bidra til forsterkning av det innenlandske nettet, spesielt i nord-sør-retning.

Statnett utreder nå nye traseer/traséjusteringer i forbindelse med NVE sin behandling av konsesjonssøknad på ny 420 kV kraftledning Storheia - Orkdal og/eller Trollheim.

89 høringsinnspill

NVE har mottatt 89 høringsinnspill til Statnetts konsesjonssøknad om ny 420 kV kraftledning fra Storheia transformatorstasjon i Åfjord kommune til Trollheim transformatorstasjon i Surnadal og/eller Orkdal transformatorstasjon i Orkdal kommune.

 

På bakgrunn av innspillene har NVE vurdert det slik at det er behov for ytterligere opplysninger i saken før NVE kan fatte en konsesjonsavgjørelse etter energiloven. Det er også kommet innspill på en del nye traseer og justering av trasé.

 

Utredning klar i løpet av november
Statnett er nå i gang med å utrede nye/justerte traseer og plassering av transformatorstasjoner. Utredningene vil være klare i løpet av november 2011.

Krav om tilleggsutredninger fra NVE

Statnett har oversendt konsesjonssøknad til NVE på en ny 420 kV-ledning på strekningen Storheia – Orkdal/Trollheim som berører Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal.

Ledningen har som hovedformål å realisere ny fornybar energi som er planlagt på Fosen og i Snillfjord.

 

Statnett SF er av myndighetene gitt en koordinerende rolle i forhold til å realisere ny fornybar energi. Statnett har derfor inngått avtaler med vindkraftaktørene i de aktuelle områdene for å sikre en koordinert beslutningsprosess som muliggjør at vindkraften blir etablert samtidig med ledningen.

 

Midt-Norge er et område med kraftunderskudd og et område med store vindkraftressurser.  En ny kraftledning over Trondheimsfjorden vil både legge til rette for ny vindkraftproduksjon i området og bidra til forsterkning av nettet i området.

 

Ledningen bidrar videre til å bedre forsyningssikkerheten og fleksibiliteten i nettet, herunder oppgraderinger, saneringer, drift og vedlikehold av eksisterende ledninger i
området.

 

Ledningen kan tidligst stå ferdig i 2017, da idriftsettelse forutsetter spenningsoppgradering av eksisterende 300 kV-ledning Klæbu-Aura og at omsøkt ledning mellom Ørskog og Fardal er på plass.

 

Prosjektet har en kostnadsramme på om lag 2.3 milliarder kroner.

Fra 4. januar 2010 vil Statnett gjennomføre sjøbunnsundersøkelser i Trondheimsfjorden. Hensikten med undersøkelsene er å identifisere en gjennomførbar og kostnadseffektiv kabeltrasé i Trondheimsfjorden.

Undersøkelsen vil i hovedsak omfatte sjøområdet fra Skreabukta i Agdenes kommune til Aunfjæra i Rissa kommune. Det er selskapet Acergy som sammen med Statnett skal gjennomføre arbeidet med båten Acergy Viking.

 

På båten vil det også delta personell fra vitenskapsmuseumet og NTNU for kartlegging av kulturminner og koraller.

Dagens ledningsnett sør og nord for Trondheimsfjorden har begrenset kapasitet til å ta opp ny produksjon. På Fosen har Norges- Vassdrags og Energidirektorat (NVE) gitt konsesjon til 860 MW ny vindkraftproduksjon. En forutsetning for å få vindkraftkonsesjon er at det er tilstrekkelig nettkapasitet. For å realisere vindkraftpotensialet sør og nord for Trondheimsfjorden, er det derfor behov for å bygge en ny 420 kV kraftledning.

Den kan stå ferdig tidligst i 2017-2020, forutsatt at det blir behov for den. Vi vil bygge forbindelsen Snillfjord-Trollheim først, for å tilknytte vindkraften. Byggetiden vil være 4-5 år etter at alle konsesjoner er mottatt og vindkraftaktørene har fattet investeringsbeslutning. Strekningen Storheia-Snillfjord vil bygges noe senere.

 

En forutsetning for at Statnett kan bygge Storheia-Trollheim er at eksisterende 300 kV ledning mellom Klæbu og Aura er oppgradert til 420 kV og at Ørskog-Sogndal er i drift.

Prosjektet er tenkt utført i 3 etapper (Namsos - Storheia - Snillfjord - Trollheim)

 

Namsos-Storheia	1400-2100
Storheia-Snillfjord	1400-2100
Snillfjord-Trollheim	1200-1800
Sum	4.-6 mrd

I konsesjonsbehandlingen har folk flere anledninger til å påvirke den endelige løsningen. Våren 2008 har meldingen vært på høring i regi av NVE, som er konsesjonsmyndighet. NVE har mottatt en rekke synspunkter både på mulige traseer og på hvilke temaer som bør utredes nærmere.

 

Bl.a. på bakgrunn av høringsuttalelsene har NVE utarbeidet et konsekvensutredningsprogram, som vil være utgangspunkt for Statnetts arbeid med en konsesjonssøknad og konsekvensutredning. Disse utredningene vil igjen bli sendt på høring. Underveis i denne prosessen vil Statnett ha møter med kommunene, åpne kontordager o.l, slik at muligheten for medvirkning vil bli ivaretatt. All informasjon vil løpende bli lagt ut på våre hjemmesider Statnetts hjemmeside.

 

NVE vil fatte et konsesjonsvedtak bl.a. på bakgrunn av høringsuttalelsene. Dette vedtaket kan så påklages til Olje- og energidepartementet.

 

Les mer om planprosessen

Ledningen bygges som 420 kV og åpner for opptil 1600-2000 MW ny kraftproduksjon i Midt-Norge og i Nordland.

127 km lang luftledning pluss ca. 7 km sjøkabel med endepunkt i Trollheim.

Åfjord, Rissa, Agdenes, Snillfjord og Hemne kommuner i Sør-Trøndelag fylke samt Surnadal og Rindal kommuner i Møre- og Romsdal.

Den faktiske utviklingen innen produksjon og forbruk i regionen og at det foreligger investeringsbeslutning på en tilstrekkelig mengde vindkraft som kan forsvare investeringen - altså om det blir tilstrekkelig behov for den.

 

Selve byggingen vil vi imidlertid ikke kunne gjennomføre før vi vet med en viss sikkerhet at endringer for eksempel innen produksjon eller forbruk vil gjøre det samfunnsøkonomisk lønnsomt for kraftsystemet å investere i en ny ledning.

Nei, det vil avhenge av den faktiske utviklingen innen produksjon og forbruk i regionen. Statnett forutsetter at det bygges ut minimum 400 MW vindkraft for at ledningen skal være samfunnsøkonomisk lønnsom. (På Fosen forutsetter vi at det bygges ut minimum 600 MW før vi bygger).

 

Ledningen blir bare bygget dersom det er behov for den. Endelig investeringsbeslutning fra Statnetts styre blir fattet først når det foreligger konsesjon fra myndighetene.

Berørte grunn- og rettighetshavere får erstatning ut fra endringer i bruksverdien på arealet som brukes. For enkelte eiendommer kan ledningen også medføre nærføringsulemper som gir grunnlag for erstatning.  Vi ønsker å komme fram til minnelige avtaler om rett til å bygge og drive ledningen.

Over Trondheimsfjorden legges den som sjøkabel. Bruk av sjøkabel utover kryssing av Trondheimsfjorden er ikke formålstjenlig i og med at vi ser behov for flere transformeringspunkter underveis. Bruk av kabler på dette spenningsnivået er dessuten vesentlig dyrere, erfaringsmessig 5 – 10 ganger mer kostbart enn en luftledning og vil dermed gjøre vindkraften enda dyrere å realisere.

 

I de fleste prosjekter blir det nå vurdert alternativ med kabler på hele eller deler av strekningen. Hva som skal utredes nærmere, avgjør NVE bl.a. på bakgrunn av høringsuttalelsene som kommer inn når meldingen er på høring.

 

Imidlertid tilsier myndighetenes retningslinjer at overføring av strøm på dette spenningsnivået skjer som luftledning i og med at kabelalternativene normalt blir svært kostbare (8-12 ganger dyrere enn luftledning) i tillegg til at jordkabelanlegg på dette spenningsnivået også er et inngrep i naturen:

 

St.prp. nr. 19 (2000 – 2001):
”420/300 kV vert bygd som luftleidning. Berre i heilt spesielle unntakstilfelle med særs sterke miljøomsyn, bør kabling vurderast. Ein bør vere merksam på at kabelarbeid for leidningar med høg spenning også er eit vesentleg naturinngrep.”

 

Les mer om kabel versus luftledning.

Det er viktig for oss å legge til rette ledningen og byggingen av den slik at vi tar vare på natur og miljø. Dette vil vi blant annet gjøre ved å innhente informasjon fra berørte parter, få utredet konsekvenser for natur og miljø ved ulike løsninger og søke konsesjon på en eller flere løsninger der vi tar hensyn til miljø på linje med tekniske, driftsmessige og økonomiske forhold.

 

Les mer om biologisk mangfold.

Vi planlegger i nært samarbeid bl.a. med meteorologer, og velger traseer og dimensjonerer master og liner også ut fra klimatiske forhold. (Det har også vært en utvikling innen dimensjonering av master og liner, slik at disse tåler et tøffere klima.) Selv om en kabel i bakken er mer skjermet fra vær og vind, vil som regel ikke kostnadene ved en kabel kunne forsvare en eventuell driftsmessig gevinst. Erfaringer med kabler i drift viser at de har færre feil enn luftledninger, men at det tar lengre tid å reparere hver feil.

Det er gjennomført svært mye forskning innen temaet kraftledninger og helsefare. Det en samlet vurdering av denne forskningen tilsier, er at det kan være en svak overhyppighet av leukemi hos barn og unge nær kraftledninger. Det er imidlertid ikke funnet grunnlag for å hevde at det er en årsakssammenheng. For barn som bor i bolig med felt som gjennomsnittlig er sterkere enn 0,4 mikrotesla, omtaler forskningen resultatet som ”begrenset støtte til sammenheng”. Det vil si at det kan være en økt risiko, men om den er der, så er den svært liten.

 

Forskningen viser ikke holdepunkter for sammenheng mellom elektromagnetiske felt i bolig og andre kreftformer. For ytterligere informasjon om elektromagnetiske felt og helse viser vi til Statens Strålevern. Se www.nrpa.no.

 

Vi i Statnett følger en varsomhetsstrategi der vi søker å unngå å legge traséer nær boliger, skoler og barnehager.

 

I St.prp.nr. 66 (2005-2006) sier myndighetene:
”For nye ledninger er aktuelle tiltak normalt endret trasé eller lineoppheng. Kostnadskrevende kabling på høyere spenningsnivåer eller riving av hus vil normalt ikke være aktuelle forebyggende tiltak.”

 

Les mer om elektromagnetiskefelt og stråling.