SHA har førsteprioritet i Statnett, og det er utarbeidet en egen plan (SHA-plan – for nærmere informasjon se under Hurtigleker) for alle aktiviteter på byggeplassen som ivaretar dette. Prosjektet har en egen rådgiver som påser at Statnett sine interne retningslinjer blir fulgt og en lokal SHA koordinator som følger opp arbeidene på byggeplassen. Det er høyt fokus på opplæring av alle som skal jobbe for oss. Alle må gjennom et introduksjonskurs som tar for seg temaene SHA, elsikkerhet og ytre miljø. Dette skal sikre en entydig oppfattelse av forskrifter og bestemmelser hos våre entreprenører. Rapportering av hendelser og gjennomføring av sikker jobb analyser er temaer vi har høyt fokus på. Vårt mål er å ha null alvorlige hendelser på anlegget.
Anslaget for hva Statnett skal investere i sentralnettet den kommende tiårsperioden har økt fra fjorårets estimat på 40-50 milliarder til et oppdatert anslag på 50-70 milliarder kroner. Samtidig har rammevilkårene for nettutvikling blitt mer konkrete siden i fjor. Den oppdaterte planen legger til rette for samfunnsmålene om økt kraftproduksjon, forbruksutvikling og likere priser.
Statnett står overfor det største nettinvesteringsløftet på lenge. Neste generasjon sentralnett vil sikre strømforsyningen, legge til rette for næringsutvikling og økonomisk vekst og redusere klimagassutslippene.
- Investeringsplanen for 2012 inneholder viktige justeringer siden fjorårets plan, men den bekrefter samtidig at de ønskede samfunnsgevinstene av neste generasjon sentralnett vil bli realisert, sier konserndirektør Gunnar G. Løvås i Statnett. – Planen vår legger til rette for mer fornybar produksjon, elektrifisering og økende forbruk, likere priser over tid og mellom landsdeler og økt utveksling av kraft med utlandet.
Oppdatert investeringsplan 2012 ble fremlagt på en pressekonferanse hos Statnett i dag. Se opptak fra pressekonferansen her.
I investeringsplanen for 2012 som ble lagt frem i dag, fremgår det at totalestimatet for hva Statnett skal investere i sentralnettet den kommende tiårsperioden har økt fra fjorårets anslag på 40-50 milliarder til et oppdatert anslag på 50-70 milliarder kroner. - Årsakene er økt prosjektvolum, både ved at nye prosjekter er tatt inn og at eksisterende prosjekter har økt i omfang, samt at vi har lagt til grunn økte enhetskostnader i viktige leverandørmarkeder, forklarer Løvås. Dessuten er det lagt inn økende usikkerhet i estimatene i form av større spredning i beregnede kostnadsintervall.
83 prosent av investeringsporteføljen er prosjekter som ennå befinner seg i planfasen og som ikke er vedtatt utbygget. Nesten hele økningen i beregnede kostnader knytter seg til denne prosjektkategorien.
Vi er i gang
Felles for de vedtatte prosjektene i nettutviklingsplanen fra 2011 er at de i all hovedsak følger tidsplan og vedtatte budsjettrammer. Både Varangerbotn–Skogfoss, Ørskog–Sogndal, Sima–Samnanger og den fjerde kabelen til Danmark følger planene fra Nettutviklingsplanen 2011. Flere større prosjekter vil bli fullført i løpet av de nærmeste årene. – Vi har pågående nybyggingsarbeid på en samlet strekning på om lag 500 km, og forventer at dette minst dobles i løpet av kommende år. Våre planer dekker hele landet fra Nordkapp til Lindesnes, uttaler Gunnar G. Løvås.
Planen om å etablere neste generasjon sentralnett ligger fast. - Behovet for en styrking av samfunnets viktigste infrastruktur har blitt ytterligere bekreftet i 2012. Vi vil utvikle fremtidens nett videre i tråd med samfunnets fremtidige behov for overføringskapasitet, sier Løvås.
Kritiske begrensninger
Flere kritiske begrensninger har blitt avdekket det siste året. Disse er blant annet knyttet til kapasiteten og kompetansen i leverandørindustrien, tid til tillatelsesprosesser, ressurstilgangen internt, samt fysiske begrensninger som tilgjengelige utkoblingsvinduer og helikoptertjenester. Det er dessuten kostnadsdrivende å styre mange prosjekter med fremdrift som hovedprioritet. Hensynet til rasjonell gjennomføring av prosjektporteføljen tilsier at noen aktiviteter skyves mot siste del av tiårsperioden 2018-2022.
Faktorer som påvirker kostnadsnivået:
- Prosjektets omfang og utforming endres underveis, både som følge av konsesjonskrav og fordi prosjektutviklingen avdekker nye behov
- Økning i enhetskostnader grunnet press i leverandørmarkedet
- Utvikling av råvarepriser
- Begrensede vinduer for utkobling kan påvirke kostnadsnivået
Faktorer som påvirker tidsplanen:
- Tidspunkt for endelige myndighetstillatelser er usikker. Frem til slutten av 2013 forventes endelige konsesjoner før Østre korridor, Ofoten-Balsfjord-Hammerfest, prosjektene i Midt-Norge for tilknytning av vindkraft og deler av Vestre korridor. Hvis disse ikke foreligger, vil det påvirke prosjektenes tidsplaner.
- Omfattende utkoblingsbehov grunnet stor utbyggingsaktivitet er krevende for driften. Hendelser i driften er en betydelig risikofaktor. Det kan bli nødvendig å utsette planlagte utkoblinger av hensyn til driftssikkerheten, noe som kan skape forsinkelser i prosjekter.
- Usikkerhet om og når vind- og småkraftutbyggere fatter investeringsbeslutning.
- Forhandlinger med motparter på mellomlandsforbindelsene kan ta lengre tid enn planlagt.
Presentasjon av oppdatert investeringsplan 27.09.12
Statnett har sendt følgende orientering til NVE om den oppdaterte investeringsplanen
Byggingen av Skagerrak 4 er godt i gang. Statnett har fokus på miljø og at berørte parter ikke skal bli unødig berørt av anleggsarbeidet. Det er utarbeidet en miljø-, transport- og anleggsplan (MTA) for prosjektet. Planen er et ledd i Statnetts arbeid for å sikre at byggingen av Skagerrak 4 foregår så skånsomt som mulig. Planen er godkjent av Norges vassdrags og energidirektorat (NVE) og tar blant annet for seg landskaps- og terrengtilpasning og forholdet til naturmiljø og kulturminner.
Vann og vassdrag
Som en følge av anleggsarbeidene, både ved Kristiansand transformatorstasjon og langs kabel-/veitraseen, kan det forekomme avrenning av partikler til vann og vassdrag. For å ha kontroll med eventuell avrenning har Statnett, i samarbeid med Bioforsk, satt ut målestasjoner i to vassdrag (Rauåna og Sagebekken) som automatisk registrerer vannkvaliteten og tar vannprøver.
I løpet av juni vil en tredje målestasjon bli satt ut i Kjeksebekk/Ravnåsbekken.
I de mest sårbare bekkene og vannene gjennomføres det en økologisk kartlegging av vassdraget for å sikre god informasjon om tilstanden før anleggsarbeidet starter. I forbindelse med oppstarten av anleggsarbeidet innenfor Saga og etter hvert i Lolandsdalen, har Norsk institutt for vannforskning (NIVA) registrert fisk og bunndyr i de to berørte vassdragene.
Kulturminner og kulturmiljø
Kabel-/veitraseen går i områder hvor det i langt tid har vært menneskelig aktivitet som har satt spor etter seg. I samarbeid med kulturavdelingen i Vest-Agder fylkeskommune har kulturminnene langs traseen blitt registrert. Kulturminner som ligger nært traseen er merket i terrenget for i størst mulig grad sikre at kulturminnene blir bevart. Statnett vil i samarbeid med kulturavdelingen i Vest-Agder fylkeskommune forsøke å få satt opp informasjon om kulturminnene og bruken av utmarka i tidligere tider, slik at folk som ferdes langs veien når anlegget er ferdig kan få et innblikk i historien som ligger bak kulturminnene.
Fugl
På Støleheia har det tidligere vært hekkeplass for hønsehauk ikke så langt unna kabel-/veitraseen. Statnett har hver vår, i tre år (2010-2012), hatt ornitolog ute i felt for å undersøke om det er hekking i området. Det har ingen av årene blitt registret hekking av hønsehauk som har gjort det nødvendig å ta spesielle hensyn i hekkeperioden. Det er hønsehauk i området som ser ut til å leve godt på å fange fugl som blant annet holder til på avfallsanlegget på Støleheia.
Miljøregistreringer og miljøbefaringer
Det er gjennom arbeidet med konsekvensutredningen av prosjektet gjort en omfattende undersøkelse av verdier langs kabel-/veitraseen. For å sikre at viktige hensyn blir ivaretatt under anleggsarbeidet gjennomføres det miljøbefaringer i forkant av oppstart av anleggsarbeidet i et område.
Her gjennomgås aktuelle krav og føringer til anleggsarbeidet på den aktuelle strekningen og nødvendige tiltak og beredskap planlegges.
For å sikre at traseen får en god landskaps- og terrengmessig tilpasning har prosjektet knyttet til seg en landskapsarkitekt. Traseen går gjennom fine naturområder som er mye brukt til tur og rekreasjon. Statnett har fokus på at veien som blir liggende igjen når anlegget er ferdig, kan bli en fin turvei og at veien av den grunn også bør ha en god landskapsmessig tilpasning.
Transport og hensyn til beboere langs adkomstveiene
Anleggsarbeidet medfører betydelig transport av anleggsmaskiner, stein og annet materiell til og fra stasjonsområdet og kabel-/veitraseen. Dette kan oppleves som skjemmende for enkelte av de som bor i nærheten av adkomstveiene. I forbindelse med oppstart av anleggsarbeidet innen for Saga Terrasse har Statnett iverksatt tiltak for å redusere ulempene for beboerne i Saga og Saga Terrasse. Det er avtalt med grunneier at det kan tas ut masser lokalt slik at transportbehovet opp den bratte og svingete veien gjennom Saga Terrasse reduseres.
I tillegg er det montert blinkende lys i Saga Terrasse slik at folk som ferdes langs veien blir varslet om at det er en lastebil eller annet stor kjøretøy på vei opp eller ned bakken.
Det er for tiden stor byggeaktivitet på Skagerrak 4-prosjektet ved Kristiansand transformatorstasjon på Støleheia og langs kabeltraseen.
Bildet viser kabeltrase og arbeider på denne sørover fra Kristiansand transformatorstasjon på Stølen.
Det arbeides på tre steder langs kabeltraseen mellom Kristiansand transformatorstasjon og Ålefjærfjorden. Ved Kristiansand transformatorstasjon er grunnarbeidene godt i gang. Forlengelse av 420 kV felt og oppfyllig av tomt for ny konverterbygging pågår.
Fra Kristiansand transformatorstasjon i retning Otra er det bygget 700 meter kabeltrase og det jobbes nå videre på disse arbeidene. Fra Kvivika med utgangspunkt fra Ålefjærveien er det anlagt om lag 800 meter skogsbilvei. Her er det også etablert et større riggområde som skal benyttes som trommeloppstillingsplass i forbindelse med trekking av likestrømskabelen.
Totalt vil det bli anlagt en 12 km lang kabeltrase på norsk side.
Statnett og Energinet.dk gjennomfører i februar og mars 2012 survey av hele sjøkabeltraseen for Skagerrak 4-forbindelsen. Deler av surveyen vil foregå ved Kristiansand, i ytre skjærgård og inn Ålefjærfjorden. Det er viktig for båter i området å være klar over at surveyfartøyet har liten manøvreringsevne når arbeidet pågår.
Hensikten med surveyen er å detaljplanlegge traseen der kabelen skal legges, samt finne posisjon på eksisterende kabler og rør som må krysses. Hele strekningen mellom Norge og Danmark skal derfor undersøkes med ROV (miniubåt) fra surveyfartøyet Franklin. På de grunneste områdene kan det bli aktuelt å benytte det mindre fartøyet Askholmen. Arbeidene vil foregå fra midten av februar og ut mars. Deler av tiden vil arbeidet foregå i dansk sektor.
Fiskere og andre som befinner seg i området nær surveyfartøyet må være oppmerksomme på at skipet ikke kan manøvrere fritt. Dette skyldes bruk av ROV. Faste bruk kan også være i veien for undersøkelsene.
Selve kabellegging er planlagt til 2013, mens hele Skagerrak 4-prosjektet skal være ferdig mot slutten av 2014.
Det er oppdaget at grunnarbeider i forbindelse med Skagerrak 4-forbindelsen har påvirket vannet i bekken Rauåna, særlig ved mye nedbør. Statnett gjør nå tiltak som skal hindre at jord og steinrester blir vasket ned i bekken.
Rauåna har sitt utspring nær den nye likeretterstasjonen og traseen for Skagerrak 4-forbindelsen på Støleheia i Vennesla. I forrige uke ble det varslet at bekken den siste tiden er blitt gråaktig. Gråfargen skyldes grunnarbeid i nærheten av Kristiansand Transformatorstasjon og Støletjern der Rauåna har sitt utspring. Grunnarbeidene har medført at blant annet jord og steinrester er blitt vasket ut i bekken og tjernet som følge av nedbør den siste tiden.
Statnett stoppet i første omgang grunnarbeidene og har satt i gang tiltak for å redusere ytterligere utvasking av partikler til bekken. Blant annet blir det montert en såkalt siltgardin, som skal fange opp mye av partiklene. Behovet for ytterligere tiltak vil bli vurdert fortløpende sammen med tett oppfølging av forholdene i bekken.
Det er også tatt vannprøver flere steder i Rauåna for å analyseres vannkvaliteten og for å avklare hvilken påvirkning grunnarbeidene på ved transformatorstasjonen og langs traseen har på bekken.
Statnett inviterer lørdag 24. september til et arrangement i Vennesla sentrum for å informere om oppstarten på Skagerrak 4-prosjektet. Arrangementet vil foregå mellom kl 1200 og 1500. I tillegg til informasjon om prosjektet, blir det lett underholdning.
Skagerrak 4 blir den fjerde strømkabelen mellom Norge og Danmark. Prosjektet skal bidra til å sikre strømforsyningen til Norge også i fremtiden, bidra til klimavennlige løsninger og verdiskaping i regionen og for Norge.
Anleggsarbeidene utenfor Kristiansand transformatorstasjon vil ha oppstart i oktober 2011. På dansk side ble første spadestikk satt tidligere i høst. Prosjektet skal etter planen fullføres innen utgangen av 2014.
Plakat for åpen dag i Vennesla sentrum
Brosjyre for Skagerrak 4
Erverv av nødvendig grunn og rettigheter til utvidelse av Kristiansand transformatorstasjon samt rett til anlegg av kabeltrasé og tilliggende anleggsveger mellom Kvivika og stasjons-tomten på Støleheia er på det nærmeste ferdig.
Med få unntak foreligger det nå minnelig avtale med berørte grunneiere og rettighetshavere på hele strekningen.
Statnett har i henhold til konsesjonsvilkårene for Skagerrak 4 utarbeidet en miljø-, transport- og anleggsplan (MTA) for prosjektet. Planen ble godkjent av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) 4. august 2011.
Hensikten med MTA’n er å sikre at det blir tatt nødvendige miljøhensyn og at føringer som finnes i lover, forskrifter, retningslinjer og planer blir ivaretatt under bygging.
MTA’n er et styringsredskap for Statnett som bl.a. brukes til å følge opp anleggsarbeidet og entreprenører og leverandører.
Miljø-, transport- og anleggsplanen beskriver områder og miljøtemaer som det er viktig å ha fokus på under anleggsarbeidet og stiler krav til tiltak for å ivareta miljøinteressene. Men MTA’n sier også noe om hvordan berørte skal holdes informert om arbeidet og hvordan anleggsarbeidet skal gjennomføres.
Miljø-, transport- og anleggsplanene finner du under dokumenter.
Statnett og Repstad Anlegg AS har signert avtale for grunnarbeidene til den nye kabelforbindelsen mellom Norge og Danmark, Skagerrak 4. Planleggingen av arbeidene starter over sommeren, mens de fysiske byggearbeidene vil starte opp senere i høst.
Kontrakten på totalt 45 millioner kroner omfatter grunnarbeider på Kristiansand transformatorstasjon og forberedende arbeid for installasjon av en jordkabel mellom Kvivika innerst i Ålefjærfjorden til Otra og videre opp til Kristiansand transformatorstasjon på Stølen.
- Denne avtalen marker på mange måter overgangen fra planlegging til den fysiske byggingen av Skagerrak 4-forbindelsen i Norge. Vi synes også det er positivt at entreprenøren som leverte det beste tilbudet og dermed fikk tilslaget for grunnarbeidene har lokal forankring, sier prosjektleder i Statnett Arve Strandem. Tidligere i år ble Nexans i Halden tildelt kontrakten for sjøkabelen og jordkabelen på norsk side, mens ABB fikk kontrakten for å levere omformerstasjonene.
Repstad Anlegg er meget tilfreds med å bli tildelt denne jobben. Vi så tidlig at dette er en jobb som passer oss veldig godt både på størrelse, kompleksitet og lokalisering. Vi gleder oss til å komme i gang med arbeidene i marka, og ser frem til nok et godt samarbeid med Statnett, sier markedssjef Terje Mykland i Repstad Anlegg.
Arbeidene det nå er signert kontrakt for, omfatter blant annet klargjøring av ca 30 000 m2 nytt tomteareal på Kristiansand transformatorstasjon. Mellom Kvivika og Kristiansand transformatorstasjon skal det etableres kabelgrøft langs eksisterende og nye veier. Det inngår totalt 7,5 km nye skogsbilveier.
Øker overføringskapasiteten med 70%
Skagerrak 4-forbindelsen mellom Norge og Danmark skal blant annet sikre strømtilførselen til Norge og Danmark i situasjoner der det er nødvendig, gi mer stabile kraftpriser og legge til rette for produksjon av ren, fornybar energi. Kabelen vil få en kapasitet på 700 MW og vil bli drevet av en spenning på 500 kV. De tre eksisterende likestrømsforbindelsene mellom Norge og Danmark, Skagerrak 1, 2 og 3, har i dag en samlet kapasitet på ca. 1 000 MW. Denne fjerde forbindelsen vil øke den totale kapasiteten på danmarksforbindelsene til 1 700 MW.
Kontaktperson i Statnett:
Prosjektleder Arve Strandem – tlf. 901 31 229 .
Statnett og Energinet.dk signerte onsdag ettermiddag kontrakt med ABB om leveranse av nye omformeranlegg til Kristiansand og Tjele transformatorstasjoner. Anleggene blir basert på Voltage Source Converter teknologi. Dermed er den siste store kontrakten signert for den nye forbindelsen mellom Norge og Danmark. Kontrakten har en totalverdi på 130 millioner Euro.
Når Statnett og Energinet.dk velger Voltage Source Converter (VSC) tar selskapene i bruk teknologi som til nå ikke er blitt anvendt på så høye spenningsnivåer som på Skagerrak 4-forbindelsen. Løsningen vil gjøre nettet på Sørlandet mer robust mot feil.
- Ved å velge Voltage Source Converter vil vi også høste nyttig erfaring med tanke på kommende kabelprosjekt. Teknologien er blant annet aktuell dersom et supergrid til havs skal utformes, ettersom denne løsningen gjør det mulig å koble sammen likestrømsforbindelser, sier prosjektdirektør i Statnett Arve Strandem.
Mer stabile kraftpriser og sikker strøm
Den fjerde likestrømsforbindelsen mellom Norge og Danmark skal blant annet legge til rette for produksjon av ren fornybar energi både i Norge og Danmark, sørge for at Norge og Danmark får tilgang på strøm når vi trenger det og gi mer stabile kraftpriser.
Total kostnad for hele Skagerrak 4-forbindelsen blir 3,5 milliarder kroner. Skagerrak 4 vil få en kapasitet på 700 MW og vil bli drevet av en spenning på 500 kV. De tre eksisterende likestrømsforbindelsene mellom Norge og Danmark, Skagerrak 1, 2 og 3, har i dag en samlet kapasitet på ca. 1 000 MW. Denne fjerde forbindelsen vil øke den totale kapasiteten på danmarksforbindelsene til 1 700 MW.
Prosjektet er planlagt ferdigstilt mot slutten av 2014.
Kontaktpersoner
Arve Strandem
Prosjektdirektør
Mobil: +47 901 31 229
Gunnar Romsaas
Kommunikasjonrådgiver
Mobil: +47 977 33 716
Statnett og Energinet.dk har i dag signert kontrakter med kabelleverandører til den nye forbindelsen mellom Norge og Danmark, Skagerrak 4. Kontraktene har en samlet verdi på én milliard kroner.
- Disse kontraktene er de første store kontraktene som signeres på Skagerrak 4-prosjektet, og markerer dermed en betydelig milepæl for prosjektet, sier prosjektdirektør Arve Strandem i Statnett. Skagerrak 4 skal etter planen stå ferdig innen utgangen av 2014.
Likestrømsforbindelsen vil bli produsert av kabelprodusenten Nexans, med produksjon i Halden, og Prysmian. Nexans skal levere en 137 km lang sjøkabel og en 12 km lang landkabel til norsk side. Samtidig vil Prysmian levere 91 km landkabel til dansk side. Prysmians kontrakt er på ca 40 millioner euro, mens Nexans’ kontrakt er på om lag 87 millioner euro. Teknologien som skal benyttes på Skagerrak 4 er en annen enn den som benyttes i det innenlandske nettet, som er basert på vekselstrøm.
Øker kapasiteten mellom Norge og Danmark med 70%
Skagerrak 4 er et samarbeidsprosjekt mellom de to systemansvarlige nettselskapene i Norge og Danmark, Statnett og Energinet.dk. Forbindelsen vil legge til rette mer fornybar energiproduksjon i begge land, og komme forbrukerne og industrien til gode blant annet gjennom mer stabile kraftpriser og sikrere levering av strøm.
- Vi er veldig glade for at å ha signert kontrakter med Prysmian og Nexans og ser frem til å samarbeide med de to leverandørene, sier chefprojektleder Søren D. Mikkelsen fra Energinet.dk.
I dag er det tre likestrømsforbindelser mellom Norge og Danmark, Skagerrak, 1-3, med en total kapasitet på 1 000 megawatt (MW). Den nye Skagerrak 4-forbindelsen vil ha en kapasitet på 700 MW, noe som vil øke kapasiteten med 70 prosent til 1700 MW. 700 MW tilsvarer omtrent til kapasiteten på to store kraftverk.
Den totale kostnadsrammen for prosjektet er på om lag 3 milliarder kroner. Dette inkluderer i tillegg til to omformerstasjoner på hver side, ved Viborg og Kristiansand. Kostnadene og inntektene på prosjektet blir delt mellom de to selskapene.
Kontaktpersoner
Statnett
Arve Strandem
Prosjektdirektør
Tlf: +47 90131229
Gunnar Romsaas
Informasjonsansvarlig
Tlf: +47 97733716
Energinet.dk
Søren Damsgaard Mikkelsen
Chefprojektleder
Tlf: +45 76 22 45 67
Statnett og Energinet.dk har besluttet å investere i en ny likestrømsforbindelse, Skagerrak 4, mellom Norge og Danmark. Kabelen skal bedre forsyningssikkerheten, legge til rette for mer fornybar kraft og skape verdier i Norge og Danmark. Prosjektet planlegges å stå ferdig i 2014.
Skagerrak 4-forbindelsen vil være gunstig for det norske samfunnet på grunn av kombinasjonen av norsk vannkraft og dansk vind- og varmekraft. For Danmark er en ny kabel til Norge viktig for å innfri ambisiøse planer for utbygging av vindkraft. Disse planene er kun mulig med gode kraftforbindelser til nabolandene.
Skagerrak 4-kabelen blir den fjerde kabelen mellom Norge og Danmark og vil kunne overføre 700 mega watt (MW). I tillegg til selve kabelen kommer Skagerrak 4-forbindelsen til å bestå av to stasjonsanlegg, ett i Kristiansand og ett i Tjele i Danmark. Her blir det nødvendig og bygge ut eksisterende anlegg.
Forbindelsen blir totalt på 240 km, hvorav 140 km legges på havbunnen. Den totale investeringen for prosjektet blir 3 milliarder norske kroner, som fordeles mellom de to eierne.
Tidsplan
2011: Forventet anleggsstart i Danmark
2012: Forventet anleggsstart i Norge
2014: Forventet ferdigstillelse ved utgangen av 2014.