Sima - Samnanger

I samband med bygging av kraftleidning mellom Simadalen og Samnanger, vil Statnett 21. mai leggja ut ein kabel for breiband oppå bakken, frå Mødalen til Furedalen.

Kabelen som fraktar store datamengder til privatpersonar, kommunar og industri skal fungere i den tida det tek å kople inn-på den nye leidningen. Kabelen er heilt ufarleg, men han må ikkje skadast

Kabeltraséen vert merka med varselbånd på tre-stikker og plakatar nær stiar og i endane.

Kabelen er planlagt å takast bort i siste halvdel av juni.

Kontaktperson i Statnett: Bjørn Vik, tlf. 95 94 20 98. 

I samband med bygging av kraftleidning mellom Sima-dalen og Samnanger, vil det verta utført teknisk sprengning for skøyting og endeavslutning av liner.

Eksplosjonen er trygg utanfor tryggleiksona, men den lagar kraftig smell. Mannskap vaktar i tryggleiksona. Sprengning vert varsla i forkant med sirene lyd: 3 lydar i sirene eit minutt før smellen, 1 lang lyd etter.

Arbeidet vil føregå frå onsdag 18. april og 8 veker framover, mandag - laurdag, mest ved Børdal Transformatorstasjon, men og langs traseen heilt fram til Mødal på Kvamskogen.

Etter påske vil det igjen vere full byggjeaktivitet.

Arbeidet denne sesongen vil omfatte skogrydding, støyping av fundament, montering av master og strekking av liner. Det vil vere aktivitet i alle kommunane som leidninga går gjennom. I tillegg vil vegar som fører inn til leidningstraseen i Kvam, Granvin
og Ulvik få naudsynt forsterking og utbetring for å tola transporten.

Arbeidet vil gå føre seg frå måndag til laurdag mellom klokka 07.00 og 19.00. Arbeid utanom oppgjevne tidsrom kan førekome.

Arbeidet involverer bruk av helikopter, bilar for persontransport og tyngre maskinar som lastebilar, betongbilar og gravemaskinar. Noko auka trafikk på ein del lokale vegar må påreknast.

Kontakt: Byggjeleiar Lars Aga tlf. 90 76 77 78,
ass. byggjeleiar Tore Lunestad tlf. 91 86 68 28.

Miljøverndepartementet har gitt Statnett dispensasjon fra kulturminneloven til å bygge i opprinnelig konsesjonsgitt trasé over Dyraneseidet. Riksantikvaren har tidligere gitt tillatelse til bygging på de øvrige områdene der traséen går nær kulturminner på kraftledningen Sima-Samnanger i Hardanger.

-Vi er glade for å ha fått denne endelige avklaringen i saken, slik at vi vet hvor mastene skal plasseres også i dette området, sier prosjektleder Steinar Bygdås i Statnett.

I Olje- og energidepartementets konsesjonsvedtak for kraftledningen Sima-Samnanger fra juli i 2010, heter det om kulturminner: ”Kulturminnelovens bestemmelser om automatisk fredete kulturminner skal legges til grunn i gjennomføringsfasen. Dette gjelder både undersøkelser forut for igangsetting(§ 9) og av eventuelle funn som fremkommer etter igangsetting av tiltaket (§ 8). Det forutsettes at lovens krav til dispensasjon blir fulgt dersom det er konkret konflikt med automatsk fredete kulturminner. Der hvor det er identifisert direkte konflikt med fredete og verneverdige kulturminner og kulturmiljøer må det vurderes justeringer av traseen for å redusere de negative konsekvensene i størst mulig grad. Kulturminnemyndighetene må involveres i god tid slik at det er mulig å gi korrekte faglige innspill og anbefalinger i planleggingsfasen.”

Statnett har i tråd med konsesjonsvedtaket hatt en nær dialog med kulturminnemyndighetene, og nå er den siste delstrekningen endelig avklart.

–Kulturminner er et viktig hensyn å ta når vi planlegger og bygger kraftledninger. Den endelige traséen blir gjennom konsesjonsprosessen en tilpasning også ut fra mange hensyn i tillegg til kulturminner, slik som for eksempel landskap, dyre- og fugleliv, vegetasjon, turisme, friluftsliv og driftssikkerhet, sier Bygdås.

Mastene blir ikke plassert slik at de kommer i direkte berøring med det enkelte kulturminnet, men vil påvirke totalopplevelsen av området.

Miljøverndepartementet begrunner sitt vedtak med at ”det omsøkte tiltaket er av en slik samfunnsmessig karakter at kulturminnehensynene må vike. Det er lagt vekt på at en omlegging av linjen vil innebære en betydelig sikkerhetsmessig og driftsmessig risiko. Det avgjørende for departementet er at de positive endringene for opplevelsen av kulturminnene, ved en flytting av linjen lenger mot sør, ikke oppveies av de negative konsekvensene av omlegging av linjen ved Dyraneseidet.”

Last ned vedtaket fra Miljøverndepartementet her

Statnett tar sikte på å inngå minnelige avtaler med alle grunneiere og rettighetshavere, men søker likevel om ekspropriasjon og forhåndstiltredelse i tilfelle det ikke skulle bli mulig å oppnå enighet. Arbeidet med grunnerverv vil som oftest først påbegynnes når endelig trasé er avklart, ledningen er godkjent av myndighetene og Statnetts styre har besluttet at arbeidene skal igangsettes.

Erstatningen skal i utgangspunktet tilsvare det varige økonomiske tap som eiendommen påføres av tiltakshaver. Som oftest benyttes en bruksverdiberegning for å finne dette tapet, ettersom denne normalt gir grunneieren den høyeste erstatningen i lys av den type inngrep som er vanlig i kraftledningssaker. jfr. Ekspropriasjonserstatningslovens § 6.

Ekspropriasjon av grunn eller rettigheter til en kraftledningstrasé er ikke tidsavgrenset og erstatningen skal derfor alltid foreligge som en engangserstatning. jfr. Oreigningslovens § 22.

Forhold som det tilbys erstatning for kan deles i to hovedkategorier:

• Verditap på klausulert/ervervet areal, for eksempel grunn- og venteverdi i skog
• Ulemper for resteiendom. For eksempel forringet utsikt, støy, redusert tomteutnyttelse, vanskeliggjort skogsdrift, arronderingsulemper for jord- og skogbruk etc.

Sistnevnte kategori kan like gjerne gjelde eiendommer som ikke er direkte berørt av klausuleringsbeltet. Statnett gjør en skjønnsmessig vurdering av hvilke eiendommer dette gjelder.

I forbindelse med minnelige avtaler forenkles ofte erstatningsberegningene i forhold til en detaljert bruksverdikalkyle som er vanlig i skjønn. Erstatningssummene er imidlertid fundamentert på bruksverdiprinsipper og gjenspeiler profilen på disse.

Inngrepsfrie områder defineres ut fra hvor langt det er til et teknisk inngrep (vei, kraftledning, hus etc.), og i kartene over inngrepsfrie områder, såkalte INON-kart, skilles det mellom områder som er fra tre km til fem km fra nærmeste inngrep.

Kraftledningen mellom Sima og Samnanger er planlagt slik at den i svært liten grad kommer i konflikt med inngrepsfrie områder; i stor grad går den nærme veier, oppdemte vann, andre ledninger etc. Den fører ikke til noen reduksjon av inngrepsfrie områder i kategorien mer enn 5 km til nærmeste inngrep. Reduksjonen av områder med tre - fem km til tekniske inngrep er liten (0,56 km2).

Et hvert inngrep har konsekvenser for dyre- og fugleliv. Gjennom konsesjonsprosessen blir dette kartlagt, slik at ledningen kan planlegges med så små konsekvenser som mulig. Eksempler på tiltak kan være tilpassing av traséen, merking av liner for å unngå kollisjon og å ta vekk topplinen på enkelte strekninger. I etterkant av konsekvensutredningen har Statnett utført ornitologiske undersøkelser både i 2009 og 2010 for å kunne ta nødvendige hensyn i forbindelse med anleggsarbeidet.

Under anleggsperioden vil lokalsamfunnene oppleve betydelig økt aktivitet. Det vil være anleggsarbeidere som trenger overnatting og mat, og det vil være behov for blant annet transporttjenester, drivstoff, maskintjenester og fyllmasser m.m. Dette vil kunne gi muligheter for det lokale næringslivet.Samtidig vil denne økte aktiviteten oppleves i form av helikoptertrafikk og transport på veinettet.

På den traseen som Statnett har fått konsesjon for er ledningen er over flere strekninger trukket godt inn i landet og vil over lange strekninger ikke være synlig fra selve Hardangerfjorden (hovedfjordsystemet). Ledningen krysser tre sidefjorder – Granvin, Fykse og Osa. I disse sidefjordene er det allerede etablert til sammen fem ledningsspenn av varierende størrelse. I tillegg er det i dag to ledningsspenn over selve hovedfjorden, inkl et 300 kV sentralnettsspenn vest for Jondal som all båttrafikk inn fjorden må passere.

For Statnett er det viktig i enhver utbygging å gjøre naturinngrepene så små som mulig. Derfor fargelegges mastene slik at de dominerer så lite som mulig i landskapet, i tillegg til at vi er svært bevisst på plasseringen av dem.

Totalt blir kostnaden i størrelsesorden 1 milliard kroner

Det er planer om småkraftverk og vindkraftverk. Dette er produksjon som ikke kan reguleres etter forbruk, men som produserer strøm når det er vann i elvene eller når det blåser. På sommertid er det allerede nå perioder med så mye produksjon at nettet ikke klarer å føre overskuddet ut av området.

Den traséen Statnett har fått konsesjon fra NVE for, er 92,3 km.

Sima – Samnanger vil sikre hele området mellom Fardal og Sauda en tilfredsstillende forsyningssikkerhet, både om vinteren og ved vedlikehold i sommerhalvåret. Dette legger til rette for en videre utvikling av området, tilflytting av mennesker og bedrifter. Ledningen vil også gi økt kapasitet ut av Hordaland i sommerhalvåret, slik at det blir mulig å realisere planer om ny fornybar produksjon.

Mastene som bygges her er de samme som benyttes andre steder i landet. Vi har allerede rundt 30.000 slike master i Norge. Nedenfor finnes en komplett oversikt over mastehøydene på de drøyt 270 mastene som nå er under bygging i Hardanger. (Høyden er oppgitt fra bakkenivå opp til kablene – i tillegg kommer et ”spir” på mastene på mellom 2 og 4 meter).

15m: 1stk mast, 16m: 11 stk, 17m: 13 stk, 18m: 9 stk, 19m: 7 stk,
20m: 18 stk, 21m: 11 stk, 22m: 18 stk, 23m: 26 stk, 24m: 14 stk,
25m: 23 stk, 25m: 16 stk, 27m: 20 stk, 28m: 17 stk, 29m: 18 stk
30m: 15 stk, 31m: 8 stk, 32m: 8 stk, 33m: 7 stk, 34m: 5 stk, 35m: 3 stk
36m: 4 stk, 37m: 2 stk, 38m:1 stk

Inkludert spir, vil det da være maksimalt sju master på over 40 meter. De fleste mastene vil være på mellom 25 og 30 meter.

Olje- og energidepartementet opprettet fire utvalg for å få en uavhengig gjennomgang av sjøkabelalternativet i Hardanger. De fire utvalgene var som følger:

Utvalg 1: Tekniske, økonomiske, miljømessige og andre relevante forhold knyttet til en sjøkabelløsning

• Leder: Professor emeritus Roland Eriksson ved Kungliga tekniska   
    høgskolan i Stockholm (KTH).
• Øvrige medlemmer: Inga Bruteig (Forskningssjef NINA), Kari Sletten (Forsker NGU), Vigeir Bunæs (Operasjonsleder, Install It)

Utvalg 2: Virkninger for kraftsystemet ved kabling

• Leder: Professor Göran Andersson, Direktør for EEH-Power Systems Laboratory i Zürich.
• Øvrige medlemmer: Arne Torstein Holen (professor NTNU), Professor Liisa Haarla (Aalto-universitetets tekniska högskola, Esbo, Finland)

Utvalg 3: Konsekvensene av at en eventuell sjøkabel vil ta lenger tid enn en luftledning

• Leder: Professor Fridrik Baldursson ved School of Business, University of Reykjavik.
• Øvrige medlemmer: Olvar Bergland (1. amanuensis, UMB), Cathrine Hagem (Forsker (dr.polit), SSB)

Utvalg 4: Samfunnsøkonomiske virkninger av sjøkabelalternativet

• Leder: Professor Arild Hervik ved avdeling for økonomi, informatikk og samfunnsfag ved Høyskolen i Molde.
• Øvrige medlemmer: Ann Lisbet Brathaug (seksjonssjef, SSB), Kåre Petter Hagen (professor NHH)

Regjeringen inviterer også Hardangerrådet og andre berørte kommuner til dialog underveis i denne prosessen. Alle utvalgene har hatt egne kontaktmøter med de berørte kommunene. Kommunene ble også invitert til å diskutere den endelige utformingen av den vedtatte traseen.

De 4 utredningene kan du lese på OED sine nettsider. Departementet avholdt høringsmøte for alle de involverte lokale og regionale instanser 10.februar 2011.

Olje- og energidepartementet (OED) satte ned fire utvalg for å få en uavhengig gjennomgang av sjøkabelalternativet i Hardanger for strekningen mellom Mødalen og Sima. Utvalgene konkluderte 1. februar 2011. Les de 4 rapportene på OED sine nettsider

Statnett brukte høsten i 2010 til å gjennomføre tiltak som skal sikre at utsettelsen av kraftlinjen i Hardanger blir minimal, uavhengig av hvilke løsninger og traseer som ville bli vedtatt i februar. Derfor startet Statnett i oktober 2010 bygging av luftledning langs en trasé på 10 km mellom Samnanger og Mødalen i Kvam. Dette er den delen av strekningen som uansett skal bygges med luftledning. Samtidig legges det til rette for flytting av eksisterende 300 kV-ledning Mauranger-Samnanger mellom Mødalen og Samnanger. Denne vil gå parallelt med den planlagte 420 kV-ledningen, slik konsesjonsvedtaket beskriver.

1. mars meldte OED at de fastholdt det konsesjonsvedtaket de hadde fattet i juli 2010 om luftledning.

Anleggsarbeidet kunne dermed fortsette våren 2011 på hele traseen. Da entreprenøren dro hjem i desember var 157 fundamenter ferdig støpt og 111 master/spennbukker ferdig montert, og det har blitt oppført master i alle kommunene unntatt Kvam herad. Det er pause i anleggsarbeidene gjennom vinteren.

Stortinget har gitt Statnett i oppgave å sørge for at alle får strøm til enhver tid til en overkommelig sentralnettleie. Det innebærer blant annet at Statnetts utbygginger skal være samfunnsøkonomisk lønnsomme, utredningene viser at sjøkabel lå utenfor våre rammer,og søkte derfor ikke på dette. Derfor søkte Statnett konsesjon på luftledning som er en løsning som ligger innenfor myndighetenes retningslinjer.

Sjøkabel har blitt utredet og vurdert tidligere. Det er gjort tre vurderinger av sjøkabel:

• mars 2006: MultiConsults rapport finner du her
• januar 2007: Tilleggsutredning for 420 kV ledning Sima-Samnanger finner du her
• september 2009: Oppdatert teknisk/økonomisk gjennomgang finner du her

Strømforsyningen inn til deler av Hordaland med Bergen er svært sårbar. Gjennom kalde og tørrevintre, slik som den vi hadde sist vinter, tilfredsstiller ikke strømforsyningen til dette området de standardene som det er vanlig å legge til grunn i vestlige land. Det går i dag bare to ledninger inn mot området; en fra Sunnhordaland og en fra Sogn. Når det er tørt og kaldt brukes det mer strøm i området enn det blir produsert der. Og det brukes så mye mer at ingen av de to ledningene som frakter kraft inn dit, kan greie transporten alene. Dersom det skulle bli en feil på en av ledningene – eller på anlegg som er viktige for disse ledningene, må forbrukere kobles fra for å unngå overbelastninger og enda mer omfattende og langvarige strømbrudd. Om lag 35 000 husstander vil bli koblet ut.

Vinteren 2010 var det til sammen to måneder (58 døgn) hvor strømforsyningen var svært sårbar. Statistisk sett var det da 50 % sannsynlighet for slik forbruksutkobling. Det mener Statnett, som har ansvaret for å sikre at alle har sikker tilgang til strøm, er en uholdbar situasjon.

Sima-Samnanger-ledningen vil gi høy overføringskapasitet, bli fleksibel mot fremtidige forbruksendringer og gi rom for vedlikehold og senere ombygging av eksisterende ledninger. Ledningen vil også gi økt kapasitet ut av regionen i sommerhalvåret, slik at det blir mulig å realisere planer om ny fornybar produksjon.