Sima - Samnanger

Statnett har forståelse for at folk som bor og ferdes nær våre anleggsarbeid kan oppleve ulemper med dette. Perioder med støy er en av disse uunngåelige følgene av utbyggingen av strømnettet. Vi søker generelt å planlegge arbeidene slik at ulempene totalt sett blir minst mulig, både for miljø og folk. Dette innebærer en balansegang mellom hvor mye som kan gjøres hver dag, og hvor lenge anleggsperioden totalt sett skal vare.

Nå har siste byggesesong startet opp, og for tiden pågår det anleggsarbeid hovedsakelig i Ulvik, Granvin og Kvam. Generelt sett opplever Statnetts medarbeidere en god dialog med skiløpere, hyttefolk, fastboende og andre de møter.

På to strekninger; i Granvin og i Ulvik, krysser den nye ledningen eksisterende ledninger som tilhører BKK og Hardanger Energi. De eksisterende ledningene har midlertidig kabler som ligger oppå bakken. Denne midlertidige løsningen er sårbar, og det er derfor et mål at perioden med kabler på bakken blir så kort som mulig for å ha en mer normalt robust forsyning til forbrukere i området. For å korte ned denne perioden, ble det fra Statnetts side akseptert at entreprenøren arbeidet på disse to strekningene på skjærtorsdag.

Arbeidet som ble utført her medførte helikopterfrakt av personer ut til anleggssted på morgenen og tilbake på ettermiddagen, samt noe transport av materiell og utstyr. I tillegg ble det utført endeavslutninger på liner ved hjelp av detonasjon; 8 i Ulvik og 10 i Granvin. Dette gir et høyt smell for hver detonasjon. Vår vurdering var at dette ikke var "utilbørlig" i og med at arbeidet som ble tillatt utført var begrenset i omfang og fordi vi beregnet alternativet med en lengre periode med sårbar strømforsyning til å være mer uheldig.

Det ble også ble igangsatt arbeider i Kvam. Dette skyldes en beklagelig misforståelse, og ble stoppet så snart Statnett ble oppmerksom på feilen.

Statnett har forståelse for at folk har behov for rekreasjon i påskeferien. Derfor anmodet Statnett entreprenøren om å vise ekstra hensyn og f.eks. forsøkt å redusere bruk av snøscootere i utfartsområder. Generelt sett har det ikke blitt arbeidet på helligdagene. For å opprettholde fremdrift og redusere de sårbare periodene i strømforsyningen har vi imidlertid tillatt noe anleggsarbeid på to steder, og beklager de ulempene folk har opplevd i den forbindelse.

I samband med bygging av kraftleidning mellom Sima-dalen og Samnanger, vil det verta utført teknisk sprengning for skøyting og endeavslutning av liner.

Arbeidet vil føregå ved i området Osafjorden – Aurdal Stokkseldalen frå veke 10 og 10 veker framover, mandag - laurdag.

Eksplosjonen er trygg utanfor tryggleiksona, men den lagar kraftig smell. Mannskap vaktar i tryggleiksona. Sprengning vert varsla i for-kant med sirene lyd: 3 lydar i sirene eit minutt før smellen, 1 lang lyd etter.

NVE sier nei til ny transformatorstasjon i Kvam Herad, og gir samtidig BKK konsesjon på en ny 132 kV ledning mellom Samnanger og Øystese. Det var i forbindelse med OEDs konsesjonsvedtak på Sima-Samnanger ledningen at Statnett ble bedt om å søke konsesjon på transformatorstasjon i Kvam.

NVE begrunner avslaget sitt på denne måten:
"Etter NVEs vurdering vil Kvam transformatorstasjon medføre eit større og nytt arealinngrep som ikkje gir ei betre teknisk løysning og heller ikkje betra forhold når det gjeld beredskap. I tillegg er dette eit dyrare alternativ. Nytten av å kunne rive 132 kV-leidningen mellom Samnanger og Norheimsund meiner NVE ikkje veg opp for ulempene som ein ny transformatorstasjon vil føre med seg. NVE avslår på bakgrunn av dette Statnetts konsesjonssøknad om Kvam transformatorstasjon."

Statnett tar vedtaket til etterretning.

Statnett startar opp arbeidet med bygginga av kraftleidninga mellom Simadal i Eidfjord og Børdal i Samnanger i veke 8.

Arbeidet denne sesongen vil omfatte skogrydding, støyping av fundament, montering av master og strekking av liner. Størst aktivitet vil vere i Kvam, Granvin og Ulvik herad.

Arbeidet vil gå føre seg frå måndag til laurdag mellom klokka 07.00 og 19.00. Arbeid utanom oppgjevne tidsrom kan førekome. Arbeidet involverer bruk av helikopter, bilar for persontransport og tyngre kjøretøy som lastebilar, betongbilar og gravemaskinar.

Statnett planlegg å bygge ferdig leidningen mellom Simadalen og Samnanger i løpet av 2013. Leidningen er viktig for å trygge straumforsyninga i Bergen og andre delar av Hordaland, samt gje høve til å etablere ny fornybar kraftproduksjon på Vestlandet.

På de 92,3 kilometerne med ny kraftledning mellom Simadalen og Samnanger, blir det 279 master. Av disse blir 196 helt alminnelige stålmaster, 40 blir mørkegrønne og 23 master pluss 20 av "fjordspennmaster" som står på hver side (fire på hver side)* av fjordspennene blir røde og hvite. Av ledningsspennene er det i alt 15 spenn, medregnet fjordspennene, som blir gjort synlige for luftfarten med at det blir montert på oransje markører.

Det er hensynet til flysikkerhet som gjør at noen av mastene og linespennene blir gjort ekstra synlige, og det er Luftfartstilsynet som avgjør hvilke master som må males røde og hvite og hvilke ledningsspenn som må få oransje markører for å sikre at for eksempel helikoptre skal unngå å kollidere med master og liner. Når det gjelder fjordspennene, er det helt klart i utgangspunktet at de må være tydelige for luftfarten. Hvilke andre master og ledningsspenn som må markeres, blir klart ved at Luftfartstilsynet etter at ledningen er ferdig prosjektert går gjennom mastepunkt for mastepunkt. Dette er altså ikke klart når et nytt prosjekt meldes eller konsesjonssøkes.

For Sima-Samnanger var "konsekvenser for luftfart og skipstrafikk" ett av temaene i konsekvensutredningen som var på høring sammen med konsesjonssøknaden i 2006. Den gangen arbeidet Statnett ut fra en plan om å kunne bruke automatisk flyvarslingssystem (OCAS) på fjordspennene, og at hvert enkelt tilfelle ville bli vurdert for type varsling (automatisk eller ordinær fysisk merking).

I konsekvensutredningen sier Statnett at "det avklart at det er 4 spenn som krever varsling

• Kryssingen av Osafjorden (alternativ 1.0)
• Kryssingen av Granvinsfjorden (alternativ 1.0)
• Kryssingen av Fyksesund (alternativ 1.0, 1.5 og 3.0)
• Kryssingen av Roaldsdalen nord for Indre Ålvik (alternativ 1.0)."

"Videre detaljprosjektering av ledningen vil avklare om det er flere spenn som vil kreve
merking i henhold til Forskrift for varselmerking av luftfartshindre, BSL-E2-2. For disse
spennene vil det bli avklart med luftfartstilsynet om det er absolutt påkrevd med merking eller om det kan gis dispensasjon fra forskriften. Ved behov for merking vil det bli vurdert om det skal benyttes OCAS eller tradisjonell merking av master og liner."

Imidlertid ble ikke det automatiske varslingssystemet godkjent av myndighetene, og Luftfartstilsynet avslo i januar i 2012 Statnetts søknad om å kunne bruke bare automatisk varsling på fjordspenn. Dermed ble den ordinære rød-og-hvit-merkingen av master og oransje markører på linene løsningen også her.

I løpet av konsesjonsprosessen var det stor oppmerksomhet på sjøkabel som alternativ samt konsekvenser for turisme, og dermed var det fjordspennløsningene det ble sagt mest om også fra Statnetts side. For disse var altså den gangen en helt klar forventning også fra Statnetts side at det skulle bli en løsning med automatisk varsling, slik at vi kunne unngå de fysiske merkingene. Vi innser imidlertid at behov for flymerking også utenom fjordspennene og konsekvenser ved dette kunne blitt viet større oppmerksomhet fra vår side underveis i konsesjonsprosessen, slik at dette kunne blitt en større del av diskusjonen om tilrettelegging av trasé for ledningen. Dette tar vi lærdom av og vil være tydeligere på at krav til flymerking ikke bare gjelder fjordspenn i senere konsesjonsprosesser.

*) Om fjordspennmaster: Det er seks "fjordspennmaster" som til sammen gjør jobben til to forankringsmaster ved kryssing av en fjord. To fjordspennmaster pr. fase, (én på hver side av fjorden). I tillegg er det montert to ekstra fjordspennmaster som en reservefase er spent av imellom. Reservefasen brukes kun ved vedlikeholdsarbeid på en av de andre hovedfasene.

Dette utgjør da et sett med totalt åtte fjordspennmaster pr. fjordkryssing, fire stk. på hver side av fjorden.

Statnett startar no arbeidet med å rive den gamle 300 kV ledningen mellom Mauranger (Mødalen) og Samnanger på Kvamskogen. Det kan bli noko støy, blant anna frå helikoptertrafikk.

Rivingsarbeidet startar tysdag 24. oktober på toppen av Furedalstrekket. Arbeidet vil føregå fram til der ledningen kryssar fylkesveg 7. Rivning vidare vestover startar i veke 44-45.

For eigen tryggleik bør ein halde avstand til arbeidet.

Spørsmål kan rettast til Statnett si byggeleiing v/Tore Lunestad telefon 918 66 828 eller Lars Aga på telefon 907 67 778.

Statnett tar sikte på å inngå minnelige avtaler med alle grunneiere og rettighetshavere, men søker likevel om ekspropriasjon og forhåndstiltredelse i tilfelle det ikke skulle bli mulig å oppnå enighet. Arbeidet med grunnerverv vil som oftest først påbegynnes når endelig trasé er avklart, ledningen er godkjent av myndighetene og Statnetts styre har besluttet at arbeidene skal igangsettes.

Erstatningen skal i utgangspunktet tilsvare det varige økonomiske tap som eiendommen påføres av tiltakshaver. Som oftest benyttes en bruksverdiberegning for å finne dette tapet, ettersom denne normalt gir grunneieren den høyeste erstatningen i lys av den type inngrep som er vanlig i kraftledningssaker. jfr. Ekspropriasjonserstatningslovens § 6.

Ekspropriasjon av grunn eller rettigheter til en kraftledningstrasé er ikke tidsavgrenset og erstatningen skal derfor alltid foreligge som en engangserstatning. jfr. Oreigningslovens § 22.

Forhold som det tilbys erstatning for kan deles i to hovedkategorier:

• Verditap på klausulert/ervervet areal, for eksempel grunn- og venteverdi i skog
• Ulemper for resteiendom. For eksempel forringet utsikt, støy, redusert tomteutnyttelse, vanskeliggjort skogsdrift, arronderingsulemper for jord- og skogbruk etc.

Sistnevnte kategori kan like gjerne gjelde eiendommer som ikke er direkte berørt av klausuleringsbeltet. Statnett gjør en skjønnsmessig vurdering av hvilke eiendommer dette gjelder.

I forbindelse med minnelige avtaler forenkles ofte erstatningsberegningene i forhold til en detaljert bruksverdikalkyle som er vanlig i skjønn. Erstatningssummene er imidlertid fundamentert på bruksverdiprinsipper og gjenspeiler profilen på disse.

Inngrepsfrie områder defineres ut fra hvor langt det er til et teknisk inngrep (vei, kraftledning, hus etc.), og i kartene over inngrepsfrie områder, såkalte INON-kart, skilles det mellom områder som er fra tre km til fem km fra nærmeste inngrep.

Kraftledningen mellom Sima og Samnanger er planlagt slik at den i svært liten grad kommer i konflikt med inngrepsfrie områder; i stor grad går den nærme veier, oppdemte vann, andre ledninger etc. Den fører ikke til noen reduksjon av inngrepsfrie områder i kategorien mer enn 5 km til nærmeste inngrep. Reduksjonen av områder med tre - fem km til tekniske inngrep er liten (0,56 km2).

Et hvert inngrep har konsekvenser for dyre- og fugleliv. Gjennom konsesjonsprosessen blir dette kartlagt, slik at ledningen kan planlegges med så små konsekvenser som mulig. Eksempler på tiltak kan være tilpassing av traséen, merking av liner for å unngå kollisjon og å ta vekk topplinen på enkelte strekninger. I etterkant av konsekvensutredningen har Statnett utført ornitologiske undersøkelser både i 2009 og 2010 for å kunne ta nødvendige hensyn i forbindelse med anleggsarbeidet.

Under anleggsperioden vil lokalsamfunnene oppleve betydelig økt aktivitet. Det vil være anleggsarbeidere som trenger overnatting og mat, og det vil være behov for blant annet transporttjenester, drivstoff, maskintjenester og fyllmasser m.m. Dette vil kunne gi muligheter for det lokale næringslivet.Samtidig vil denne økte aktiviteten oppleves i form av helikoptertrafikk og transport på veinettet.

På den traseen som Statnett har fått konsesjon for er ledningen er over flere strekninger trukket godt inn i landet og vil over lange strekninger ikke være synlig fra selve Hardangerfjorden (hovedfjordsystemet). Ledningen krysser tre sidefjorder – Granvin, Fykse og Osa. I disse sidefjordene er det allerede etablert til sammen fem ledningsspenn av varierende størrelse. I tillegg er det i dag to ledningsspenn over selve hovedfjorden, inkl et 300 kV sentralnettsspenn vest for Jondal som all båttrafikk inn fjorden må passere.

For Statnett er det viktig i enhver utbygging å gjøre naturinngrepene så små som mulig. Derfor fargelegges mastene slik at de dominerer så lite som mulig i landskapet, i tillegg til at vi er svært bevisst på plasseringen av dem.

Totalt blir kostnaden i størrelsesorden 1 milliard kroner (mellom 0.9 - 1.1 mrd, investeringsplan 2012).

Det er planer om småkraftverk og vindkraftverk. Dette er produksjon som ikke kan reguleres etter forbruk, men som produserer strøm når det er vann i elvene eller når det blåser. På sommertid er det allerede nå perioder med så mye produksjon at nettet ikke klarer å føre overskuddet ut av området.

Den traséen Statnett har fått konsesjon fra NVE for, er 92,3 km.

Sima – Samnanger vil sikre hele området mellom Fardal og Sauda en tilfredsstillende forsyningssikkerhet, både om vinteren og ved vedlikehold i sommerhalvåret. Dette legger til rette for en videre utvikling av området, tilflytting av mennesker og bedrifter. Ledningen vil også gi økt kapasitet ut av Hordaland i sommerhalvåret, slik at det blir mulig å realisere planer om ny fornybar produksjon.

Mastene som bygges her er de samme som benyttes andre steder i landet. Vi har allerede rundt 30.000 slike master i Norge. Nedenfor finnes en komplett oversikt over mastehøydene på de drøyt 270 mastene som nå er under bygging i Hardanger. (Høyden er oppgitt fra bakkenivå opp til kablene – i tillegg kommer et ”spir” på mastene på mellom 2 og 4 meter).

15m: 1stk mast, 16m: 11 stk, 17m: 13 stk, 18m: 9 stk, 19m: 7 stk,
20m: 18 stk, 21m: 11 stk, 22m: 18 stk, 23m: 26 stk, 24m: 14 stk,
25m: 23 stk, 25m: 16 stk, 27m: 20 stk, 28m: 17 stk, 29m: 18 stk
30m: 15 stk, 31m: 8 stk, 32m: 8 stk, 33m: 7 stk, 34m: 5 stk, 35m: 3 stk
36m: 4 stk, 37m: 2 stk, 38m:1 stk

Inkludert spir, vil det da være maksimalt sju master på over 40 meter. De fleste mastene vil være på mellom 25 og 30 meter.

Olje- og energidepartementet opprettet fire utvalg for å få en uavhengig gjennomgang av sjøkabelalternativet i Hardanger. De fire utvalgene var som følger:

Utvalg 1: Tekniske, økonomiske, miljømessige og andre relevante forhold knyttet til en sjøkabelløsning

• Leder: Professor emeritus Roland Eriksson ved Kungliga tekniska   
    høgskolan i Stockholm (KTH).
• Øvrige medlemmer: Inga Bruteig (Forskningssjef NINA), Kari Sletten (Forsker NGU), Vigeir Bunæs (Operasjonsleder, Install It)

Utvalg 2: Virkninger for kraftsystemet ved kabling

• Leder: Professor Göran Andersson, Direktør for EEH-Power Systems Laboratory i Zürich.
• Øvrige medlemmer: Arne Torstein Holen (professor NTNU), Professor Liisa Haarla (Aalto-universitetets tekniska högskola, Esbo, Finland)

Utvalg 3: Konsekvensene av at en eventuell sjøkabel vil ta lenger tid enn en luftledning

• Leder: Professor Fridrik Baldursson ved School of Business, University of Reykjavik.
• Øvrige medlemmer: Olvar Bergland (1. amanuensis, UMB), Cathrine Hagem (Forsker (dr.polit), SSB)

Utvalg 4: Samfunnsøkonomiske virkninger av sjøkabelalternativet

• Leder: Professor Arild Hervik ved avdeling for økonomi, informatikk og samfunnsfag ved Høyskolen i Molde.
• Øvrige medlemmer: Ann Lisbet Brathaug (seksjonssjef, SSB), Kåre Petter Hagen (professor NHH)

Regjeringen inviterer også Hardangerrådet og andre berørte kommuner til dialog underveis i denne prosessen. Alle utvalgene har hatt egne kontaktmøter med de berørte kommunene. Kommunene ble også invitert til å diskutere den endelige utformingen av den vedtatte traseen.

De 4 utredningene kan du lese på OED sine nettsider. Departementet avholdt høringsmøte for alle de involverte lokale og regionale instanser 10.februar 2011.

Olje- og energidepartementet (OED) satte ned fire utvalg for å få en uavhengig gjennomgang av sjøkabelalternativet i Hardanger for strekningen mellom Mødalen og Sima. Utvalgene konkluderte 1. februar 2011. Les de 4 rapportene på OED sine nettsider

Statnett brukte høsten i 2010 til å gjennomføre tiltak som skal sikre at utsettelsen av kraftlinjen i Hardanger blir minimal, uavhengig av hvilke løsninger og traseer som ville bli vedtatt i februar. Derfor startet Statnett i oktober 2010 bygging av luftledning langs en trasé på 10 km mellom Samnanger og Mødalen i Kvam. Dette er den delen av strekningen som uansett skal bygges med luftledning. Samtidig legges det til rette for flytting av eksisterende 300 kV-ledning Mauranger-Samnanger mellom Mødalen og Samnanger. Denne vil gå parallelt med den planlagte 420 kV-ledningen, slik konsesjonsvedtaket beskriver.

1. mars meldte OED at de fastholdt det konsesjonsvedtaket de hadde fattet i juli 2010 om luftledning.

Anleggsarbeidet kunne dermed fortsette våren 2011 på hele traseen. Da entreprenøren dro hjem i desember var 157 fundamenter ferdig støpt og 111 master/spennbukker ferdig montert, og det har blitt oppført master i alle kommunene unntatt Kvam herad. Det er pause i anleggsarbeidene gjennom vinteren.

Stortinget har gitt Statnett i oppgave å sørge for at alle får strøm til enhver tid til en overkommelig sentralnettleie. Det innebærer blant annet at Statnetts utbygginger skal være samfunnsøkonomisk lønnsomme, utredningene viser at sjøkabel lå utenfor våre rammer,og søkte derfor ikke på dette. Derfor søkte Statnett konsesjon på luftledning som er en løsning som ligger innenfor myndighetenes retningslinjer.

Sjøkabel har blitt utredet og vurdert tidligere. Det er gjort tre vurderinger av sjøkabel:

• mars 2006: MultiConsults rapport finner du her
• januar 2007: Tilleggsutredning for 420 kV ledning Sima-Samnanger finner du her
• september 2009: Oppdatert teknisk/økonomisk gjennomgang finner du her

Strømforsyningen inn til deler av Hordaland med Bergen er svært sårbar. Gjennom kalde og tørrevintre, slik som den vi hadde sist vinter, tilfredsstiller ikke strømforsyningen til dette området de standardene som det er vanlig å legge til grunn i vestlige land. Det går i dag bare to ledninger inn mot området; en fra Sunnhordaland og en fra Sogn. Når det er tørt og kaldt brukes det mer strøm i området enn det blir produsert der. Og det brukes så mye mer at ingen av de to ledningene som frakter kraft inn dit, kan greie transporten alene. Dersom det skulle bli en feil på en av ledningene – eller på anlegg som er viktige for disse ledningene, må forbrukere kobles fra for å unngå overbelastninger og enda mer omfattende og langvarige strømbrudd. Om lag 35 000 husstander vil bli koblet ut.

Vinteren 2010 var det til sammen to måneder (58 døgn) hvor strømforsyningen var svært sårbar. Statistisk sett var det da 50 % sannsynlighet for slik forbruksutkobling. Det mener Statnett, som har ansvaret for å sikre at alle har sikker tilgang til strøm, er en uholdbar situasjon.

Sima-Samnanger-ledningen vil gi høy overføringskapasitet, bli fleksibel mot fremtidige forbruksendringer og gi rom for vedlikehold og senere ombygging av eksisterende ledninger. Ledningen vil også gi økt kapasitet ut av regionen i sommerhalvåret, slik at det blir mulig å realisere planer om ny fornybar produksjon.