Anslaget for hva Statnett skal investere i sentralnettet den kommende tiårsperioden har økt fra fjorårets estimat på 40-50 milliarder til et oppdatert anslag på 50-70 milliarder kroner. Samtidig har rammevilkårene for nettutvikling blitt mer konkrete siden i fjor. Den oppdaterte planen legger til rette for samfunnsmålene om økt kraftproduksjon, forbruksutvikling og likere priser.
Statnett står overfor det største nettinvesteringsløftet på lenge. Neste generasjon sentralnett vil sikre strømforsyningen, legge til rette for næringsutvikling og økonomisk vekst og redusere klimagassutslippene.
- Investeringsplanen for 2012 inneholder viktige justeringer siden fjorårets plan, men den bekrefter samtidig at de ønskede samfunnsgevinstene av neste generasjon sentralnett vil bli realisert, sier konserndirektør Gunnar G. Løvås i Statnett. – Planen vår legger til rette for mer fornybar produksjon, elektrifisering og økende forbruk, likere priser over tid og mellom landsdeler og økt utveksling av kraft med utlandet.
Oppdatert investeringsplan 2012 ble fremlagt på en pressekonferanse hos Statnett i dag. Se opptak fra pressekonferansen her.
I investeringsplanen for 2012 som ble lagt frem i dag, fremgår det at totalestimatet for hva Statnett skal investere i sentralnettet den kommende tiårsperioden har økt fra fjorårets anslag på 40-50 milliarder til et oppdatert anslag på 50-70 milliarder kroner. - Årsakene er økt prosjektvolum, både ved at nye prosjekter er tatt inn og at eksisterende prosjekter har økt i omfang, samt at vi har lagt til grunn økte enhetskostnader i viktige leverandørmarkeder, forklarer Løvås. Dessuten er det lagt inn økende usikkerhet i estimatene i form av større spredning i beregnede kostnadsintervall.
83 prosent av investeringsporteføljen er prosjekter som ennå befinner seg i planfasen og som ikke er vedtatt utbygget. Nesten hele økningen i beregnede kostnader knytter seg til denne prosjektkategorien.
Vi er i gang
Felles for de vedtatte prosjektene i nettutviklingsplanen fra 2011 er at de i all hovedsak følger tidsplan og vedtatte budsjettrammer. Både Varangerbotn–Skogfoss, Ørskog–Sogndal, Sima–Samnanger og den fjerde kabelen til Danmark følger planene fra Nettutviklingsplanen 2011. Flere større prosjekter vil bli fullført i løpet av de nærmeste årene. – Vi har pågående nybyggingsarbeid på en samlet strekning på om lag 500 km, og forventer at dette minst dobles i løpet av kommende år. Våre planer dekker hele landet fra Nordkapp til Lindesnes, uttaler Gunnar G. Løvås.
Planen om å etablere neste generasjon sentralnett ligger fast. - Behovet for en styrking av samfunnets viktigste infrastruktur har blitt ytterligere bekreftet i 2012. Vi vil utvikle fremtidens nett videre i tråd med samfunnets fremtidige behov for overføringskapasitet, sier Løvås.
Kritiske begrensninger
Flere kritiske begrensninger har blitt avdekket det siste året. Disse er blant annet knyttet til kapasiteten og kompetansen i leverandørindustrien, tid til tillatelsesprosesser, ressurstilgangen internt, samt fysiske begrensninger som tilgjengelige utkoblingsvinduer og helikoptertjenester. Det er dessuten kostnadsdrivende å styre mange prosjekter med fremdrift som hovedprioritet. Hensynet til rasjonell gjennomføring av prosjektporteføljen tilsier at noen aktiviteter skyves mot siste del av tiårsperioden 2018-2022.
Faktorer som påvirker kostnadsnivået:
- Prosjektets omfang og utforming endres underveis, både som følge av konsesjonskrav og fordi prosjektutviklingen avdekker nye behov
- Økning i enhetskostnader grunnet press i leverandørmarkedet
- Utvikling av råvarepriser
- Begrensede vinduer for utkobling kan påvirke kostnadsnivået
Faktorer som påvirker tidsplanen:
- Tidspunkt for endelige myndighetstillatelser er usikker. Frem til slutten av 2013 forventes endelige konsesjoner før Østre korridor, Ofoten-Balsfjord-Hammerfest, prosjektene i Midt-Norge for tilknytning av vindkraft og deler av Vestre korridor. Hvis disse ikke foreligger, vil det påvirke prosjektenes tidsplaner.
- Omfattende utkoblingsbehov grunnet stor utbyggingsaktivitet er krevende for driften. Hendelser i driften er en betydelig risikofaktor. Det kan bli nødvendig å utsette planlagte utkoblinger av hensyn til driftssikkerheten, noe som kan skape forsinkelser i prosjekter.
- Usikkerhet om og når vind- og småkraftutbyggere fatter investeringsbeslutning.
- Forhandlinger med motparter på mellomlandsforbindelsene kan ta lengre tid enn planlagt.
Presentasjon av oppdatert investeringsplan 27.09.12
Statnett har sendt følgende orientering til NVE om den oppdaterte investeringsplanen
I forbindelse med en arbeidsoperasjon gjennomført av firmaet Dalekovod på Statnetts nye kraftledning mellom Sauda og Liastølen, var det en arbeidsulykke med dødelig utfall i fredag formiddag.
– Våre tanker går nå i første rekke til familie og andre berørte, uttaler konserndirektør Håkon Borgen i Statnett.
Arbeidsulykken skjedde under arbeid på en kraftledning som er under bygging mellom Sauda og Liastølen, ved arbeid på ledningen nord for Hylsfjorden i Suldal kommune. Det er det kroatiske firmaet Dalekovod som har hovedentreprisen på ledningsbyggingen.
Arbeidet som pågikk, var å montere avstandsholdere mellom linene. Arbeideren var i en såkalt linjesykkel, og denne har kommet i bevegelse, og falt ned ved neste mast.
Årsakssammenhengen er ikke klar men vil bli undersøkt av politi og arbeidstilsyn i tillegg til Statnetts egen gransking.
-Vi gjør nå alt vi kan for å avdekke hvordan en slik tragisk ulykke kunne skje. Sikkerhet er første prioritet for oss som byggherre, og slike ulykker skal ikke forekomme, understreker konserndirektør Håkon Borgen.
Representanter fra Statnetts ledelse var i Suldal fredag og lørdag.
Kontaktperson: Irene Meldal, tlf 975 01 453
28.08.2012 Etter dødsulykken 4.11.11. ble fremdriften av prosjektet stoppet og anlegget idriftsatt 25.11. etter gammel nettkonfigurasjon. Det gjenstående arbeidet inklusive riving av T-punkt i Liastølen og sammenkoblingen av Sauda-Liastølen med den oppgraderte ledningen Liastølen-Saurdal ble så gjort i løpet av forsommeren i år. Anlegget ble overlevert fra Nettutbyggingsdivisjonen til Nettdriftsdivisjonen og idriftsatt 27.06.12. Nettdrift meldte kort tid etter idriftsettelse at linjen var svært kjærkommen, avlastet Hylen-Lyse og Kjela-Songa , og hadde levert stabilt 4-500 MW siden den ble koblet inn.
Prosjektet gjør nå avsluttende arbeider med restpunkter fra overleveringen, sluttdokumentasjon og erfaringsrapport etc. Offisiell åpning med gjester fra prosjektets leverandører, fra Statens Naturoppsyn, og ordførerne blir avholdt 30-31.august. På programmet står blant annet offisiell markering av åpning, befaring av linje og stasjon, og offisiell middag.
Prosjektet avsluttes innenfor budsjett, men med noe lengre gjennomføringstid enn planlagt på grunn av krevende mastefundamentering på løst fjell, og på grunn av dødsulykken med ledningsarbeid fra linjesykkel.
16.09.2011
Prosjektet er forsinket på grunn av havariet av mast 42. NGI gjennomfører nå grunnundersøkelser av øvrige mastepunkt for å avdekke om det er behov for forsterkninger. Endelig rapport vil foreligge i månedsskiftet september/oktober. Prosjektets mål er fortsatt å ferdigstille i løpet av 2011, men det kan bli ytterligere forsinkelser hvis det avdekkes store forsterkningsbehov.
En mast består av ca. 500 forskjellige profil og plater og 2000 bolter, muttere og skiver.
Kvalitetskontrollen hos Dalekovod har bestått i at samtlige mastetyper som spennbukker, forankringsmaster, bæremaster og vinkelbæremaster inkl. alle traverstyper for de forskjellige mastetypene har blitt pre-montert. Dette for å sjekke at samtlige deler passer sammen inkl. korrekt skrue lengde og for å se at Statnetts og Dalekovods engineering er korrekt.
I tillegg skal alle profiler, plater, bolter og muttere ha en spesifisert kvalitet for å tilfredsstille norsk klima. Dalekovod har derfor en materialkvalitetskontroll hos en tredje part. I tillegg tar vi ut stikkprøver for å sjekke korrekt materialkvalitet på råmaterialet og det ferdige produktet for å sikre oss at tredje part fungerer slik det skal gjøre. Tredje part kontroll består i sveisekontroll, materialkvalitetskontroll, korrekt slagseighet (viktig p.g.a. norsk klima). Dalekovod gjør også en god del tester i eget laboratorium for å sikre kvaliteten på leveransene.
Kvalitetskontrollen hos vår bardunleverandør Fremo har bestått i at alle barduner blir strekt opp i strekkbenk til 60% av bruddlasten (dvs. brukslasten for bardunen). I tillegg blir en bardun tilfeldig tatt ut for strekking til brudd. Dette for å se at bruddegenskapene til bardunen har tilfredsstillende resultater.
Prosjektet begynner å komme i godt driv med mastemontasje, strekking av ledning og arbeider på Sauda stasjon. Totalt sett er snaut 80 % av jobben gjort, og dette tilsvarer fremdriftsplanen som sier at dette prosjektet skal være ferdig i løpet av denne høsten. Men værforholdene har vært ganske varierende etter ny oppstart for året i begynnelsen av februar, så det har foreløpig blitt mange avbrudd og korte sammenhengende arbeidsperioder.
Statnett har alltid stort fokus på helse, miljø og sikkerhet i alle faser av prosjektene. Men det er jo spesielt krevende å planlegge og gjennomføre slike prosjekter trygt med hensyn på helse og sikkerhet når tåke, regn, snø, is og sterk vind plutselig melder sin ankomst. Nå gjennom byggefasen følger byggeleder og egen koordinator opp at HMS kravene følges av alle entreprenører og leverandører. I forbindelse med krevende arbeider skal det alltid på forhånd gjøres en ’Sikker jobb Analyse’ (SjA). Og resultatet så langt er at vi ikke har hatt noen ulykker eller hendelser som har ført til alvorlige skader på helse eller miljø.
Den kroatiske ledningsentreprenøren Dalekovod har kommet lengst med arbeidene fra syd, fra der flere ledninger møtes i en såkalt T-avgrening ved Liastølen, og videre opp på fjellet nord for Hylsfjorden. Derfra og videre nord til Sauda stasjon vil hoveddelen av mastemonterings- og linestrekkings- arbeidene finne sted nå fremover. Det vil parallelt også være noe helikopterbruk i den sydlige delen av traseen for inspeksjon av utførte arbeider og for oppretting og ferdigstilling der det er aktuelt.
Den nye ledningstraseen krysser over Hylsfjorden litt vest for eksisterende ledningstrase. Spennet over Hylsfjorden blir merket i henhold til konsesjon og til eksisterende Forskrift med flymarkører og malte master. Det har fra enkelte hold vært stilt spørsmål om det er behov for merking ut over dette. Da Luftfartstilsynet i sin tid hadde konsesjonssøknaden til høring kom det ikke innspill som krevet andre merkinger ut over det som står i forskriften. Lys- og lydvarsling er derfor ikke vurdert i dette prosjektet. En endring i merkingen nå ville blant annet ha krevet en ny konsesjonsprosess, som er vanskelig å gjennomføre når prosjektet er i gang.
Ved Sauda stasjon går også arbeidene videre selv om mye snø har forårsaket tregere fremdrift. Fremover nå er det apparatmontasje av effektbrytere, skillebrytere og måletransformatorer som står på arbeidsplanen. Når det gjelder OPGW vil fiberinnføringen fra Liastølen og fra Nesflaten bli detaljprosjektert.
Statnett har omfattende planer for spenningsoppgradering fra 300 til 420 kV på Vestlandet for å øke overføringskapasiteten på en kostnadseffektiv måte. Ledningsstrekket fra Liastølen til Saurdal stasjon er med i disse planene og disse arbeidene ble nylig overført til prosjektet Sauda-Liastølen med mål om å få de gjennomført samtidig under utkoblingsperiodene i sommer. Arbeidene omfatter installasjon av lengre isolatorkjeder, ny fiberledning, tiltak i forhold til Telenors installasjoner, og nye stasjonsvern i Saurdal stasjon.
Prosjektteamet er i godt driv med prosjektering, innkjøp, og med oppfølgning av HMS og underleveranser.
Prosjektering av arbeidene som skal gjøres ved Sauda stasjon, og avsluttende prosjektering av ledningstraseen har pågått fra sist høst. Vi møtes regelmessig i byggemøter og statusmøter for å sikre gode felles resultater.
Ute i terrenget ble alle punktene for mastefundamenter stukket og markert sist høst, og ledningstraseen ble ryddet delvis da og delvis i våres. Vi forankret kontrakt og samarbeid med ledningsentreprenøren Dalekovod gjennom møter og inspeksjoner i Zagreb rett før påske i år. Deretter fulgte 19-20.april informasjonsmøte med Sauda og Suldal kommune, andre berørte parter, og oppstartmøte, ’kickoff’, på byggeplass i Sauda.
Dalekovod er i full gang med mastefundamenter og hadde ved månedsskiftet mai/juni støpt fundamenter for ca 25% av traseen. Arbeidet har startet syd for Suldalsosen, mot Liastølen, og rykker nordover derfra. De har nå passert Hylsfjorden og er på vei videre nordover, over fjellet mot Sauda stasjon. Tirsdag 15.juni har Dalekovod planlagt transport og tunge løft av ledningstromler fra Djupevik til en ledningsseksjon fra Hylsfjorden og nordover. Dette skal skje med et stort Skycrane helikopter.
Det var oppstartmøte for grunn- og fundamenteringsarbeidene ved Sauda stasjon 1.juni, og arbeidene er nå i gang der også.
Vi har altså kommet godt i gang også i terrenget, og det er viktig å sikre en effektiv fremdrift, innenfor budsjett, og med god kvalitet som resultat. Aller viktigst er det at vi parallelt klarer å holde full fokus på helse, miljø og sikkerhet for å unngå natur- og personskader.
Ledningen bygges i hovedsak parallelt med eksisterende ledning. Hensikten med dette er å samle og minimalisere samlet naturinngrep.
Visuelle tiltak
Master plasseres så godt som mulig ved siden av eksisterende master for å gi best visuell løsning. Før bygging er tiltak som å gjøre at ledningen vises minst mulig vurdert.Vurderingen i dette prosjektet var det kun for en mast ville maling gi positivt resultat. I tillegg er det brukt mattede liner og isolatorer for å gi lite refleks av sollys og bidra til at ledningen blir så lite synlig som mulig
Grunneiere
Alle grunneiere som berøres direkte av ledningen har inngått frivillig avtale om at arbeidet kan igangsettes. I anleggsperioden er det behov for bruk av private veier og midlertidige anleggsområder, her gjenstår det foreløpig noen avtaler.
Skog-og fjell
Bygging av ledningen medfører aktivitet i skog- og fjellområder. For å kunne ivareta de ulike miljøhensynene er det utarbeidet miljøplan med generelle krav og restriksjoner som gjelder i områder med særlige miljøverdier.
For å minimalisere terrengskader er det strenge restriksjoner på kjøring i terrenget, transport vil i hovedsak skje med helikopter, men kjøring med gravmaskin i ledningstraseen er tillatt.
Rødlistet fugl
Det er lagt vekt på å unngå forstyrrelse av sårbart fugleliv. Rovfugl (for eksempel kongeørn og havørn) som krever spesielle hensyn er registret og hensynssoner er definert i sårbare tidsrom av året. Enkelte områder har forbud mot helikoptertrafikk eller annen aktivitet i deler av året.
Villrein
Byggingen berører Skaulen villreinområde, som har en liten villreinstamme. Reinen i området har utgangspunkt i tamrein, og regnes ikke som like følsom for aktivitet som i rene villreinstammer. Anleggsvirksomheten er allikevel begrenset for å kunne ta hensyn til villrein, spesielt er det lagt vekt på kalvingsområder og områder som brukes på etter-vinteren av simler. For å sikre at tiltakene gjøres i de riktige områdene utføres det feltregistreringer av rovfugl og villrein under anleggsfasen.
Avfall
Avfall skal transporteres ut og sorteres, og etter at mastene er bygd skal det ryddes opp ved mastefundamentene. Etter graving legges det vekt på at terrenget skal føres tilbake til mest mulig naturlig tilstand.
Kulturminner
Områdene som berøres av ledningen er undersøkt i forhold til kulturminner. Anleggs virksomhet er pålagt restriksjoner for å unngå at automatisk fredede og andre viktige kulturminner skades
For å sikre ivaretakelse av HMS i prosjektet har vi definert følgende roller i prosjektorganisasjonen:
HMS-rådgiver prosjekt
HMS-rådgiver for prosjekt skal bl.a. utarbeide prosjektets HMS-plan, som skal sikre et fullt forsvarlig arbeidsmiljø på byggeplass, samordne HMS-aktiviteter under prosjektering og bygging, samt være en faglig støtte for prosjektledelsen slik at Statnett’s HMS-policy, HMS-plan, lover, forskrifter og retningslinjer blir oppfylt.
Miljørådgiver prosjekt
Miljørådgiver for prosjekt skal bl.a. utarbeide prosjektets miljø- og transportplan (EMAP), som skal sikre forsvarlig miljøstyring under prosjektering og bygging, samt være en faglig støtte for prosjektledelsen slik at Statnett’s miljøpolicy, miljø- og transportplan , lover, forskrifter og retningslinjer blir oppfylt.
HMS-koordinator for planlegging
HMS-koordinator for planlegging skal bl.a. samordne byggeprosessen slik at bestemmelser om HMS blir ivaretatt, se til at HMS-planen blir etterlevd, løpende oppdatert og tilpasset fremdriften, og være tilknyttet prosjektet på en slik måte at forutsetningene i BHF blir ivaretatt.
Byggeleder & HMS / miljø-koordinator for gjennomføring
I henhold til skriftlig avtale mellom Statnett og byggeleder, skal byggeleder bl.a. følge opp og verifisere entreprenørenes arbeid på byggeplassen.
Miljøovervåker
Kartlegge hvordan utsatte fuglearter og villrein kan påvirkes av byggeaktivitet og transport, og hvordan denne typen arbeid kan påvirke hekke- og kalvingsområdene.
Krav vi stiller til entreprenør:
Entreprenør skal:
• oppnevne en stedlig HMS-ansvarlig som skal ha nødvendig kompetanse, myndighet og ressurser.
• etablere et system for systematisk HMS-arbeid med utgangspunkt i byggherrens HMS-plan, herunder beskrive ansvar, myndighet og oppgaver knyttet til HMS og ytre miljø
• rapportere avvik, ulykker og nestenulykker til byggherren byggeleder
• etablere egen vernetjeneste
• utarbeide avfallsplan
• sørge for at tekniske innretninger og utstyr tilfredsstiller krav gitt i lover og forskrifter
• gjennomføre risikovurdering av aktiviteter
• utføre arbeidet i henhold til de krav som stilles i lover, forskrifter og regelverk samt byggherrens krav
• Entreprenøren skal utvise hensyn til omgivelsene, slik at naboer og andre berørte parter ikke sjeneres unødig av støy, støv, rystelser m.v. under arbeid.
Krav vi stiller til den enkelte arbeidstaker:
Den enkelte arbeidstaker skal:
• bidra til gjennomføring av HMS-tiltak som arbeidsgiver iverksetter
• bruke påbudt verne- og sikringsutstyr
• avbryte eget arbeid når dette oppleves som utrygt
• melde fra om ulykker, nestenulykker, farlige forhold og avvik
• bære synlig ID-kort
Arbeidstid
Arbeidet skal i størst mulig grad utføres innenfor alminnelig arbeidstid. Arbeid som medfører en særlig sikkerhetsrisiko skal utføres innenfor alminnelig arbeidstid, med mindre noe annet er nødvendig eller formålstjenlig og er innenfor lovgivningens rammer.
Dersom en skal gå ut over den alminnelige arbeidstid skal en følge de reglene som er nedfelt i Arbeids¬miljøloven, f.eks. etablering av arbeidsplan. Byggeleder skal informeres i god tid dersom det kan bli aktuelt med andre arbeidstidsordninger. Arbeidsgiver og tillitsvalgte skal slutte skriftlig avtale om arbeidsordninger ut over normal bruk av overtid.
Sikkerhetstiltak og personlig verneutstyr
Alt personell som arbeider eller oppholder seg på anleggsplassen skal benytte påkrevet verneutstyr. Alt personell og besøkende skal bruke hjelm, vernesko og arbeidstøy med arbeidsgivers logo når de ferdes utendørs på anleggsplassen.
Gjester skal også utstyres med nødvendig verneutstyr og informeres om risikoforholdene på anlegget. De skal følges av personer som er utsjekket for arbeid på anleggsområdet.
Den enkelte arbeidstaker er ansvarlig for:
• at nødvendige sikkerhetstiltak og personlig verneutstyr er tilgjengelig og at de brukes forskriftsmessig
• å utarbeide nødvendige vedlikeholdsrutiner som tar hensyn til forholdene utstyret brukes under
• å sperre av farlige områder
Krav til rapportering og avviksbehandling
Generelt
Byggherren og den enkelte entreprenør skal vedlikeholde rutiner som sikrer tilfredsstillende rapportering, håndtering og dokumentasjon av HMS-relaterte forhold. Rapportene skal registreres og brukes til å følge opp at forbedringstiltak iverksettes, samt til analyse av årsakssammenhenger.
Regelmessig HMS-rapportering
Entreprenøren skal utarbeide månedlig statusrapporter til byggherren hvor HMS skal inngå som eget punkt. Rapportering av HMS-status skal blant annet omfatte:
• ulykker, nestenulykker, personskader og andre uønskede hendelser
• avvik i forhold til miljøplan (ytre miljø)
• gjennomførte vernerunder
• gjennomførte SJA
• risikovurdering HMS og ytre miljø
• aktiviteter neste periode som innebærer HMS-risiko
• status aksjoner fra tidligere rapporterte avvik/hendelser
• utførte timer for personell på anleggsstedet, inkludert alle underentreprenører
Beredskap
Entreprenøren skal utarbeide en beredskapsplan som minimum skal inneholde:
• Kommunikasjonsplan for nødsituasjoner
• Beskrivelse av plassering / tilkomst til førstehjelpsutstyr, samt hva slags førstehjelpsutstyr som er tilgjengelig på anlegget (liste).
• Beskrivelse av områder som krever særlig beredskap, og opplisting av tiltak for å begrense risiko (for eks. metode for evakuering av personell til tilfluktssted i tilfelle ekstreme værforhold).
(utdrag fra HMS-planen)
Statnetts HMS-policy har som formål å sikre at alle divisjoner i Statnett følger felles prosedyreverk, instrukser og styringsverktøy, samt benytter de samme systemene for avviksrapportering og risikovurdering.
Konsernpolicyen gir retningslinjer som skal bygge oppunder Statnetts null-filosofi og bidra til å forhindre;
• enhver ulykke
• enhver skade på personell
• enhver skade på eiendom og andre materielle verdier
• unødig miljøbelastning
HMS-policyen beskriver de prinsipper og prosedyrer som skal sikre trygg utførelse av arbeids¬operasjoner, et godt arbeidsmiljø, tilfredsstillende sikkerhet knyttet til Statnetts anlegg og utstyr, god beredskap i nøds- og ulykkessituasjoner, samt tilstrekkelig brann- og eksplosjonsvern. Policyen omhandler også gjeldende helse- og miljøkrav knyttet til våre lokaler, virksomheter og eiendommer. I tillegg inkluderer policyen prinsipper og prosedyrer som skal bidra til å begrense miljøulemper ved alle våre aktiviteter. Statnetts vedtatte miljøstrategi gir en mer detaljert beskrivelse av miljømålene.
Følgende hovedprinsipper legges til grunn for å oppfylle Statnetts formål med HMS-policyen:
Sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA)
1.1. SHA skal være en integrert del av Statnetts kjernevirksomhet.
1.2. I Statnett er SHA-arbeidet et linjeansvar der etablering, etterlevelse og kontinuerlig forbedring av prosedyrer, rutiner og instrukser inngår.
1.3. Vi etablerer SHA-relaterte arbeidsprosesser, mål og nøkkelindikatorer, samt arbeider systematisk med internkontroll knyttet til SHA for å styre, måle og oppnå kontinuerlig forbedring.
1.4. Arbeidsforholdene skal tilrettelegges slik at arbeidsmiljøet blir oppfattet som trygt og attraktivt.
1.5. Under utførelse av enhver arbeidsoperasjon skal sikkerheten til den enkelte alltid komme først. Vi tilrettelegger for sikker utførelse av arbeidsoppgaver, og gir nødvendig opplæring, instruksjon og øvelse. Handlinger og operasjoner som medfører risiko for skade på personer og materielle verdier skal stoppes.
1.6. Statnetts ansatte, kunder, leverandører, naboer eller besøkende skal ikke påføres helse-messige skader eller unødig fare som følge av virksomheten.
1.7. Vi stiller samme SHA-krav til våre underentreprenører og leverandører, som til oss selv.
1.8. Alle avvik, forbedringsforslag, farlige forhold, nestenulykker og ulykker skal rapporteres som en del av det forebyggende SHA-arbeidet.
Ytre miljø
1. Natur og miljø skal vektlegges på linje med funksjonelle, tekniske og økonomiske hensyn.
2. Mulighetene for bedre utnyttelse av eksisterende nett skal alltid vurderes før nybygging.
3. Vi skal, som et minimum, til enhver tid etterleve alle lovbestemte krav og lokale bestemmelser relatert til ytre miljø.
4. Vi skal systematisk og kontinuerlig forbedre vår innsats for miljøet, og sikre at vi kontrollerer og stadig oppgraderer vårt miljøledelsessystem i henhold til krav gitt i NS-EN ISO 14001-standarden. Vi arbeider for å utvikle optimale løsninger for kraftdistribusjon, samt for drift av våre anlegg og bygningsmasser, som reduserer miljøbelastningene. Herunder blant annet utslipp av klimagasser.
5. Vi skal ha fokus på de langsiktige miljøhensynene, og tilstrebe en bærekraftig utnyttelse av naturressursene. Dette innebærer bruk av rene og effektive teknologier for å minimere negative miljøvirkninger av vår virksomhet.
6. Statnetts ansatte skal ta miljøansvar i all sin framferd. Det legges vekt på å fremme en bedriftskultur som ivaretar det ytre miljøet.
7. Vi skal stille strenge krav til våre samarbeidspartnere, leverandører og entreprenører slik at disse stimuleres til å bedre sin egen miljøpåvirkning.
8. Ved alle våre innkjøp skal det foretrekkes løsninger som medfører reduserte avfallsmengder og begrenset forbruk av ressurser. Vi skal videre søke å unngå bruk av helse- og miljø¬farlige stoffer.
9. Statnett skal informere om miljøpåvirkningene av vår virksomhet på en åpen og tillit-vekkende måte, og vi skal oppfordre til dialog med publikum og andre berørte.
I tillegg stiller HMS-policyen krav til blant annet Internkontroll og klimaregnskap. Statnett er også ISO 14001-sertifisert.