Østre korridor

Denne uken starter Statnett byggingen av de nye transformatorstasjonene i Bamble og Skien. Arbeidet er et viktig ledd i prosessen med å få modernisert sentralnettet mellom Kristiansand og Skien. Samtidig er tiltakene nødvendig for å sikre forsyningssikkerheten og legge til rette for ny industriutvikling i Grenlandsområdet.

 

De nye transformatorstasjonene vil også være med på å legge til rette for en økt utbygging av fornybar energi, forbedret kraftutveksling med kontinentet og vil bidra til opprydningen i regionalnettet i Grenlandsområdet.

 

Statnett bygger to nye stasjoner i Grenland. Bamble transformatorstasjon ligger ved Herum i Bamble kommune, og Grenland transformatorstasjon ligger ved Voll i Skien kommune.

 

I Bamble vil opprustning av den kommunale veien Herumveien være en del av arbeidet, og dette settes i gang så snart de nødvendige avtalene er på plass.

 

Transformatorstasjonene er planlagt ferdige og tatt i bruk høsten 2014.

Statnetts styre har fattet endelig investeringsbeslutning for en ny 420 kV kraftledning mellom Herum i Bamble og Rød i Skien, Telemark.

Sammen med spenningsoppgradering av kraftnettet fra Kristiansand til Bamble, utgjør den nye 420 kV ledningen mellom Bamble og Rød det vi kaller Østre korridor - en del av planene for å modernisere og oppgradere sentralnettet fra 300 til 420 kV driftsspenning.

Den nye ledningen mellom Bamble og Rød vil bidra til sikker kraftforsyning i området, samtidig som den vil legge til rette for framtidig industriutvikling i Grenland, samt utbygging av ny fornybar energi og kraftutveksling med kontinentet.

-Vi er veldig glade for å få endelig investeringsbeslutning for den nye 420 kV kraftledningen mellom Bamble og Rød. Arbeidene er i full gang på søndre del av prosjektet, Kristiansand - Rød, der det ble tatt investeringsbeslutning i mai i fjor. På nordre del pågår evaluering for ledning og stasjonene, og vi legger opp til snarlig oppstart av arbeidene, sier prosjektleder for Østre Korridor, Even Vandbakk.

Den nye kraftledningen er 45 km lang og vil gå mellom Rød transformatorstasjon i Skien kommune og nye Bamble transformatorstasjon ved Herum i Bamble kommune. Prosjektet omfatter også bygging av to nye transformatorstasjoner i Bamble og Grenland samt mindre utvidelser i Rød stasjon og Skagerak Netts stasjon på Voll. Samlet vil disse tiltakene gjøre at rundt 55 kilometer med 132kV ledninger kan rives. 

En oppgradering av Østre korridor fra 300 til 420 kV vil bidra til å øke overføringskapasiteten og styrke forsyningssikkerheten. Oppgraderingen legger i tillegg til rette for ny fornybar energi og næringsutvikling, og utgjør en viktig forutsetning for kraftutveksling med kontinentet.

Østre korridor er viktig i oppgradering av nettet på Sørlandet. Tiltaket vil også ivareta forsyningssikkerheten i nettet under andre planlagte ombygginger på Sør-Vestlandet, og bedre utnyttelse av eksisterende kraftledningstraseer.

Olje- og energidepartementet har gitt Statnett endelig vedtak til bygging og drift av 420 kV kraftledningen mellom Bamble og Rød i Telemark.

Kraftledningen er 38 kilometer lang og vil gå mellom Rød transformatorstasjon i Skien kommune og nye Bamble transformatorstasjon i Bamble kommune.

- Dette er en viktig beslutning for oss, og vi er glade for at vi nå kan gå videre med denne delen av oppgraderingen mellom Kristiansand og Rød, sier prosjektleder Even Vandbakk.

Den søndre delen av prosjektet har allerede konsesjon og investeringsbeslutning og der er entreprenørene godt i gang med gjennomføring. Det omfatter bl.a. ny ledningsinnføring til stasjonene i Kristiansand og Arendal, oppisolering av 300 kV ledningen Kristiansand – Arendal – Bamble, utvidelse av Kristiansand tr.st. og ny transformatorstasjon i Arendal.

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har tidligere gitt konsesjon til nye Grenland transformatorstasjon i Skien kommune og utvidelse av Rød transformatorstasjon. Samlet vil disse tiltakene gjøre at rundt 55 kilometer med 132kV ledninger kan rives.

Kraftledningen mellom Kristiansand og Rød vil legge til rette for utbygging av fornybar kraft og for kraftutveksling mot kontinentet. Tiltaket vil også ivareta forsyningssikkerheten i nettet under andre planlagte ombygginger på Sør-Vestlandet, og bedre utnyttelse av eksiterende kraftledningstraseer.

Ny 420 kV kraftlinje mellom Bamble og Rød vil bidra til sikker kraftforsyning i området, samtidig som den vil legge til rette for framtidig industriutvikling i Grenland, samt utbygging av fornybar energi og forbedret kraftutveksling med kontinentet.

 

- Vi er glade for at NVE har fattet beslutning i denne saken, sier prosjektleder Even Vandbakk.

 

På strekningen Bamble - Rød etableres det ny ledning, men prosjektet gir også muligheter for å fjerne tilsvarende mange kilometer av dagens ledninger, som i stor grad går gjennom boligområder. For den nye linjen er det lagt vekt på å finne traséer som i størst mulig grad går utenfor bebyggelsen i kommunene.

 

Strekningen Bamble - Rød er del av Østre korridor, som går fra Kristiansand til Rød, og er en del av planene for å modernisere og oppgradere sentralnettet fra 300 til 420 kV driftsspenning.

 

NVE gir også Statnett konsesjon til å bygge Bamble transformatorstasjon ved Herum og Grenland transformatorstasjon ved Voll, samt å utvide Rød transformatorstasjon.

 

Les NVEs vedtak her

 

Fakta om prosjektet:

• Ca 38 km ny 420 kV-ledning
• Sanering av 55 km eksisterende 132 kV-ledninger, bygging av 18 km nye 132 kV-kraftledninger. Dette blir utført av Skagerak Energi og Otra Kraft
• Berører kommunene Kragerø, Bamble og Skien
• 2 nye transformatorstasjoner skal bygges
• Mindre utvidelser i Rød stasjon og Skagerak Netts stasjon på Voll
• Samlede investeringer for Østre korridor er 1350 - 1950 MNOK

 

NVEs konsesjonsvedtak kan påklages til Olje- og Energidepartementet.

Anslaget for hva Statnett skal investere i sentralnettet den kommende tiårsperioden har økt fra fjorårets estimat på 40-50 milliarder til et oppdatert anslag på 50-70 milliarder kroner. Samtidig har rammevilkårene for nettutvikling blitt mer konkrete siden i fjor. Den oppdaterte planen legger til rette for samfunnsmålene om økt kraftproduksjon, forbruksutvikling og likere priser.

Statnett står overfor det største nettinvesteringsløftet på lenge. Neste generasjon sentralnett vil sikre strømforsyningen, legge til rette for næringsutvikling og økonomisk vekst og redusere klimagassutslippene.

 

- Investeringsplanen for 2012 inneholder viktige justeringer siden fjorårets plan, men den bekrefter samtidig at de ønskede samfunnsgevinstene av neste generasjon sentralnett vil bli realisert, sier konserndirektør Gunnar G. Løvås i Statnett. – Planen vår legger til rette for mer fornybar produksjon, elektrifisering og økende forbruk, likere priser over tid og mellom landsdeler og økt utveksling av kraft med utlandet.

 

Oppdatert investeringsplan 2012 ble fremlagt på en pressekonferanse hos Statnett i dag. Se opptak fra pressekonferansen her.

 

I investeringsplanen for 2012 som ble lagt frem i dag, fremgår det at totalestimatet for hva Statnett skal investere i sentralnettet den kommende tiårsperioden har økt fra fjorårets anslag på 40-50 milliarder til et oppdatert anslag på 50-70 milliarder kroner. - Årsakene er økt prosjektvolum, både ved at nye prosjekter er tatt inn og at eksisterende prosjekter har økt i omfang, samt at vi har lagt til grunn økte enhetskostnader i viktige leverandørmarkeder, forklarer Løvås. Dessuten er det lagt inn økende usikkerhet i estimatene i form av større spredning i beregnede kostnadsintervall.

 

83 prosent av investeringsporteføljen er prosjekter som ennå befinner seg i planfasen og som ikke er vedtatt utbygget. Nesten hele økningen i beregnede kostnader knytter seg til denne prosjektkategorien.

 

Vi er i gang

Felles for de vedtatte prosjektene i nettutviklingsplanen fra 2011 er at de i all hovedsak følger tidsplan og vedtatte budsjettrammer. Både Varangerbotn–Skogfoss, Ørskog–Sogndal, Sima–Samnanger og den fjerde kabelen til Danmark følger planene fra Nettutviklingsplanen 2011. Flere større prosjekter vil bli fullført i løpet av de nærmeste årene. – Vi har pågående nybyggingsarbeid på en samlet strekning på om lag 500 km, og forventer at dette minst dobles i løpet av kommende år. Våre planer dekker hele landet fra Nordkapp til Lindesnes, uttaler Gunnar G. Løvås.

 

Planen om å etablere neste generasjon sentralnett ligger fast. - Behovet for en styrking av samfunnets viktigste infrastruktur har blitt ytterligere bekreftet i 2012. Vi vil utvikle fremtidens nett videre i tråd med samfunnets fremtidige behov for overføringskapasitet, sier Løvås.

 

Kritiske begrensninger

Flere kritiske begrensninger har blitt avdekket det siste året. Disse er blant annet knyttet til kapasiteten og kompetansen i leverandørindustrien, tid til tillatelsesprosesser, ressurstilgangen internt, samt fysiske begrensninger som tilgjengelige utkoblingsvinduer og helikoptertjenester. Det er dessuten kostnadsdrivende å styre mange prosjekter med fremdrift som hovedprioritet. Hensynet til rasjonell gjennomføring av prosjektporteføljen tilsier at noen aktiviteter skyves mot siste del av tiårsperioden 2018-2022.

  

Faktorer som påvirker kostnadsnivået:

• Prosjektets omfang og utforming endres underveis, både som følge av konsesjonskrav og fordi prosjektutviklingen avdekker nye behov
• Økning i enhetskostnader grunnet press i leverandørmarkedet
• Utvikling av råvarepriser
• Begrensede vinduer for utkobling kan påvirke kostnadsnivået

 

Faktorer som påvirker tidsplanen:

• Tidspunkt for endelige myndighetstillatelser er usikker. Frem til slutten av 2013 forventes endelige konsesjoner før Østre korridor, Ofoten-Balsfjord-Hammerfest, prosjektene i Midt-Norge for tilknytning av vindkraft og deler av Vestre korridor. Hvis disse ikke foreligger, vil det påvirke prosjektenes tidsplaner.
• Omfattende utkoblingsbehov grunnet stor utbyggingsaktivitet er krevende for driften. Hendelser i driften er en betydelig risikofaktor. Det kan bli nødvendig å utsette planlagte utkoblinger av hensyn til driftssikkerheten, noe som kan skape forsinkelser i prosjekter.
• Usikkerhet om og når vind- og småkraftutbyggere fatter investeringsbeslutning.
• Forhandlinger med motparter på mellomlandsforbindelsene kan ta lengre tid enn planlagt.

 

Presentasjon av oppdatert investeringsplan 27.09.12 

 

Statnett har sendt følgende orientering til NVE om den oppdaterte investeringsplanen

 

 

Statnett har inngått kontrakter på arbeidene som skal utføres på strekningen Kristiansand - Porsgrunn (Bamble):

 

Nettpartner AS er tildelt kontrakten med omleggingen inn til stasjonene i Arendal og Kristiansand, og NTE Entreprise AS er tildelt kontrakten med spenningsoppgradering av ledningen mellom Kristiansand og Bamble.

 

Arbeidene med spenningsoppgradering av 300 KV linje Kristiansand-Porsgrunn (Bamle) er allerede igangsatt, og i de neste 3 månedene vil det foregå arbeider på 300 KV ledningen Arendal-Porsgrunn. I uke 37 startet arbeidet med å oppgradere avspenningsmaster og hengekjedemaster.

 

I løpet av arbeidsperioden vil det være en god del anleggsarbeidere i området. Publikum vil også oppleve at en del kjøretøyer beveger seg i området, det er i hovedsak snakk om ATV, snøscooter og tyngre beltekjøretøy med påmontert krankurv. I veldig få tilfeller vil det være uframkommelig med kjøretøy. I disse tilfellene vil utstyret og materiellet bli fløyet ut til enkelte mastepunkter med helikopter.

 

Bruken av tyngre beltekjøretøy vil være avgrenset til å bli benyttet i tidsperioder når det er utkobling på ledningen. I første omgang i ukene 37-39.

I forbindelse med bygging av ny transformatorstasjon ved Bøylefoss, vil Statnett 18. august legge ut en midlertidig fiberoptisk kabel i terrenget, fra Monehagen til Geitfjellmyrene.

 

Fiberkabelen fører driftskritiske samband med store datamengder, og skal fungere i den tiden kraftledningen legges utenom anleggsområdet for ny stasjon.

 

Kabelen er helt ufarlig, men den må ikke skades! Den er merket med varselbånd festet på kabelen og plakater nær stier og i endene. Kabelen er planlagt fjernet i løpet av oktober måned.

 

Kontaktperson: Kennet Thomsen 970 41 633

Statnett starter i uke 24 opp veiarbeider på Bøylefoss i Froland kommune.

Repstad Anlegg AS er utførende entreprenør. Anleggsarbeidene vil pågå i perioden frem til oktober 2012 og vil omfatte oppgradering av adkomstveien opp til den nye stasjonen, og opparbeidelse av ny vei frem til et nytt mastepunkt innenfor den nye stasjonen. Statnetts kontaktperson i forbindelse med arbeidene er Roar Nielsen på tlf 46 97 86 70.

Olje- og energidepartementet har gitt Statnett endelig vedtak på spenningsoppgraderingsprosjektet mellom Kristiansand og Bamble.

 

- Det er gledelig at vi har fått endelig vedtak fra departementet på spenningsoppgraderingsprosjektet mellom Kristiansand og Bamble. Dette prosjektet er viktig for å sikre stabil strømforsyning, møte behovet for økt kraftutveksling med kontinentet og ønsket om tilrettelegging for utbygging av ny fornybar energi i Sør-Norge, sier konserndirektør Håkon Borgen.

 

Spenningsoppgraderingsprosjektet inngår som en del av Østre korridor sammen med nybygging av 420 kV-ledning mellom Bamble og Rød (Nettforstrekning Grenland). Bamble-Rød ligger fremdeles til behandling hos Norges- vassdrags og energidirektorat.

 

Å spenningsoppgradere betyr at eksisterende 300 kV-ledninger i sentralnettet bygges om for å kunne drives med 420 kV-spenning . For at spenningen skal kunne heves må også stasjonene i hver ende av den aktuelle ledningen oppgraderes slik at ledningen kan kobles til i anlegg med 420 kV-spenning. Spennings- og temperaturoppgradering gir til sammen en kapasitetsøkning på opptil 80 prosent på disse duplex-ledningene (to liner per fase). Dette gjøres for å øke kapasiteten for strømoverføring i sentralnettet som binder Norge sammen.

 

Østre korridor er et todelt prosjekt som innebærer en spenningsoppgradering av kraftnettet fra Kristiansand til Kragerø/Bamble-området fra eksisterende 300 kV- til 420 kV-ledninger i sentralnettet, og bygging av ny kraftledning fra Bamble til Rød i Skien. Den nye ledningen blir 37-50 km lang, avhengig av hvilket alternativ skal bygges. 

For å sikre stabil strømforsyning, møte behovet for økt kraftutveksling med kontinentet og ønsket om tilrettelegging  for utbygging av ny fornybar, er det nødvendig å øke overføringskapasiteten i sentralnettet.

 

Spenningsoppgraderingen og moderniseringen fra Kristiansand til Bamble er et ledd i dette.

Prosjektet bedrer driftssituasjonen i sentralnettet under vedlikehold og ved langvarige ombygginger av andre ledninger på Sør-Vestlandet. Prosjektet styrker kraftforsyningen mellom Agder-fylkene og Grenland, og legger til rette for videre utvikling av industri og næringsliv i regionen. Satsing på fornybar energi er en forutsetning for å nå klimamålene. Dette medfører igjen behov for etablering av flere kabelforbindelser mot utlandet og en tilhørende nødvendig oppgradering av det norske sentralnettet.

 

Utbyggingsprosjektet Bamble - Rød må sees i sammenheng med Statnetts planer for moderniseringen og oppgraderingen av eksisterende 300 kV ledninger til 420 kV driftsspenning fra Kristiansand mot Bamble-området. Ønsket var å oppgradere dagens nett via Porsgrunn og helt fram til Rød, men det går ikke. Ledningen mellom Porsgrunn og Rød er for spinkel og det er ikke plass for utvidelser som en ny 420 kV trasé krever.

 

I tillegg til behov for modernisering av sentralnettet, styrkes forsyningssikkerheten samtidig som det legges til rette for framtidig industriutvikling i Grenland. Oppgraderingen legger også til rette for utbygging av fornybar energi og forbedret kraftutveksling med kontinentet.

 

Nybygging av en 420 kV ledning kan også gi muligheter for omstrukturering og sanering av ledninger i regionalnettet. Her samarbeider Statnett med det regionale nettselskapet Skagerak Net. Det er i arbeidet lagt vekt på å finne fram til løsninger som kan bidra til et robust framtidig nett.

Å spenningsoppgradere betyr at eksisterende 300 kV-ledninger i sentralnettet, som er strømforsyningens riksveier, bygges om for å kunne drives med 420 kV-spenning eller byttes ut med en helt ny 420 kV-ledning. For at spenningen skal kunne heves må også stasjonene i hver ende av den aktuelle ledningen oppgraderes slik at ledningen kan kobles til i anlegg med 420 kV-spenning. Spennings- og temperaturoppgradering gir til sammen en kapasitetsøkning på 40-80 prosent på disse duplex-ledningene (to liner per fase). Dette gjøres for å øke kapasiteten for strømoverføring i sentralnettet som binder Norge sammen, uten at det blir behov for å ta i bruk mer areal til ledningstraseer.

 

Dagens 300 kV nett består av både gamle simplex ledninger primært bygget på 60-tallet og nyere duplex ledninger bygget på 70- og 80-tallet. Simplex ledninger har én line på hver av ledningens tre faser, mens duplex ledninger har to liner pr fase.

 

Duplex ledningene kan relativt enkelt oppgraderes til 420 kV ved at det installeres 3-4 nye isolatorskåler mellom ledningene og masten de henger i. Simplex ledningene, som er gamle og har liten kapasitet, spenningsoppgraderes som regel ved at det bygges en ny ledning parallelt med eksisterende ledning som deretter rives. Dermed anvendes eksisterende trasé i størst mulig grad og inngrepet får små miljøkonsekvenser. På enkelte strekninger er det nødvendig å velge nye traseer, der det ikke er plass til å bygge ved siden av eksisterende trasé eller der det kan gi positive konsekvenser for lokalmiljøet.

 

I tillegg til ledningene vil spenningsoppgradering også innbære ombygging av stasjonene de er tilknyttet. Dette vil primært skje ved at det bygges et stasjonsanlegg for 420 kV i tilknytning til eksisterende 300 kV.

Mange som bor i nærheten av kraftledninger er urolige for det elektromagnetiske feltet, og mulige helsevirkninger. Flere tiår med forskning på elektromagnetiske felt har gitt sprikende resultater. Selv om nyere vitenskap kan tyde på at virkningene er beskjedne, antyder den også at det kan være en svak sammenheng mellom nærhet til kraftledninger og enkelte typer helseforstyrrelser. En slik helsevirkning kan være svak økning i leukemi hos barn som bor nær kraftledninger.

 

Befolkningsstudier er usikre, men for å være føre var er dette bakgrunnen for at Norge ved Statens Strålevern har innført et utredningsnivå på 0,4 mikrotesla for nybygg og nye høyspentanlegg.

 

Statnett følger varsomhetsstrategien som Statens Strålevern har lagt til grunn. For nye kraftledninger og ved ombygging av eksisterende kraftledninger, vil vi at magnetfeltet ikke skal overskride utredningsgrensen på 0,4 mikrotesla. Forskning har ikke påvist noen sammenheng mellom eksponering for magnetfelt og helsepåvirkning for nivåer under denne utredningsgrensen.

 

Statnett sørger for å være kontinuerlig oppdatert på forskning om eventuelle helsevirkninger av elektromagnetiske felt fra høyspentledninger.

Strømstyrken, og derav magnetfeltet, vil variere gjennom året og gjennom døgnet. Imidlertid vil spenningshevingen føre til at strømmen går ned, og derav blir også magnetfeltet lavere, forutsatt at det overføres samme mengde energi. Spenningsoppgraderingen vil altså, isolert sett, føre til at magnetfeltet blir lavere. Imidlertid vil en spenningsoppgradering øke ledningens kapasitet. Hvis den økte kapasiteten utnyttes til å overføre mer energi, vil både strømstyrken og magnetfeltet øke, fremdeles med svingninger gjennom året og døgnet.

 

Det er foretatt generelle beregninger av størrelsen på de elektriske og magnetiske feltene rundt den omsøkte ledningen, både før og etter oppgradering til 420 kV spenning, og dessuten i kombinasjon med parallellførte ledninger. De beregnete økningene i elektrisk felt er relativt små, og det forventes ikke at elektriske felt vil skape problemer. Eventuelle problemer med elektrisk opplading kan løses ved å jorde den ledende gjenstanden.

Statnett tar sikte på å inngå minnelige avtaler med grunneiere og rettighetshavere, men søker likevel om ekspropriasjon og forhåndstiltredelse i tilfelle det ikke skulle bli mulig å oppnå enighet.

 

Berørte grunn- og rettighetshavere får erstatning ut fra endringer i bruksverdien på arealet som brukes. For enkelte eiendommer kan ledningen også medføre nærføringsulemper som gir grunnlag for erstatning.

 

 

Beregne bruksverdi

 

Erstatningen skal i utgangspunktet tilsvare det varige økonomiske tapet som eiendommen påføres av tiltakshaver. Som oftest benyttes en bruksverdiberegning for å finne dette tapet, ettersom denne normalt gir grunneieren den høyeste erstatningen i lys av den type inngrep som er vanlig i kraftledningssaker (jf. ekspropriasjonserstatningsloven § 6).

 

Ekspropriasjon av grunn eller rettigheter til en kraftledningstrasé er ikke tidsavgrenset og erstatningen skal derfor alltid foreligge som en engangserstatning. jf. oreigningslovens § 22.

 

 

Forhold som det tilbys erstatning for kan deles i to hovedkategorier:

 

• Verditap på klausulert/ervervet areal, for eksempel grunn- og venteverdi i skog

 

• Ulemper for resteiendom. For eksempel forringet utsikt, støy, redusert tomteutnyttelse, vanskeliggjort skogsdrift, arronderingsulemper for jord- og skogbruk etc.

 

Sistnevnte kategori kan like gjerne gjelde eiendommer som ikke er direkte berørt av klausuleringsbeltet. Statnett gjør en skjønnsmessig vurdering av hvilke eiendommer dette gjelder.

 

 

Minnelige avtaler

 

I forbindelse med minnelige avtaler forenkles ofte erstatningsberegningene i forhold til en detaljert bruksverdikalkyle som er vanlig i skjønn. Erstatningssummene er imidlertid fundamentert på bruksverdiprinsipper og gjenspeiler profilen på disse.

Arbeidene på prosjektet er beregnet å igangsettes høsten 2012 og ferdigstilles i løpet av 2014.