Statnett har forståelse for at mange ikke ønsker ny kraftledning mellom Ørskog og Fardal bygget som luftledning, og at noen opplever det som ubehagelig å ha en kraftledning i nærheten. Vi skulle gjerne bygget nye overføringsanlegg for kraft med mindre synlige inngrep. Men dessverre er vi ikke der i dag at kraftledninger på de høyeste spenningsnivåene kan erstattes av kabelanlegg som er akseptable med hensyn på økonomi, driftsikkerhet og teknikk. Vi legger imidlertid stor vekt på å bygge kraftledningen på en mest mulig skånsom måte.

Det har i den senere tid vært en rekke innslag i aviser og andre medier med krav om å utrede kabling av planlagt kraftledning mellom Ørskog og Fardal, med henvisning til at ny teknologi nå gjør dette teknisk mulig og langt rimeligere enn tidligere antatt.
 

Kabling er utredet
Statnett har utredet flere kabelløsninger for Ørskog – Fardal. Både sjøkabel for hele strekningen mellom Ørskog og Fardal og kortere strekninger med sjøkabel eller en kombinasjon av sjø- og landkabel.

Kabelrapport Ørskog-Fardal, januar 2007 (pdf)
Kabelrapport, vedlegg 1 (pdf)
Kabelrapport, vedlegg 2 (pdf)
Firda debattinnlegg, Kabel ikke godt nok (pdf)
Kabling Naustdal (pdf)
Notat Ørskog-Fardal kabling (pdf)
Brev Ørskog-Fardal utdypende opplysninger (pdf)
Ørskog-Fardal, kommentarer til høringsuttalelser (pdf)
Oppdatert info.om bruk av VSC HVDC kabling mellom Ørskog og Ålfoten (pdf)

Vi har lang erfaring både med kabler og luftledninger. Vi har i våre ulike utredninger av kabling lagt til grunn nyeste teknologi, også den vi forventer skal være klar i løpet av få år. Imidlertid gir alle våre utredninger og vurderinger samme svar: For Ørskog – Fardal er en vekselstrøms luftledning med flere transformatorstasjoner underveis den mest robuste, fleksible og fremtidsrettede løsningen som på en god måte løser de utfordringer dette distriktet og kraftsystemet som sådan står overfor.
 

Likestrøm dårlig egnet for Ørskog-Fardal
Det er her viktig å skille mellom vekselstrøm og likestrøm. Det norske kraftsystemet drives med vekselstrøm. Likestrøm brukes for overføring fra punkt til punkt over store avstander der vekselstrøm av ulike årsaker ikke egner seg. Vekselstrøm kan for eksempel ikke benyttes for overføring av strøm gjennom sjø- eller landkabler over lange avstander. Det vil da bygge seg opp såkalte ladestrømmer i kablene som begrenser overføringene i kablene. For en løsning med sjøkabel på hele strekningen Ørskog – Fardal (ca 400 km) er etter vår vurdering bruk av likestrøm det eneste alternativet. Dette både fordi slik teknologi er utprøvd på så store avstander og fordi likestrøm da blir langt rimeligere enn kabling med vekselstrøm. En slik likestrømsløsning ble i 2007 beregnet til å koste ca 7 milliarder kroner. En slik løsning vil imidlertid være en ”by pass” av Sogn og Fjordane og man får ikke utnyttet anlegget til å bedre forsyningssikkerheten i dette fylket, og til å få ny fornybar energi inn på nettet og frem til forbrukerne. Resultatet ville da bli at man må bygge nye kraftledninger og stasjonre på land i tillegg til kabelanlegget Ørskog-Fardal. De planlagte saneringene av ca 110 km av eksisterende kraftledninger, som også er en del av prosjektet Ørskog-Fardal, vil da neppe la seg gjennomføre. Som kjent er dagens nett i denne regionen altfor svakt til å kunne ta hånd om planlagt ny kraftproduksjon.
 

Likestrøm brukes ikke på korte overføringer, fordi vekselstrøm da er langt rimeligere og en enklere løsning. Årsaken til at likestrøm blir forholdsmessig kostbar over korte avstander er startkostnader på ca 2 milliarder kroner for å omforme strømmen mellom vekselstrøm og likestrøm i begge endene av et slikt innskutt likestrømsanlegg. Et likestrømssystem er også langt mer komplisert enn vekselstrøm, og egner seg ikke som ryggraden i kraftsystemet, og spesielt ikke når det er behov for stasjoner underveis på en slik forbindelse. Det finnes ulike former for likestrømsteknologi. Hovedforskjellen ligger i hvilken type omformerteknologi som brukes mellom vekselstrøm og likestrøm. Den nyeste teknologien, såkalt VSC, åpner for bruk av en noe lettere kabeltype enn tradisjonell teknologi, men endrer ikke vesentlig på de grunnleggende forhold som er nevnt foran. Selve kabelanlegget er imidlertid rimeligere for likestrøm enn for vekselstrøm. Et likestrømsanlegg for en overføringskapasitet på 1000-1400 MW vil ha 2 kabler, mens et vekselstrømsanlegg for Ørskog-Fardal sin del vil måtte ha 6 kabler for å dekke overføringsbehovet på denne strekningen. Overføringskapasiteten på et slikt kabelanlegg vil være ca 2000 MW. Planlagt 420 kV kraftledning i luft vil bli bygget for ca 2500 MW. 
 

Nyeste teknologi er forutsatt
Statnett har også utredet kabling på kortere strekninger (opp til vel 10 mil). Her er det forutsatt bruk av vekselstrøm. Det har i flere medier den siste tiden vært påpekt at kabelprodusenten Nexans har utviklet en ny plastisolert kabel (såkalt PEX-kabel) som vil gjøre sjøkabelanlegg over lange avstander teknisk mulig, og rimeligere enn tidligere. Bruk av slike plastisolerte (PEX) kabler på 420 kV spenning er ikke nytt. Statnett bygget for to år siden verdens første sjøkabelanlegg med 420 kV PEX-kabler ut til prosesseringsanlegget for gass fra Ormen Lange på Aukra i Møre og Romsdal. Nexans påpeker at de neste år vil kunne tilby slike sjøkabler som gjør det mulig å legge sjøkabler i opptil 10 mils lengde uten behov for å ta kablene på land i landanlegg for å kompensere for de nevnte ladestrømmene. Så lange vekselstrøms kabelanlegg er aldri bygget tidligere verken på land eller i sjø (verdens lengste 400 kV kabelanlegg er på ca 4 mil). I våre utredninger av kabling på Ørskog – Fardal har Statnett imidlertid allerede tatt høyde for en slik utvikling og vi har forutsatt sjøkabelanlegg på ca 8 mil uten kompensering underveis.
 

Vekselstrøms kabelanlegg 10 ganger dyrere enn kraftledning
For de fleste utredete kabelstrekninger på Ørskog – Fardal, vil et vekselstrøms kabelanlegg med 6 kabler koste ca 10 ganger kostnaden for en luftledning på samme strekning. Og her er det forutsatt å bruke nyeste kabelteknologi. Kostnadene til de såkalte kompenseringsanleggene i endene, og eventuelt underveis på kabelanlegget, utgjør kun en liten del av kostnadsbildet (5-10 %).
 

Utfordringer med plastisolerte kabler
Statnett har lang erfaring med sjøkabler på vekselstrøm og likestrøm. Med unntak av kablene ut til Ormen Lange anlegget, er alle våre sjøkabelanlegg med velprøvd teknologi med masseimpregnerte kabler for likestrøm og oljetrykkskabler for vekselstrøm. Erfaringen med plastisolerte kabler (PEX) er svært kort internasjonalt. Denne teknikken er under utvikling. Det finnes fortsatt ikke fleksible skjøter eller internasjonalt anerkjent prøveteknikk for slik kabel, noe som er en forutsetning for forsvarlig bruk i store kvanta. Statnett følger den teknologiske utvikling nøye og er også med på forskning og utvikling slik at bedre overføringsløsninger kan bli muliggjort i fremtiden.
 

Lange reparasjonstider for kabelanlegg
Uansett kabeltype, er det slik at feil kan oppstå på kabelanlegg, enten som følge av indre eller ytre påvirkning. Vi har erfaring med at reparasjonstiden for slik anlegg ofte blir svært lang. Feil skal finnes, kabelen heves, kappes og skjøtes. Dette kan ta måneder. Dette har vi flere eksempler på de seinere årene både for likestrømskabler til kontinentet og vekselstrømskabler over Oslofjorden. Det kan også nevnes at det nye kabelanlegget mellom Norge og Nederland (NorNed) akkurat nå (mai 2009) er ut av drift i flere uker som følge av feil og brann på land på nederlandsk side. Her har det oppstått feil og brann på 420 kV kabelanlegget med PEX- kabler som knytter NorNed-kabelen opp mot det nederlandske sentralnettet. En feil på en luftledning er derimot lett å lokalisere og kan som oftest repareres på timer eller dager.
 

Å bruke vekselstrømskabler på hele strekningen Ørskog-Fardal, slik det antydes i flere medier, vurderer Statnett som uaktuelt. Selv om teknologi for dette hadde vært tilgjengelig, så ville det av hensyn til driftssikkerhet, forsyningssikkerhet og kostnader være uakseptabelt. Det kan også stilles spørsmål ved om det er miljømessig bedre å bygge ledninger fra stasjoner underveis langs kysten og innover i landet for å fange opp småkraften og bedre forsyningssikkerheten i Sogn og Fjordane, enn å bygge en gjenomgående kraftledning. En gjennomgående ledning åpner også for sanering av flere eksisterende 132 kV-ledninger underveis.
 

Små naturinngrep i sjø,- større på land
Sjøkabel krever nøyaktig traseplanlegging på tilsvarende måte som på land. Alle fornminner, sjøbunnens beskaffenhet og kryssende interesser med andre anlegg, fiske og skipsfart må kartlegges og akseptable løsninger finnes. Det ferdige anlegget er som regel ikke synlig og lite til hinder for andre brukere, men kabelanlegg kan for eksempel sette begrensninger i fiske med trål og ankring.
Det kan også bli godt synlige konstruksjoner ved ilandføringspunktene, særlig hvis det skal være overgang fra kabel til kraftledning forholdsvis nær land.
 

Omformeranleggene mellom likestrøm og vekselstrøm er svært omfattende og arealkrevende landanlegg. Også såkalte muffehus som beskytter overgangen mellom kabler og luftledninger, er relativt store og godt synlige betongbygg.
 

Et jordkabelanlegg vil gi til dels betydelig naturinngrep i form av grøfter, utskifting av masse og behovet for kjørbar adkomst langs traséen.

Vurderte 132 kV kabelløsninger:

132 kV Notat om kabling Storebru (pdf)
132 kV Kabeltrasè Naustdal (pdf)
132 kV Kabling Ørsta-Haugen (pdf)