Å spenningsoppgradere betyr at eksisterende 300 kV-ledninger i sentralnettet, som er strømforsyningens riksveier, bygges om for å kunne drives med 420 kV-spenning eller byttes ut med en helt ny 420 kV-ledning. For at spenningen skal kunne heves må også stasjonene i hver ende av den aktuelle ledningen oppgraderes slik at ledningen kan kobles til i anlegg med 420 kV-spenning. Spennings- og temperaturoppgradering gir til sammen en kapasitetsøkning på 40-80 prosent på disse duplex-ledningene (to liner per fase). Dette gjøres for å øke kapasiteten for strømoverføring i sentralnettet som binder Norge sammen.
For å sikre stabil strømforsyning, møte behovet for økt kraftutveksling med kontinentet og ønsket om tilrettelegging for utbygging av ny fornybar, er det nødvendig å øke overføringskapasiteten i sentralnettet.
Spenningsoppgraderingen og moderniseringen fra Kristiansand til Bamble er et ledd i dette.
Prosjektet bedrer driftssituasjonen i sentralnettet under vedlikehold og ved langvarige ombygginger av andre ledninger på Sør-Vestlandet. Prosjektet styrker kraftforsyningen mellom Agder-fylkene og Grenland, og legger til rette for videre utvikling av industri og næringsliv i regionen. Satsing på fornybar energi er en forutsetning for å nå klimamålene. Dette medfører igjen behov for etablering av flere kabelforbindelser mot utlandet og en tilhørende nødvendig oppgradering av det norske sentralnettet.
Statnett informerte om planene gjennom brev i april 2009 til kommunene Vennesla, Iveland, Birkenes, Grimstad, Froland, Arendal, Tvedestrand, Vegårshei, Risør, Gjerstad, Kragerø og Bamble, foruten fylkesmannen og fylkeskommunen i henholdsvis Vest-Agder, Aust-Agder og Telemark fylker.
Brevet ble dessuten sendt Agder Energi Nett AS, Skagerak Nett AS, Kragerø Energi AS, Skien kommune, Porsgrunn kommune, Forsvarsbygg, Direktoratet for Naturforvaltning, Telenor, Direktoratet for sikkerhet og beredskap, Avinor og NVE til orientering.
I løpet av høsten 2009 er det avholdt informasjonsmøter med Agder Energi Nett AS, Skagerak Nett AS, Vennesla, Iveland, Birkenes, Grimstad, Froland, Tvedestrand, Vegårshei, Risør, Gjerstad, Kragerø og Bamble kommuner, foruten fylkesmennene og fylkeskommunene i Vest-Agder, Aust-Agder og Telemark fylker. Grunneierne som kan bli berørt av omsøkt omlegging av ledningen ved Kristiansand transformatorstasjon og utvidelsen av Arendal transformatorstasjon er også informert om
planene.
Det har nå vært en høringsrunde på konsesjonssøknaden, og alle berørte parter har hatt mulighet for å komme med innspill og synspunkter. NVE ga 21. september 2011 konsesjon til prosjektet. Alle berørte parter har anledning til å påklage NVE sitt vedtak til Olje- og energidepartementet (OED). En avgjørelse i OED er endelig og kan ikke påklages.
Med den antatt raskeste fremdriften vil prosjektet være ferdig i løpet av 2014.
Prosjektet er beregnet å koste ca. 650 millioner kroner (løpende).
Strømstyrken, og derav magnetfeltet, vil variere gjennom året og gjennom døgnet. Imidlertid vil spenningshevingen føre til at strømmen går ned, og derav blir også magnetfeltet lavere, forutsatt at det overføres samme mengde energi. Spenningsoppgraderingen vil altså, isolert sett, føre til at magnetfeltet blir lavere. Imidlertid vil en spenningsoppgradering øke ledningens kapasitet. Hvis den økte kapasiteten utnyttes til å overføre mer energi, vil både strømstyrken og magnetfeltet øke, fremdeles med svingninger gjennom året og døgnet.
Det er foretatt generelle beregninger av størrelsen på de elektriske og magnetiske feltene rundt den omsøkte ledningen, både før og etter oppgradering til 420 kV spenning, og dessuten i kombinasjon med parallellførte ledninger. De beregnete økningene i elektrisk felt er relativt små, og det forventes ikke at elektriske felt vil skape problemer. Eventuelle problemer med elektrisk opplading kan løses ved å jorde den ledende gjenstanden.
Statnett tar sikte på å inngå minnelige avtaler med grunneiere og rettighetshavere, men søker likevel om ekspropriasjon og forhåndstiltredelse i tilfelle det ikke skulle bli mulig å oppnå enighet.
Berørte grunn- og rettighetshavere får erstatning ut fra endringer i bruksverdien på arealet som brukes. For enkelte eiendommer kan ledningen også medføre nærføringsulemper som gir grunnlag for erstatning.
Beregne bruksverdi
Erstatningen skal i utgangspunktet tilsvare det varige økonomiske tapet som eiendommen påføres av tiltakshaver. Som oftest benyttes en bruksverdiberegning for å finne dette tapet, ettersom denne normalt gir grunneieren den høyeste erstatningen i lys av den type inngrep som er vanlig i kraftledningssaker (jf. ekspropriasjonserstatningsloven § 6).
Ekspropriasjon av grunn eller rettigheter til en kraftledningstrasé er ikke tidsavgrenset og erstatningen skal derfor alltid foreligge som en engangserstatning. jf. oreigningslovens § 22.
Forhold som det tilbys erstatning for kan deles i to hovedkategorier:
- Verditap på klausulert/ervervet areal, for eksempel grunn- og venteverdi i skog
- Ulemper for resteiendom. For eksempel forringet utsikt, støy, redusert tomteutnyttelse, vanskeliggjort skogsdrift, arronderingsulemper for jord- og skogbruk etc.
Sistnevnte kategori kan like gjerne gjelde eiendommer som ikke er direkte berørt av klausuleringsbeltet. Statnett gjør en skjønnsmessig vurdering av hvilke eiendommer dette gjelder.
Minnelige avtaler
I forbindelse med minnelige avtaler forenkles ofte erstatningsberegningene i forhold til en detaljert bruksverdikalkyle som er vanlig i skjønn. Erstatningssummene er imidlertid fundamentert på bruksverdiprinsipper og gjenspeiler profilen på disse.