Statnett ønsker minnelige avtaler
Statnett ønsker primært minnelige avtaler med alle grunn- og rettighetshavere som blir berørt sine anlegg. Dette er også i tråd med lovverket og i henhold til føringer gitt av de konsesjonsgivende myndigheter, i første rekke Norges vassdrags- og energidirektorat.

 

I den grad man ikke får de nødvendige avtaler på plass gjennom forhandlinger har Statnett i medhold av Energiloven ekspropriasjonshjemmel for å få gjennomført prosjekter.

 

Kraftledninger
Statnetts kraftledninger fører strøm på høyt spenningsnivå, vanligvis fra 132 – 420 tusen volt. Dette gjør at det alltid må være en viss sikkerhetsavstand mellom de strømførende deler og andre objekter. For 300 og 420 kV-ledninger vil det vanligvis bli opprettet en 40 meter bred sone langs ledningen der det legges begrensninger på bruken av arealet. Tilsvarende sone for 132 kV-ledninger er normalt 35 meter. Slike soner eller klausuleringsbelter vil være heftelser på berørte eiendommer.

 

Kabel
Der Statnett har lagt ned kabel vil det i likhet med luftledninger gjelde egne regler for arealutnyttelsen i nærheten av kabelen. Klausuleringsbeltet her er vanligvis 10-15 meter bredt på de nevnte spenningsnivåer.

 

Stasjoner
Med stasjoner menes koblingsanlegg som knytter sammen flere ledninger samt transformatorstasjoner som transformerer om spenningsnivået, vanligvis fra høyere til lavere spenninger. Statnett erverver vanligvis full eiendomsrett til grunn, herunder eventuell adkomstvei til slike anlegg. Stasjonene blir inngjerdet og kan utgjøre mange dekar.

 

Adkomst
For at Statnett skal kunne bygge og drive anleggene kreves også nødvendige rettigheter til transport mellom offentlig veg og ledning. I samråd med grunneiere og entreprenør  utarbeider Statnett en transportplan som viser hvilke veger som kan benyttes og hvor transportene planlegges i terrenget.

 

Prosess
Grunn- og rettighetservervet løses i de aller fleste tilfeller i minnelighet etter forhandlinger mellom Statnett og de berørte partene. I konsesjonssøknaden har Statnett søkt om ekspropriasjonstillatelse samt tillatelse til å ta grunn i bruk (forhåndstiltredelse) overfor de samme partene. Dette blir gjort fordi man ikke kan vite på forhånd om alt vil bli løst i minnelighet og for at ikke anleggsarbeidet skal bli forsinket som følge av manglende avtaler. Gis slik forhåndstiltredelse, må Statnett begjære skjønn for fastsettelse av erstatninger til berørte grunn- og rettighetshavere innen 3 måneder. Arbeidet med minnelige avtaler vil derfor foregå parallelt med en ekspropriasjonsprosess. Eiendommer trekkes fra skjønnet etter hvert som alle tillatelser og erstatningssaker løses i minnelighet. 

 

I forkant eller i løpet av anleggsperioden blir det satt frem et tilbud til grunneierne om erstatning for eventuelle tap og ulemper som den nye kraftledningen forårsaker. Blir man enige om en avtale vil denne bli tinglyst og erstatningene utbetales umiddelbart. Dersom forhandlingene ikke fører frem går saken til skjønn.

 

Dersom ingen av partene begjærer overskjønn innen en måned etter at rettsboken fra skjønnet foreligger utbetales erstatningene. I motsatt fall utsettes erstatningsutbetalingene til overskjønnet er rettskraftig forutsatt at saken ikke havner i Høyesterett. Således kan det i enkelte tilfelle gå flere år fra ledningen står ferdig bygget og til erstatningene utbetales.

 

Advokatbistand
Som en hovedregel dekker Statnett partenes utgifter til advokatbistand knyttet til grunn- og rettighetserverv. Dette gjelder enten det dreier seg om juridisk bistand i forbindelse med minnelige avtaler eller som prosessfullmektig i et skjønn. Forutsetningen er at advokatbistanden skal være nødvendig for at grunneierne skal kunne ivareta sine interesser i saken på en tilfredsstillende måte. Grunneiernes krav om at Statnett dekker omkostningene til juridisk bistand er likevel begrenset til nødvendige omkostninger. I dette ligger også at grunneiere som ikke har motstridende interesser må samordne advokatbistanden for å være sikker på å få dekket sine omkostninger. Statnett skal holdes informert om eventuell juridisk bistand som det kreves kostnadsdekning for.

 

Grunneierrepresentanter
Vanligvis oppfordrer Statnett de berørte grunneiere om å velge tillitsvalgte med forhandlingsfullmakt slik at forhandlingene om erstatningene kan rasjonaliseres. Statnett dekker utgiftene til de tillitsvalgte ut i fra de samme krav som for advokatbistand. Resultatet av forhandlingene vil normalt fremkomme i en rammeavtale de tillitsvalgte anbefaler overfor sine parter. Denne avtalen fastsetter grunnprinsippene for hvordan Statnett vil utmåle erstatningene. Normalt inneholder avtalen satser for grunnerstatning, skog og vegrettigheter.

 

Grunneierkontakt
Den første direkte kontakten grunneierne får med Statnett vil ofte være i form av et brev eller via annonse i lokalavisen om at det vil foregå stikning over eiendommen i forbindelse med et mulig nytt kraftledningsprosjekt. Under stikningsarbeidet vil det som oftest bli tatt muntlig kontakt enten over telefon eller gjennom et besøk for å avklare forhold av eiendomsmessig karakter. På den måten vil grunneieren få presentert den personen som normalt vil være grunneierkontakten i Statnett i det aktuelle prosjekt. Grunneierkontakten har som oppgave å ivareta den løpende kontakten med de berørte grunneiere og samtidig legge forholdene til rette for et praktisk samarbeid gjennom hele prosjektperioden.

 

Taksering
Når den endelige traséen er bestemt gjøres det en registrering av verdiene på det arealet som klausuleres. Valg av registreringsmetode blir en forhandlingssak mellom partene.

 

Erstatninger
Erstatningen skal i utgangspunktet tilsvare det varige økonomiske tap som eiendommen påføres av tiltakshaver. Som oftest benyttes en bruksverdiberegning for å finne dette tapet ettersom denne normalt gir grunneieren den høyeste erstatningen på bakgrunn av den type inngrep som er vanlig i kraftledningssaker. jfr. ekspropriasjonserstatningsloven § 6.

 

Ekspropriasjon av grunn eller rettigheter til en kraftledningstrasé er ikke tidsavgrenset og erstatningen skal derfor alltid foreligge som en engangserstatning. jfr. oreigningslovens § 22.

 

Forhold som det tilbys erstatning for kan deles i to hovedkategorier:

 

1)Verditap på klausulert/ervervet areal, for eksempel grunn- og venteverdi i skog

 

2)Ulemper for resteiendom. For eksempel skjemmet utsikt, støy, redusert tomteutnyttelse, vanskeliggjort skogsdrift, arronderingsulemper for jord- og skogbruk etc.

 

Sistnevnte kategori kan like gjerne gjelde eiendommer som ikke er direkte berørt av klausuleringsbeltet. Statnett gjør en skjønnsmessig vurdering av hvilke eiendommer dette gjelder.

 

I forbindelse med minnelige avtaler forenkles ofte erstatningsberegningene i forhold til en detaljert bruksverdikalkyle som er vanlig i skjønn. Erstatningssummene er imidlertid fundamentert på bruksverdiprinsipper og gjenspeiler profilen på disse.

 

Resultatet av de minnelige forhandlingene som Statnett har ført de siste årene viser at erstatningsnivået knyttet til skog, grunn og vegbruk overstiger det som må forventes blir resultatet i et skjønn. For øvrig har Statnett som et generelt mål at berørte grunneiere som inngår minnelig avtale med Statnett skal komme minst like godt ut erstatningsmessig som de ville gjort ved et eventuelt skjønn.

 

Skogrydding i traséen og virkesoppgjør
Statnett ønsker i hovedsak å kjøpe virket i traséen på rot og selv ta ansvaret for hogst/rydding og utkjøring av virket. Statnett innhenter tilbud på denne jobben og vil som oftest benytte lokale skogsentreprenører. Av praktiske og økonomiske årsaker vil det ofte bli lagt igjen mer virke i terrenget enn ved en normal hogst. Dette virke kan imidlertid grunneier hente ut og beholde selv om ønskelig. Transport av virke ut av ledningstraséen skal foregå i samarbeid med grunneieren.

 

Grunneier kan også velge å hogge selv. Det blir da gitt et driftstilskudd for å kompensere for ekstrautgifter som denne typen hogst innebærer.

 

Alt virke i traséen registreres på eget skjema før hogst tar til. Skjemaet sendes grunneier for signering og oppgjør finner sted. Satsene som legges til grunn i registreringsskjemaet utgjør  en del av forhandlingene knyttet til de minnelige avtalene som er omtalt over.

 

Anleggsskader
Etter hvert som anlegget blir ferdig og forholdene i marka tilsier det, blir anleggsskadene utbedret. Vårt mål er at forholdene for eiendommen er like gode eller bedre enn da anlegget startet.

 

Det skal normalt foreligge en skriftlig erklæring fra grunneier om at anleggsskadene er tilfredsstillende oppgjort. Blir man ikke enige om utbedringer eller kompensasjon på annen måte, blir saken brakt inn for et skjønn.

  

Skatt
Skattereglene knyttet til erstatninger endres relativt hyppig. Av den grunn henvises det til www.skatteetaten.no eller det lokale skattekontoret i området der utbyggingsprosjektet foregår. Skatt er normalt ikke en faktor vi hensyntar i erstatningsvurderingene. Det er likevel hensiktsmessig at grunneier gjør seg kjent med skattereglene, da det kan være stor variasjon i hvordan ulike typer erstatninger med mer skattlegges.  

 

Kontaktinformasjon

Har du flere spørsmål om grunn- og rettighetserver ta kontakt med:

Statnett SF, avdeling for prosjektutvikling og konsesjon i divisjon Nettutvikling. Postboks 5192, Maj. 0302 Oslo.