Balsfjord - Hammerfest

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har i dag gitt Statnett konsesjon på å bygge og drive en 420 kV kraftledning fra Ofoten i nordre Nordland via Balsfjord i Troms helt frem til Hammerfest i Finnmark.

- Vi er glade for at vi nå har fått konsesjon fra NVE på denne svært viktige ledningen. Det har vært en grundig prosess der vi har fått mange viktige innspill fra folk som bor i området. Innspillene har bidratt til en god løsning. Dette er en løsning som ikke bare vil bedre strømforsyningen vesentlig. Den vil også gjøre det mulig å rive ca. 108 km kraftledninger, sier konserndirektør Håkon Borgen i Statnett.

- Ledningen vil også være et sentralt bidrag til videre utvikling og vekst i landsdelen. Dessuten vil tiltaket legge til rette for ny fornybar kraftproduksjon i regionen. For Statnett er dette et stort prosjekt og en viktig brikke i neste generasjons sentralnett, sier Borgen.

Ledningen er 513 km. lang og vil i all hovedsak gå parallelt med eksisterende infrastruktur. I tillegg til ledningen er det gitt konsesjon til nye og utvidelser av eksisterende transformatorstasjoner på strekningen. Dette gjelder stasjoner i Ofoten, Kvandal, Bardufoss, Balsfjord, Nordreisa, Alta, Skaidi og Hammerfest.

NVEs konsesjonsvedtak kan påklages til Olje- og energidepartementet. 

Les NVEs vedtak og faktaark om saken her.

Kontaktpersoner:

- Kommunikasjonsdirektør, Kristian Marstrand Pladsen, mobil: 97 58 66 88

- Kommunikasjonsrådgiver, Stig Gøran Hagen, mobil: 97 03 50 36

Statnett har oversendt Norges Vassdrags og Energidirektorat (NVE) tilleggssøknad på nye traseer for 420 kV-ledningen Balsfjord – Hammerfest.

Statnett søkte i mai 2009 om konsesjon for en ny 420 kV-ledning fra Balsfjord til Hammerfest. I mai 2011 ble første tilleggsutredning og tilleggssøknad levert.

I etterkant av en befaring foretatt av NVE og Statnett i månedsskiftet august/september 2011 fikk Statnett nye krav til tilleggsutredninger. Statnett ble også bedt om å vurdere og eventuelt tilleggssøke noen nye traseer.

Statnett har nå valgt å tilleggsøke en ny trasé i Kåfjorddalen i Troms, samt en ny trasé like utenfor Hammerfest by i Finnmark. I tilleggsutredningene er det bl.a. gjort vurderinger av andre trasejusteringer og systembegrunnelse.

Tilleggssøknaden og tilleggsutredningene kan leses her.

NVE vil sende tilleggssøknaden på høring.

Konsesjonssøknaden og konsekvensutredningen for ny 420 kV kraftledning Balsfjord - Hammerfest var på høring sommeren/høsten 2009. På bakgrunn av innkomne høringsuttalelser ba konsesjonsmyndigheten, Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), Statnett om å utrede en rekke forhold.

I tillegg til å etterkomme utredningskravet, omsøker Statnett noen nye/alternative løsninger.

I konsesjonssøknaden og konsekvensutredningen fra mai 2009 har Statnett hovedsakelig omsøkt parallellføring med eksisterende 132kV kraftledning på strekningen, men med avvik der næringsinteresser, terreng eller nærføring tilsa det. På strekningen Balsfjord – Hammerfest er det til sammen 33 reinbeitedistrikter og en svensk sameby som enten trekker gjennom, eller har sine beiteområder i traséen. Statnett har derfor vurdert det som hensiktsmessig å få til en god dialog og prosess direkte med reindriftsutøverne. Tilleggssøknaden forsøker derfor å hensynta både reindriftsinteresser, tekniske utfordringer, samt ønsker fra kommunene. I tilleggssøknaden og tilleggsutredningen er også forsyningssikkerhet og driftssikkerhet vektlagt.

Utdypende og omfattende systemanalyser har vist at:

• Forsyningssikkerheten nord for Balsfjord er vesentlig svakere enn tidligere beregnet med dagens forbruk
• Skaidi transformatorstasjon er et svakt elektrisk punkt og må styrkes
• Sjansen for mørklegging av områder er større enn antatt
• Med dagens situasjon klarer man ikke å utnytte kapasiteten i det regionale nettet
• For å styrke Skaidi, er eneste løsning å bygge en ny 420 kV-ledning

Videreføring av ledningen fra Skaidi til Hammerfest er avhengig av forbruksveksten i Hammerfestregionen.

I denne tilleggssøknaden søker Statnett om:

• Alternativ trasé bak bebyggelsen i Balsfjord,alt 1.25
• Alternativ trasé gjennom Skibotndalen, alt1.23.
• Alternativ trasé for kryssing av Kåfjorddalen, alt 1.5-1.5.1-1.5
• Ny plassering av transformatorstasjon på Skillemo i Alta.
• Alternative masteløsninger på strekninger i Balsfjord og Storfjord kommune, dersom løsningene viser seg å ha tilstrekkelig kapasitet i forhold til dimensjonerende laster.

NVE vil sende tilleggssøknaden på høring og deretter vurdere om konsesjonssøknaden kan ferdigbehandles. Hele tilleggssøknaden og tilleggsutredningen kan leses her. 

Statnett inviterte reindriften til et felles møte i Kautokeino i begynnelsen av mars 2010. Møtet la til grunn at reindriften ikke ønsker noen ny 420 kV kraftledning gjennom sine beiteområder, men at man likevel må ha en god dialog omkring tilpasningsmuligheter for begge parter under anleggsarbeidet, dersom ledningen blir en realitet.

Det er satt opp en møteplan hvor hvert enkelt reinbeitedistrikt skal møte Statnett for å gå gjennom konfliktpunkter og tilpasningsmuligheter i detalj. På denne måten er det også mulig å avklare eventuelle feil i arealbruk eller konsekvenser som har fremkommet i fagutredningen for reindrift, slik det er påstått i enkelte tilfeller.

Opplysningene som fremkommer i dialogen med reindriften vil legge premisser for anleggsplanleggingen sammen med andre både tekniske og miljømessige forhold som det også må tas hensyn til under byggearbeidene. Møtene kan i tillegg føre til at det utarbeides alternative traséløsninger.

Statnett har utført landmålingsarbeider på barmark langs traséen for den planlagte 420 kV-ledningen både i 2008 og 2009. Sommeren 2010 videreføres disse arbeidene med to stikningslag.  

Sommeren 2010 vil det også foregå kulturminneundersøkelser langs traséen. Slike undersøkelser er en betingelse for at det skal kunne gis tillatelse til anleggsarbeider, jf kulturminnelovens §9. Arbeidene utføres i regi av kulturminneavdelingene i Troms fylkeskommune, Finnmark fylkeskommune og Sametinget og vil også foregå sommeren 2011. Endelig rapport om funn av automatisk fredete kulturminner langs traseen vil trolig først foreligge vinteren 2011/2012.

Det vil bli benyttet ATV og helikopter i den utstrekning det er nødvendig for å komme til og langs ledningstraséen. All motorisert ferdsel skal foregå med varsomhet og berørte grunn- og rettighetshavere vil så langt det er mulig bli kontaktet ved behov for motorferdsel på deres eiendommer. Aktivitetene er dessuten varslet gjennom lokalpressen.

Følgende lover og forskrifter gir Statnett adgang til å gjennomføre markarbeider som nevnt over:

Statnett har anledning til å gjennomføre stikningsarbeider i henhold til Matrikkellovens § 41 og Matrikkelforskriften § 64, 2.b.

Oreigningsloven gir rett til atkomst for ”mæling, utstikking og anna etterrøking til bruk for eit påtenkt oreigningsinngrep”.

Motorferdsel i forbindelse med anleggelse og drift av kraftledninger er tillatt i henhold til § 4, første ledd, bokstav e i Motorferdselsloven.

Det vil ofte kunne være konflikt mellom hensynet til urørt natur og ønsket om å legge kraftledninger bort fra der folk flest bor og ferdes. 

De omsøkte traséene for prosjektet Balsfjord-Hammerfest går primært parallelt med eksisterende ledninger og vil derfor i liten grad redusere soner med inngrepsfri natur.

INON står for ”inngrepsfrie naturområder i Norge”. Med dette begrepet menes områder som ikke er berørt av menneskelig inngrep som for eksempel bebyggelse, veier og kraftledninger.

Det er et mål å bevare inngrepsfrie naturområder for å ha store, sammenhengende, urørte områder hvor naturens systemer kan fungere uforstyrret. Inngrepsfrie naturområder i Norge er betydelig redusert de senere årene. I første rekke som følge av veier og kraftutbygging, men også kraftledninger bidrar til dette.

Man deler inngrepsfrie områder inn i forskjellige soner, basert på avstand til nærmeste inngrep. Sone 1 er lengst unna (mer enn 5 km) tyngre tekniske inngrep. Disse områdene er det svært viktig å bevare fordi de er de mest urørte områdene vi har i Norge. En reduksjon i sone 1 vil også medføre en kraftig reduksjon i de to andre sonene. Inngrepsfri sone 2 er definert som 3-5 km fra tyngre tekniske inngrep, mens inngrepsfri sone 3 kun er 1-3 km fra tyngre tekniske inngrep.

Utregninger viser at de konsesjonssøkte traséene reduserer inngrepsfri natur fra sone 1 til sone 2 (fra den mest urørte sonen til den nest mest urørte sonen) med 0,93 km2, fra sone 1 til sone 3 (fra den mest uberørte sonen til den minst uberørte sonen) med 0,33 km2 og fra sone 2 til sone 3 (fra den nest mest uberørte sonen til den minst uberørte sonen) med 2,74 km2.

På kartene nedenfor er INON-områdene markert før (øverst) og etter (nederst) den planlagte utbyggingen fra Balsfjord til Hammerfest:

- Rød linje er konsesjonssøkt trasé
- Gule områder er 1-3 km fra inngrep
- Lys grønne områder er 3-5 km fra inngrep
- Mørk grønne områder er mer enn 5 km fra inngrep  

De omsøkte traséene for prosjektet Balsfjord-Hammerfest går primært parallelt med eksisterende ledninger og vil derfor i liten grad redusere soner med inngrepsfri natur.

Statnett søker nå om tillatelse til å bygge ny ledning mellom Balsfjord i Troms og Hammerfest i Finnmark. Ledningen legger til rette for gode klimaløsninger og sikrere strømforsyning.

Det er planer om inntil tredobling av kraftforbruket som gjør at det nå må bygges ny ledning. Økende kraftforbruk særlig i petroleumsindustrien i Finnmark gir behov for mer overføring av kraft. Det er varslet økende forbruk i tilknytning til Snøhvit trinn 1, og myndighetene har satt krav om full elektrifisering av Goliat i 2017. I tillegg blir det noe økt forbruk som følge av at AS Sør-Varanger starter opp igjen sin gruvedrift. Ytterligere forbruksvekst blir det dersom Snøhvit trinn 2 realiseres.

Ved å bygge ny ledning og knytte den sammen med eksisterende nett i nye transformatorstasjoner øker samtidig forsyningssikkerheten for strøm i området. Samtidig gir ledningen muligheter for å knytte til nye vindkraftanlegg i Troms og Vest-Finnmark.

Statnetts planer innebærer en ca. 370 km lang ledning mellom Balsfjord transformatorstasjon i Balsfjord kommune i Troms og ny transformatorstasjon i Hammerfest kommune i Finnmark. Ledningen bygges for 420 kV spenning, og vil berøre kommunene Balsfjord, Storfjord, Kåfjord, Nordreisa og Kvænangen i Troms fylke og kommunene Alta, Kvalsund og Hammerfest i Finnmark fylke. Søknaden omfatter nye/utvidete transformatorstasjoner i Balsfjord, Nordreisa, Alta, Skaidi og Hammerfest.

Totalt er dette kostnadsberegnet til ca. 3 milliarder kroner. Ledningen skal etter planen være ferdig bygget i løpet av 2016.

Statnett har sendt konsesjonssøknaden til Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Søknaden blir sendt på høring til kommuner, fylkeskommuner, grunneiere og andre som blir direkte berørt av planene. NVE vil arrangere informasjonsmøter der Statnett gjør rede for planene.

I tillegg til ny ledning mellom Balsfjord og Hammerfest, planlegger Statnett en videreføring sørover til Narvikområdet. Denne ledningen (Ofoten – Balsfjord) skal etter planen være ferdig i 2015, og er en forutsetning for å opprettholde forsyningssikkerheten i regionen når kraftforbruket øker.

Les mer om prosjekt Balsfjord-Hammerfest

Statnett har søkt konsesjon for 420 kV-ledningen for å bedre forsyningssikkerheten i Nord-Norge, legge til rette for industrivekst og økt verdiskaping, samt produksjon av ny fornybar energi.

Det er helt nødvendig med regional forsterkning for å sikre en god strømforsyning nord for Ofoten i årene fremover. Ikke minst med tanke på industriutvikling knyttet til petroleum- og gruvevirksomhet. Det er viktig å forsterke ledningsnettet og samtidig knytte det opp mot sterkere nett sørover. Allerede i dag er det perioder der ledningsnettet drives med redusert sikkerhet. For at Balsfjord og Hammerfestledningen skal fungere optimalt forutsetter det at også Ofoten - Balsfjordledningen blir bygget.

370 km

Kostnadene for å bygge ledningen vil være mellom 4 og 6 milliarder kroner.

Konsesjonsprosessen er nå i en avsluttende fase. Det har tidligere vært en rekke muligheter til å påvirke prosessen.

• Først gjennom offentlig kunngjøring av meldingen om planene og folkemøter.
• Dernest ved tilsvarende prosess i forbindelse med innsending av konsesjonssøknaden og tilleggssøknaden. Hver berørte grunn- og rettighetshaver har fått tilsendt søknadene personlig.
• Det har vært møter med offentlige myndigheter og folkevalgte både på meldings- og søknadstidspunkt. 
• Statnett har dessuten arrangert åpne kontordager og har også egne grunneierkontakter i distriktet.
• Det har i tillegg vært ført en utvidet dialog med reindriften.
  

Det er Norges vassdrags- og energidirektorat som er konsesjonsmyndighet og som styrer høringsprosessene.

NVE sin adresse er:
Norges vassdrags- og energidirektorat
Postboks 5091 Maj.
0301 Oslo
Tlf. 22 95 95 95

Kontaktpersoner i NVE er:
Strekningen Balsfjord-Nordreisa: Inger Helene Waagard Riddervold
Strekningen Kvænangen-Hammerfest: Arne Anders Sandnes

Statnett har i forbindelse med tilleggsutredningene vurdert sjøkabel på hele og deler av strekningen. Etablering av en ekstremt lang kabel i et svakt nett i nord vil ikke være driftsmessig gjennomførbart.

Trasélengden på alternativet mellom Balsfjord og Hammerfest er totalt 454 km, men henholdsvis 343 km- med sjøkabel og 111 km med jordkabel.

Kabling av dette omfanget savner sidestykke i verden. En sjøkabel måtte uansett ha gått innom alle transformatorstasjonene underveis. Byggetiden vil bli lang, og det vil være lang produksjonstid for kabelen. Det vil også være miljøutfordringer knyttet til en sjøkabel. Ved feil på en sjøkabel er det stor risiko for lang reparasjonstid.

En løsning med jord- og sjøkabel for hele strekningen Balsfjord – Hammerfest vil ha en kostnad på ca. 27 milliarder kroner avhengig av løsning.

Se tilleggssøknaden med tilleggsutredninger for mer inngående vurderinger – vedlegg nr. 3

Statnett tar sikte på å inngå minnelige avtaler med grunneiere og rettighetshavere, men søker likevel om ekspropriasjon og forhåndstiltredelse i tilfelle det ikke skulle bli mulig å oppnå enighet.
Berørte grunn- og rettighetshavere får erstatning ut fra endringer i bruksverdien på arealet som brukes. For enkelte eiendommer kan ledningen også medføre nærføringsulemper som gir grunnlag for erstatning. 

Beregne bruksverdi
Erstatningen skal i utgangspunktet tilsvare det varige økonomiske tapet som eiendommen påføres av tiltakshaver. Som oftest benyttes en bruksverdiberegning for å finne dette tapet, ettersom denne normalt gir grunneieren den høyeste erstatningen i lys av den type inngrep som er vanlig i kraftledningssaker (jf. ekspropriasjonserstatningsloven § 6).
Ekspropriasjon av grunn eller rettigheter til en kraftledningstrasé er ikke tidsavgrenset og erstatningen skal derfor alltid foreligge som en engangserstatning. jf. oreigningslovens § 22.

Forhold som det tilbys erstatning for kan deles i to hovedkategorier:

• Verditap på klausulert/ervervet areal, for eksempel grunn- og venteverdi i skog
• Ulemper for resteiendom. For eksempel forringet utsikt, støy, redusert tomteutnyttelse, vanskeliggjort skogsdrift, arronderingsulemper for jord- og skogbruk etc.

Sistnevnte kategori kan like gjerne gjelde eiendommer som ikke er direkte berørt av klausuleringsbeltet. Statnett gjør en skjønnsmessig vurdering av hvilke eiendommer dette gjelder. 

Minnelige avtaler
I forbindelse med minnelige avtaler forenkles ofte erstatningsberegningene i forhold til en detaljert bruksverdikalkyle som er vanlig i skjønn. Erstatningssummene er imidlertid fundamentert på bruksverdiprinsipper og gjenspeiler profilen på disse.

Dersom ledningen er i strid med folkeretten kan planene måtte endres. Statnett har en utvidet dialog med reindriften for å finne løsninger som er akseptable for alle parter. Den utvidede dialogen innebærer at Statnett har møter med alle reinbeitedistriktene med tanke på å avklare eventuelle tilpasningsmuligheter og konkretisering av eventuelle avbøtende tiltak. 

Det som inngår i sentralnettet vil hovedsakelig inngå i Statnetts inntektsramme og dermed betales av alle brukerne av nettet.

Den delen som går fra sentralnettet og direkte til en forbruker eller produsent, kan bli betalt i form av anleggsbidrag fra den som utøser tiltaket.

Dette er beskrevet i forskrifter fra NVE.

Etter at endelig konsesjonsvedtak foreligger vil Statnett bruke mellom 4 og 5 år på å ferdigstille ledningen.

Konsesjonssøknaden er nå til behandling hos NVE

• NVE vurderer nå om konsesjonssøknaden kan ferdigbehandles og om konsekvensutredningen tilfredsstiller kravene som er fastsatt i utredningsprogrammet av 22.09.2008 og NVEs tilleggskrav fra desember 2009, eller om det er nødvendig å be om ytterligere tilleggsutredninger.
• NVE kan deretter ta stilling til Statnetts søknad. NVE kan også avgjøre om det skal knyttes vilkår til gjennomføringen av prosjektet.