(26.10.2011)
Hvordan vil kraftnettet i Norge fungere i fremtiden? Gjennom FoU-programmet «Smart Grid» utvikler Statnett nye teknologiske løsninger for bedre utnyttelse og større pålitelighet i nettet. I dette arbeidet ligger Statnett helt i forkant av utviklingen, og det er stor internasjonal interesse for forskningen.
– Vi gjør dette for å kunne drifte systemet med større grad av sikkerhet, og gi våre sluttbrukere et sikkert og effektivt system til lavere kostnader. Generelt kan vi si at det handler om å optimalisere utnyttelsen av landets infrastruktur for strøm, gjennom å automatisere overvåking, styring og drift av kraftsystemet. På denne måte kan vi også effektivt integrere nye fornybare energikilder og tilrettelegge for trygg og effektiv energibruk, forteller en entusiastisk leder for FoU-programmet Smart Grid, Stig Løvlund.
Det er særlig tre forskningsprosjekter som er sentrale i Smart Grid-programmet. Det ene handler om å kunne beregne pålitelighet og avlese risikonivåer i kraftsystemet så ofte og presist som mulig.
– Et pålitelig kraftsystem er avgjørende for forsyningssikkerheten. Når vi fullt ut kan stole på systemet, kan vi også utnytte det enda bedre. Ekstremsituasjoner vil alltid kunne oppstå, men vi jobber med å finne ut hvilke indikatorer som vil gi oss det riktigste bildet av påliteligheten i nettet til en hver tid. Vi har de siste par årene testet ut ulike måter å gjøre dette på, og programmet vekker stor interesse både hos våre nordiske venner og internasjonalt langt utover Europas grenser. Jeg tror ikke noen andre nettselskaper har kommet like langt som oss i dette arbeidet, sier Løvlund, som presiserer at nøkkelen til suksess er en unik kompetansemiks mellom våre ypperste fagspesialister i Statnett, og hos våre samarbeidspartnere.
Et annet viktig forskningsområde er det som kalles Wide Area-teknologi. Dette er en teknologi som henter informasjon fra kraftsystemet i et større geografisk område og samler det i en felles database. Nye måleenheter vil kunne hente hyppigere inn mer nøyaktig informasjon enn i dag, og dermed gi mer nøyaktige informasjon om helsetilstanden i kraftsystemet.
- Disse samler inn målinger fra kraftsystemet langt oftere enn den tradisjonelle teknologien på området, og kan derfor gi svært verdifull informasjon vi ikke har hatt tidligere. Data utveksles også med Sverige og Finland, og det er utviklet en egen software som kan foreta innsamlingen av data, lagre og analysere disse og automatisk sende ut varslinger dersom det inntreffer noe unormalt i nettet, før kritiske driftsituasjoner oppstår.
- Vi ser også på om vi kan gjøre automatiske inngrep i kraftsystemet basert på målingene. Da er det viktig at målinger gjøres så nøyaktig og ofte som mulig, slik at vi vet tilstanden i systemet akkurat når vi gjør inngrepet. Vi har installert en pilot for å prøve dette ut, sier Løvlund.
Det tredje store satsingsområdet i «Smart Grid»-programmet er å automatisere innsamling og analyse av målinger fra feilskriverne som er plassert rundt i hele kraftsystemet. Statnett er pålagt å analysere og rapportere alle driftsforstyrrelser i systemet.
- Vi utvikler en software som analyserer feilene, og gir oss beskjed om hvilke vi bør se nærmere på manuelt. Potensialet i et slikt verktøy er stort. Det gir oss mulighet til å oppdage feil og finne ut hvorfor de oppstår vesentlig raskere enn før, sier Stig Løvlund.
Les "Her beregnes risikoen for svikt i kraftnettet" i Teknisk Ukeblad, om at om få år kan operatørene på landssentralen kaste et blikk på skjermen og se det løpende risikobildet online.
Les mer om Smart Grid og Promaps i artikkelen i Teknisk Ukeblad.