Foto:
Mastene som bærer det norske sentralnettet er mer robuste enn tilsvarende konstruksjoner i Tyskland - fordi det norske nettet er dimensjonert for større belastninger som følge av is, snø, vind og vær.
Sprøtt mastestål?
(02.03.2009)
I 2002 havarerte flere høyspentmaster i Tyskland tilsynelatende uten at det kunne forklares med ekstreme værbelastninger. Alarmen gikk da det ble klart at stålet ikke var så sterkt som man trodde. Grundige undersøkelser i Norge tyder på at vi ikke er i sammen situasjon som Tyskland.
Det er svært alvorlig når høyspentmaster i Tyskland knekker uten at det kan forklares med spesielt ekstreme værforhold. Da mistanken gikk i retning av at stållegeringen ikke var god nok, var det mange netteiere i Europa som potensielt kunne være rammet.
Ingenting å frykte
– For å hoppe til konklusjonen først så er det ingen grunn til å frykte at lignende kaskadehavari skal skje i Norge. Vi har master der det er brukt samme type stål, men konstruksjonen og dimensjoneringen av mastene er annerledes her, noe som betyr at vi litt grovt sagt har et mer robust nett, hvor det ikke er noen overhengende fare for havari, sier Andreas Carlsen i Statnett. Han har ledet arbeidet med å kartlegge hvorvidt dette var en aktuell problemstilling for Statnett.
Svak legering
Årsaken til problemene med den aktuelle ståltypen er at legeringen inneholder mer nitrogen enn det som har vist seg å være bra. Det høye nitrogeninnholdet stammer fra produksjonsprosessen i mellom-Europa for stål før 1963, da luft, og dermed nitrogen, ble brukt for å lage stålet. Etter 1965 ble det brukt rent oksygen og ikke noe nitrogen i produksjonen. Ved en kalddeformasjon av stålet vil dette ekstra nitrogenet begynne å ”vandre” rundt i stålet og gjøre det sprøtt. Sprøtt stål har ikke like stor strekkfasthet som vanlig stål, og dette var årsaken til at mastene i Tyskland havarerte.
Dimensjonert for ekstremvær
Stålstagene i høystpentmastene har hovedsakelig to belastningstyper, trykk og strekk. Dette gjelder både for de norske og de tyske mastene. Men norske master er dimensjonert for mer ekstremvær og større belastninger enn de tyske, fordi vi har et helt annet klima. Blant annet er ising kombinert med sterk vind en stor påkjenning for de norske mastene.
Så selv om strekkfastheten er redusert med 20 eller 30 prosent har vi allikevel som regel nok å gå på. Og trykkfastheten er uendret, forteller Carlsen.
– Vi har relativt stor reserve på strekkfasthet i forhold til den belastning våre stag blir utsatt for. Derfor har vi til nå konkludert med at vi ikke vil bli rammet på den måten Tyskland har blitt. Vi skal dog gjøre flere prøver og bytter naturlig nok de stagene der vi finner at strekkfastheten ikke er tilstrekkelig.
Videre undersøkelser
Omlag tyve prosent av det norske høyspentnettet ble bygget før 1965, hvis en regner på antall kilometer. Det er blant disse ca 2000 kilometer kraftlinjer at Carlsen og teamet skal gjøre de videre undersøkelsene. For høyt nitrogeninnhold er på langt nær et problem på alle mastene konstruert før 1963, men det er viktig å kartlegge så detaljert som mulig bruken av den gamle stållegeringen.