Gjennomsnittlig oppgitt betalingsvilje er i praksis uavhengig av hvor store inngrep man unngår. Det er derfor vanskelig å anvende resultatene direkte.

I prosjektet, som ble initiert av Statnett, har konsulentselskapet Sweco gjennomført analysene.  Det ble gjennomført en lokal undersøkelse knyttet til en planlagt høyspenttrasé mellom Namsos og Roan, og en nasjonal undersøkelse knyttet til en ny fiktiv trasé mellom Vestlandet og Østlandet.

Kunnskap er viktig
– Det er viktig for oss å få mer kunnskap om hva folk reelt er villige til å betale for å unngå de estetiske ulempene ved høyspentlinjer. Dessverre har ikke prosjektet gitt oss klare svar. Mye gjenstår før vi kan bruke dette konkret i våre kalkyler, sier Jan Bråten, som har ledet prosjektet i Statnett. 

Den største utfordringen er at folks oppgitte betalings­vilje er tilnærmet uavhengig av hvor mye landskap som vernes mot inngrep. I gjennomsnitt oppgir folk en betalingsvilje per husholdning per år på omkring 1000 kroner, enten det er snakk om å unngå en stubb på 10 km, en 400 km ledning fra Vestlandet til Østlandet eller å unngå alle nye sentralnettslinjer. Dette er et paradoks siden mengden landskap som skånes er tilnærmet proporsjonal med antall km unngått ledning. De som ble spurt om betalingsvilje for avbøtende tiltak (kamuflasje) oppga også svært høye tall.

Vil helst unngå ledninger i tettbygde strøk
For en tenkt linje mellom Vestlandet og Østlandet ble det angitt at denne gikk gjennom omtrent like lange strekninger av fjordlandskap, høyfjell, skogterreng i dalsider, dalbunn i spredtbygde strøk og tettbygde strøk. Folk ble både bedt om å fordele 100 poeng for å angi hvor man prioriterte å unngå luftledninger, og de ble spurt om hvilken type terreng de ville velge å unngå dersom de måtte velge. I det siste tilfellet fikk de også angi sin betalingsvilje for den prioriterte delstrekningen. Folk synes det er viktigst å unngå luftledninger i tettbygde strøk, dernest kommer fjordlandskap og fjellterreng.

Det viser seg imidlertid at omtrent 10 prosent svarer klart inkonsistent, ved at de oppgir høyere betalingsvilje for de prioriterte 20 prosent av strekningen enn de oppga for hele strekningen. Om lag halvparten av respondentene oppgir like stor betalingsvilje for prioritert del som for helheten. Implisitt har de altså ingen betalingsvilje for å unngå de andre 80 prosentene av strekningen. Dette er lite troverdig og stemmer ikke med hvordan folk har fordelt sine 100 poeng for å uttrykke prioriteringene mellom landskapstyper. Her har folk fordelt poengene mellom de fleste kategoriene.

Gir ikke opp
Forskningsmessig er disse resultatene svært interessante, sier Bråten. Undersøkelsen avdekker hvor vanskelig det er å kartlegge betalingsvilje i denne typen prosjekter, og i Statnett er vi nå mindre optimistiske med hensyn til hva denne typen spørreundersøkelser kan gi. Vi vil imidlertid ikke gi opp. Vi ønsker å finne et best mulig uttrykk for folks prioriteringer, og kommer til å fortsette arbeidet for å få mer kunnskap om verdsetting av miljøaspekter, sier Bråten.

I spørsmål hvor folk ble spurt om relativ rangering mellom terrengtyper og mellom kabling på 420 kV og i lokalnett, er svarene på linje med myndighetenes prioriteringer. Med utgangspunkt i antall km man får kablet i lokalnettet, for kostnadene ved en km kabling i sentralnettet, prioriterer et klart flertall kabling i lokale nett. Det kan se ut til at en relativ rangering av tiltak er lettere for folk enn å angi sin betalingsvilje i kroner.