Statnett har i prosjektet ”markedsbasert forbrukstilpasning” undersøkt ulike løsninger for å skape et mer fleksibelt sluttbrukermarked. Et mer fleksibelt sluttbrukermarked sees på som et godt og kostnadseffektivt alternativ til ny produksjons- og overføringskapasitet, både nasjonalt og på et nordisk nivå.

Forskningsprosjektet, som har pågått fra 2005 til 2008, har studert ulike tiltak som alle har vært rettet inn mot å skape mer fleksibilitet i husholdningenes etterspørsel etter strøm. Historisk har etterspørselssiden i husholdningsmarkedet vært svært lite prissensitiv. Prisendringer har kun i liten grad medført endringer i etterspørsel og forbruk.

Styrt forbruk
– Flere tiltak har vært prøvd ut gjennom prosjektet og evalueringen viser at enkelte faktisk har resultert i mer fleksibel etterspørsel, sier Ulf Møller som ledet prosjektet fra Statnett. Tiltakene spenner fra timesbaserte strømkontrakter til ulike løsninger for styring av forbruk, automatisk forhåndsprogrammert eller manuelt.

Etterspørselsmønsteret etter strøm i Norge er både forutsigbart og særegent. Forbruket, eller lasten, er høy om morgenen, mellom 9 og 11, for gradvis å avta utover dagen. Så øker det på igjen mellom kl 17 og 19, før det reduseres utover kvelden og natten. I enkelte perioder er det store forskjeller i pris mellom høylast- og lavlasttimene. Dersom man hadde greid å fordele forbruket mer jevnt utover døgnet, ville det gi det en rekke samfunnsmessige gevinster. Et jevnere strømforbruk gjennom døgnet sees blant annet på som et godt og kostnadseffektivt alternativ til bygging av ny produksjonskapasitet (effekt) og overføringskapasitet. I tillegg vil det kunne gjøre utvekslingen med utlandet enda mer lønnsom.

– I tre av pilotprosjektene har ordningene som har vært prøvet ut, resultert i at husholdningene har skjøvet forbruket av strøm vekk fra de dyreste timene. Endringene er ikke store, men de er signifikante, sier Møller.

Små utslag på strømregningen
Selv om det er samfunnsmessige gevinster å hente i å fordele bruken av energien jevnere over døgnet har det så langt hatt lite å si for den enkeltes privatøkonomi. Strømregningen er basert på døgnpriser og ikke timespriser. Men om få år vil alle norske husholdninger få nye strømmålere, med toveis kommunikasjon, der timesavregning er mulig. I et av pilotprosjektene som ble gjennomført av Malvik Everk, er nettopp slike AMS-målere brukt. Denne type målere kan også brukes til å styre strømforbruket i husholdningen gjennom døgnet. Systemet, som heter fjernstyrt lastkontroll, kan for eksempel koble ut varmtvannsberederen og andre elektriske apparater i høybelastningstimene, og inn igjen senere. Hensikten er å redusere forbruket i de timene der strømmen er dyr, og flytte dette forbruket til andre tider av døgnet når strømmen er rimeligere. Samtidig reduseres belastningen både på nettet og produksjonsapparatet. Prinsippet ikke ulikt den type tids- og strømstyring mange allerede har på panelovner. I tilfellet med pilotkundene hos Malvik Everk ble forbruket hos pilotkundene redusert i de dyreste timene med 2,5 til 3 kWh/h om morgenen (mellom 08.00-10.00), og med 1,3 KWh/h om ettermiddagen (mellom 17.00-19.00)

Endret forbruksmønster
Forbruket sank både som resultat av den fjernstyrte lastkontrollen, og fordi pilotkundene bidro med å endre forbruket ytterligere, ved å endre bruken av apparater som ikke var inkludert i den fjernstyrte lastkontrollen. Et typisk eksempel var å unnlate å sette i gang vaske- og oppvaskmaskiner i tidsrommet fra 17.00 til 19.00. Pilotkundene fikk tilsendt en klokkelignende magnet til å feste på oppvaskmaskiner og lignende, der høylasttimene var markert, noe som skulle minne dem på å unngå bruk av maskinene i disse timene.

– Selv om reduksjonen i forbruket ikke var veldig stor i disse høylasttimene, er den signifikant nok til at vi ville sett utslag på prisene i markedet, dersom dette hadde vært rullet ut i full skala. Pristoppene ville da vært lavere, sier Møller.

Forsøk ga resultater
Et lignende resultat ble oppnådd i et sameie i Bergen der 24 leiligheter som hadde et automatisk strømstyringssystem endret sitt forbruksmønster markant. Eierne ble forelagt en strømkontrakt med timesavregning der topplasttimene var dyrere enn andre timer på døgnet (90 øre for kWh i topplasttimene 07.00-10.00 og 17.00-20.00). Tre måneder etter innføringen av den nye kontrakten hadde pilotkundene endret forbruksmønster. De brukte nå mest strøm mellom kl 12.00 og 15.00, i motsetning til rundt klokken 07.00 tre måneder tidligere.