Statnett forventer kraftoverskudd, lave priser og eksport
(08.10.2009)
I de neste 15 årene forventer Statnett at utbygging av CO2-fri kraft, energiøkonomisering og klimaendringer gir overskudd av kraft i Norge og de øvrige nordiske land. Mer om planer og forventninger kan du lese i Statnetts Nettutviklingsplan 2009.
– Politiske mål om ny fornybar energi og rimelig og stabil strømforsyning vil gi et godt investeringsklima i Norge framover, både for industri og kraftproduksjon, sier konsernsjef Auke Lont ved fremleggelsen av Statnetts nye nettutviklingsplan.
Statnett forventer at Norden vil bli et overskuddsområde for kraft i flere år framover. Særlig Norge og Sverige har lavere kostnader for å bygge ut fornybar kraft enn andre europeiske land. Sammen med politiske ønsker og internasjonale forpliktelser kan dette trolig gi betydelig utbygging av kraft i begge land. Både Danmark og Sverige signaliserer forventninger om mer vindkraft, hele 30 milliarder kilowattimer er ambisjonen for Sveriges del. Videre vurderer Finland bygging av ytterligere kjernekraft, og Sverige ruster opp sine eldre kjernekraftverk. Samtidig gir klimaendringer både mer vann til vannkraftverkene og lavere forbruk til oppvarming. For Norges del anslår Statnett en økning i kraftproduksjonen på inntil 30 milliarder kilowattimer i de kommende ti år. – Men hele satsingen på fornybar energi forutsetter en total oppgradering av det norske nettet og etablering av flere forbindelser med utlandet, understreker Auke Lont.
På forbrukssiden ser Statnett en sannsynlig økning innen petroleumssektoren i forbindelse med at nye anlegg blir elektrifisert. I tillegg kan elektrisitet også erstatte noe av den fossile energibruken innen transport og oppvarming. Forbruksveksten er anslått til å bli inntil 13 TWh innen 2025.- Prisnivået kan også komme til å bli gunstig nok at vi får en økning i forbruket i industrien, sier Lont. Han understreker at det også er et potensial for energiøkonomisering.
- Slik vi ser utviklingen, er det imidlertid mindre trolig at resten av Europa får et kraftoverskudd, sier Lont. EUs ambisjoner om utslippsreduksjoner innen 2020 vil, sammen med forbruksvekst, redusere krafttilgangen langt mer enn det utbyggingen av ny fornybar kraft kan gi. –Dette kan de løse ved å bygge ut mer kjernekraft, rense kull- og gasskraft eller handle mer kraft med områdene omkring.
Et nordisk kraftoverskudd og norsk vannkrafts muligheter til raske reguleringer vil, med stor utbygging av uregulerbar vindkraft på kontinentet, legge grunnlaget for økt handel med elektrisitet over landegrensene Norsk fornybar energi vil ikke være viktigst som eksportvare. Det aller viktigste vil være at norsk vannkraft vil kunne samspille med mindre fleksibel kraft på Kontinentet og dermed gjøre det mulig å satse på for eksempel vindkraft på Kontinentet.
– Vi forventer store prisvariasjoner på kontinentet, og dette vil gi gode muligheter for den norske vannkraften, mener Lont og peker på at den store satsingen på vindkraft i Danmark de siste årene ikke hadde vært mulig uten tilgang til norsk vannkraft i de periodene vindkraften ikke har klart å levere i tråd med markedets behov. Han understreker samtidig at kraftutveksling med Europa ikke vil gi ”kontinentale kraftpriser” i Norge. –Selve grunnlaget for handel mellom landene er at det er prisforskjeller. En typisk situasjon vil kunne være at Norge gjennom året eksporterer kraft to av tre timer og importerer en av tre.
Klimapolitikk og sikker strømforsyning gir store Statnett-planer
Statnetts nettutviklingsplan 2009 (pdf)