Hvorfor nedregulere vannkraft mens gasskraftverket kjøres som før?
(12.10.2009)
En av Statnetts oppgaver er å påse at det til enhver tid er balanse mellom tilgang på kraft og forbruk av den samme kraften i det norske systemet. Denne balansen må alltid være der for at ikke systemet skal bryte sammen. For å påse at denne balansen er til stede, må vi ofte be aktørene i kraftmarkedet justere enten sin produksjon eller sitt forbruk av kraft.
Dette kan vi ikke gjøre etter eget forgodtbefinnende, men har forskrifter å rette oss etter. I henhold til disse forskriftene benytter vi regulerkraftmarkedet til å foreta reguleringen. Dette markedet består i realiteten av en liste over hvilke objekter (for eksempel kraftstasjoner, industribedrifter) som kan reguleres og til hvilken pris. Det er selskapene som eier disse objektene som selv melder dem inn til dette markedet, og det er de selv som angir hvilken pris de krever for å regulere det enkelte objekt.
Vårt oppdrag er da å regulere de objektene som innebærer lavest kostnader først, og deretter eventuelt fortsette nedover på listen til balansen er gjenopprettet.
Forklaringen på hvorfor vannkraft har vært nedregulert mens gasskraftverket på Kårstø har kjørt som normalt, er enkel: BKK og andre vannkraftprodusenter har selv meldt inn vannkraftverk for regulering, og de har angitt hvilken pris de skal ha for å regulere det enkelte kraftverk. Derfor kan de reguleres om situasjonen krever det. Gasskraftverket på Kårstø er ikke innmeldt som klart for regulering i dette markedet. Derfor kan vi heller ikke be om nedregulering her.
Muligheten til å få dette til drøftes imidlertid med Naturkraft, og en regner med at dette går i orden med det første.
