Bunnmåling på kraftpris, produksjon og forbruk
(31.07.2009)
Årets laveste kraftproduksjon hadde vi mellom kl. 6 og 7 søndag morgen den 26. juli, viser foreløpige tall fra Statnett. I den timen ble det produsert bare 4 963 MWh, samtidig som det ble importert 2615 MWh. Det viser at Ola og Kari også brukte svært lite den timen.
Import og null i pris mens norske produsenter sparer vann
Mellom kl. 8 og 9 mandag den 5. januar i år var produksjonen på 24 303 MWh, mens den nå i sommer på en tidlig søndagstime altså var under 5000 MWh. At importen var stor, var ikke unaturlig. Prisen på kraft i Sør-Norge handlet på kraftbørsen var 0 i den timen. Store deler av natten og de tidlige morgentimene, fra klokken 3 til klokken 7, var børsprisen på kraft 0 også i det meste av Norden forøvrig. I løpet av disse timene ble det importert 10 427 MWh, eller 10,4 millioner kilowattimer – til en pris på 0 kroner.
På en stille søndagsmorgen i feriemodus bruker vi lite strøm
Tallene så langt viser at det laveste forbruket var en uke før. Søndag den 19. juli ble det brukt 7 525 MWh, eller ca. 7,5 millioner kilowattimer, mellom klokken 6 og 7 på morgenen. Samme time som produksjonen sist vinter nådde årstoppen hittil, hadde vi også en norsk forbrukstopp. Mellom kl. 8 og 9 mandag den 5. januar ble det brukt 21 984 MWh i Norge. Og den timen med størst forbruk, ble det altså eksportert kraft ut av Norge. Høyeste målte kraftforbruk i Norge er 23 054 MWh i løpet av timen mellom klokken 9 og 10 mandag den 5. februar i 2001.
Norske vannkraftmagasiner viktige når forbruket varierer så mye
Tallene viser at det er svært store forskjeller i produksjon og forbruk av kraft i Norge. Forbruket varierer gjennom døgnet, gjennom uken og gjennom året. Mens det en kald mandags morgen i januar er mange husholdninger som fyrer med elektrisitet samtidig som industri og næringsliv kjører opp igjen sitt forbruk, er det en stille søndags morgen i juli lavt forbruk både i husholdninger og næringsliv. Strøm kan ikke lagres, men det kan lagres vann i magasinene til kraftverkene. Vannkraften lar seg lett regulere opp og ned, noe som gjør at det norske kraftsystemet godt tåler de store variasjonene.