Før Statnett melder og senere konsesjonssøker nye kraftledninger, foregår det alltid et arbeid for å kartlegge mulige alternativer. Dette arbeidet foregår som regel også i nær kontakt med lokale og regionale selskaper, ettersom nettplaner lokalt og nasjonalt må henge sammen.

Dette ble gjort også før den offentlige prosessen med den nye ledningen i Hardanger; Sima – Samnanger, startet i 2005. Det arbeidet Statnett den gang gjorde, er blant annet oppsummert i rapporten ”Ny innføringsledning til BKK-området”. Du finner link til denne rapporten nedenfor.

Statnett valgte på bakgrunn av forarbeidene å gå videre med Sima-Samnanger som løsning på utfordringene i Hordaland og Bergensområdet fordi det totalt sett var den beste løsningen, og det mener vi fortsatt. Med Sima-Samnanger kommer det en ny tilførselsvei inn til regionen, fra et annet sted enn de eksisterende hovedveiene. Denne løsningen er bedre sett ut fra forsyningssikkerheten og ut fra det totale norske kraftsystemet. Fordi den knytter regionen til et sterkt nett i Sima og videre ned Hallingdalen, gir denne løsningen en bedre kobling til og forsterkning av hele sentralnettet. Den er også gunstig for andre forbindelser, gir det totale mer fleksibilitet og øker kapasiteten i det totale nettet bedre enn de andre alternativene. Ut fra driften av det norske kraftsystemet er det også gunstig å få en sterkere kobling mellom nettet i Sima-området og ledningsnettet ved Ulla – Førre. Sima-Samnanger gir etablering av 420 kV spenningsnivå i Samnanger stasjon og legger til rette for ombygging av andre ledninger fra 300 kV til 420 kV, og den er nyttig for ny fornybar kraftproduksjon som er planlagt i Sogn og Fjordane.

Ingen nye kraftledninger er helt fri for konflikter, og selv om vi i 2004 så at Sima-Samnanger ville innebære inngrep i naturen, så vi også konflikter knyttet til de andre alternativene. For eksempel ville både Sauda-Samnanger og Åsen-Samnanger på steder komme forholdsvis nær områder der folk bor, spesielt Sauda-Samnanger. Og begge ville medføre fjordspenn, også over Hardangerfjorden i nærheten av dagens fjordspenn. For Sauda-Samnanger ville det være snakk om til sammen tre fjordspenn, for Åsen – Samnanger to. De blir nå karakterisert som ”miljøvennlige”, men vi kan ikke i utgangspunktet avvise at også disse alternativene ville medført ulempe for noen. Dersom Sauda-Samnanger skulle gå ved siden av dagens ledning hele veien, ville den krysse alléen til Baroniet Rosendal. Åsen – Samnanger ville være et teknisk komplisert prosjekt med bl.a. kabelføring under Folgefonna. I og med at disse alternativene for en stor del ville innebære å bygge ved siden av dagens ledning, vil de innebære noe større risiko for omfattende strømbrudd. Parallellføringen ville gjort dem eksponert for samtidige utfall på grunn av storm, ras eller lignende. Ved en parallellføring fra Sauda stasjon ville et utfall av denne stasjonen på vinterstid mørklegge både det såkalte BKK-området og Haugesundsområdet. Nok en forsterkning sørfra, som disse alternativene innebærer, ville også være en dårligere løsning for det totale kraftsystemet i og med at man ikke ville oppnå de samme nytteeffektene som Sima-Samnanger. I tillegg viste forprosjektet at disse alternativene ville bli dyrere.

Forprosjketet med alternative vurderte løsninger er omtalt i Bergens Tidende den 27. april. Slik den fremstilles i avisen, skapes det inntrykk av at dette er helt nye opplysninger. Det er det ikke. Dette arbeidet er omtalt allerede i den offentlige meldingen som ble sendt om Sima – Samnanger sommeren 2005, og som var gjenstand for høring da. I behandlingen av en slik melding bes det om høringsuttalelser både på foreslåtte traséalternativer og på hva som bør utredes nærmere. Høringsuttalelsene er med på å danne grunnlag for myndighetenes fastsettelse av hvilke konsekvenser utbygger skal utrede nærmere (konsekvensutredningsprogram).

Det er altså myndighetene som, bl.a. på bakgrunn av høringsuttalelser, fastsetter hvilken informasjon de trenger for å fatte et konsesjonsvedtak. NVE fattet sitt vedtak i 2008, og nå har Olje- og energidepartementet saken til behandling. Statnett har gjennom hele saksbehandlingen søkt å gi myndighetene den dokumentasjon og informasjon de har bedt om.

I Bergens Tidende gjøres det et poeng av at avisens medarbeider har bedt om rapporter fra Statnett, men kun fått tilsendt en halv rapport. Avisens medarbeider er blitt opplyst om, men har unnlatt å fortelle videre, at dette henger sammen med at den aktuelle rapporten inneholder opplysninger Statnett ikke har lov til å videreformidle.  

I forskrift om beredskap i kraftforsyningen § 6-2 heter det blant annet:

”På følgende områder skal sensitiv informasjon til enhver tid avskjermes effektivt for uvedkommende:

b) detaljerte oversikter (kraftsystem, kart, tabeller og liknende) over sentral- og regionalnett hvor status over transformatorytelser eller kraftlinjer med spenningsnivå og/eller overføringskapasitet er angitt.

f)detaljerte analyser av sårbarhet som følge av påført skade.”

Last ned rapport:

Ny innføringsledning til BKK-området, 2004 (pdf)