420 kV-ledninger er utbredt i Norge i dag

De planlagte ledningene har framstått som en helt ny type som er mye større enn noe man har sett før. Ledningene planlegges som 420 kV-ledninger, og dette er det normale spenningsnivået det bygges for i sentralnettet nå. Statnett har pr. i dag ca. 2 500 km med slike ledninger, i tillegg til over 4 500 km noe eldre ledninger på 300 kV. Det som planlegges, er altså akkurat likt det som er bygget fra før, kanskje rent bortsett fra at det nå er noe mer vanlig med mørkere master og matte liner der dette gir en positiv miljøeffekt. Vi kan kanskje notere det som positivt at folk ikke legger merke til våre ca. 8000 km ledninger på 300 og 420 kV spenning?

Kabelalternativer er utredet

Det fremkommer krav om at kabler skal utredes. Dette er allerede utredet i hht. det program for konsekvensutredninger som NVE har fastsatt.

Ledningsplanene i Hardanger og Setesdalen har ingen sammenheng med kraftsituasjonen i Midt-Norge

Det kan også se ut som om ledningene i Hardanger og i Setesdalen planlegges for å skaffe strøm til Midt-Norge. Det er heller ikke tilfelle. Ledningen i Hardanger planlegges for å oppretthodle en god forsyningssikkerhet i Hordaland, mens ledningen i Setesdalen skal bidra til å sikre forsynignen på Sørlandet og samtidig bidra til tilstrekkelig kapasitet mellom det norske kraftsystemet og strømkabelen til Nederland.

Vi har ingen ledning gjennom Østerdalen

Det har også blitt foreslått å heller bygge gasskraftverk og oppgradere ledninger gjennom Østerdalen. Vi har ingen ledninger gjennom Østerdalen, så de må i tilfelle bygges først. Ny kraftproduksjon er selvfølgelig positivt for den norske energibalansen, men vi kan ikke la være å ta høyde for at de kanskje ikke kommer. Inntil vi med rimelig sikkerhet vet at, hvor og når disse kraftverkene vil bli bygget, må vi fortsette å planlegge også for at de ikke blir bygget i løpet av de nærmeste årene.

Behov for ny overføringskapasitet etter et 10-år uten utbygginger

Behovet for nye kraftledninger har i all hovedsak oppstått fordi forbruket har økt i en årrekke, uten at vi har bygget nye ledninger. Vi har satset på å utnytte den kapasiteten vi har i dagens ledninger stadig bedre. Statnett ble etablert i 1991 og bygget ikke nye ledninger før ti år senere, til tross for at forbruket stadig økte. Nå har vi imidlertid nådd et tak, og nye ledninger blir en nødvendighet.

Høye krav til forsyningssikkerhet

Et tilleggsmoment er at samfunnet blir stadig mer sårbart og har et høyere krav til sikker levering av strøm enn for bare få år siden. For å oppnå en slik sikrere levering må vi også forsterke nettet gjennom flere ledninger.

Kabling medfører også naturinngrep

Kravet om å legge ledningene i bakken eller sjøen, for at man skal slippe å se dem, er forståelig. Kraftledninger er store inngrep i naturen. Men man skal være klar over at også kabler i bakken er store inngrep. I et land med så mye stein og fjell som i Norge, vil det innebære å sprenge gater på opp mot 20 meters bredde for å grave ned kablene en meter gjennom vanskelig terreng. Dette er gater som må være tilgjengelige også etter at kablene er lagt, slik at de er tilgjengelige dersom det oppstår feil. Når det kommer til stykket, vil neppe slike inngrep bli lettere å få gjennom. Selv ikke land med langt enklere grunnforhold enn Norge følger en annen praksis enn Norge på dette området.

Økt bruk av kabler gir økt nettleie

Kostnadene ved kabling vil være 5 - 10 ganger så høye som for vanlige luftledninger. Disse kostnadene er ikke vesentlige for Statnetts økonomi - vi legger til grunn at de kan kreves inn gjennom økt nettleie -  men av hensyn til alle forbrukerne i næringsliv og de tusen hjem. Statnett og en rekke nettselskap har betydelige investeringsplaner de kommende år, og ekstraregningen ved kabling vil kunne bli betydelig.

Kostnadene i sentralnettet deles på alle

Kostnadene til sentralnettet fordeles på alle brukere landet rundt. Skal vi legge kabler i Setesdal, må alle i Norge i være med å ta sin del av byrden, med andre ord. Da vil vi ikke bli forbauset om man også vil kreve kabler i andre deler av landet.

Statnett følger myndighetenes retningslinjer

Statnett følger den politikk og gjennomfører de løsninger som myndighetene velger, men vi har også plikt til å redegjøre for hvilke konsekvenser de ulike alternativene har.

Brosjyre om kabel som alternativ

Brosjyren Strømmen skal fram. Om kabel som alternativ beskriver blant annet kort teknikk, arealbehov, kostnader, driftsikkerhet, miljøpåvirkning og myndighetenes retningslinjer for bruk av kabler.

Strømmen skal fram: om kabel som alternativ