I følge Meteorologisk institutt har perioden fra januar til og med juli i år vært blant de 10 våteste siden år 1900. For Norge totalt sett har nedbøren vært 125 % av ”normalen”, mens det over deler av Sør-Norge har falt 150 – 175% nedbør i forhold til ”normalen”. For Oslo er det bare 1988 som har vært våtere.

Samtidig hadde vi en mild vinter. Gjennomsnittstemperaturen for Norge som helhet var 1,4 % over normalen, og vi har hatt den 11. varmeste januar-juli-perioden siden 1900, forteller Metereologisk institutt.

Mye vann i sørnorske magasiner
Kraftprisen på Nord Pool er et resultat av tilbud og etterspørsel. I Norge er nesten all kraft produsert i vannkraftverk, slik at god tilgang på vann gir gode muligheter til å produsere – samtidig som det er begrensede muligheter til å lagre vann. Når vannmagasinene er helt fulle, er det et ”vannlager” i Norge som kan gi ca. 84 terawattimer. I Sør-Norge var magasinfyllingen på nesten 96 % ved utgangen av uke 34. Kraftprodusentene må da vurdere om de skal produsere, la vannet renne i havet eller risikere å ikke ha plass til vann som kommer senere i høst.

Om sommeren er forbruket på det laveste gjennom året, både på grunn av ferie og fordi det er varmt. Fortsatt er det en stund til fyringssesongen starter for alvor.

Forholdsvis lav pris i hele Norden
Dermed er situasjonen i hele Norden nå slik at ønsket om å produsere strøm er forholdsvis stort sammenlignet med forbruket. Det gjør at prisene er langt unna toppmålingene. Mens gjennomsnittsprisene i Norge i uke 34 i fjor var over 60 øre/kWh, har prisene i Nord- og Midt-Norge de siste ukene vært på mellom 15 og 20 øre/kWh mens prisene for kraft i Sør-Norge har vært helt nede i 3-6 øre/kWh i snitt per uke (hittil denne uken har prisene på spotmarkedet variert mellom 4 og 10 øre).

Kraftpris er resultat av tilbud og etterspørsel

Det nordiske kraftmarkedet er delt inn i åtte markedsområder, og av disse er tre i Norge. Forøvrig har vi hatt skillet mellom Midt- og Sør-Norge så lenge vi har hatt et felles nordisk kraftmarked. I de timene det er tilstrekkelig overføringskapasitet mellom markedsområdene i forhold til produksjons- og forbruksønsker, er det lik pris i alle områdene. I perioder der konsekvensen av tilbud og etterspørsel egentlig hadde tilsagt større ønsker om overføring mellom områdene enn det er fysisk kapasitet til, blir det prisforskjeller. Prisene er altså en konsekvens av tilbud og etterspørsel på kraftbørsen, gitt de fysiske forutsetningene som faktisk finnes, og ikke bestemt av noen enkeltinstans.

Overføringskapasiteten fullt utnyttet
Situasjonen i Sør-Norge har denne sommeren vært spesiell. Det har vært svært mye vann i magasinene, med ønske fra produsentene om å produsere mye. Særlig stor produksjon i enkeltområder kombinert med at sommeren også er perioden da kraftledninger skal vedlikeholdes har gjort at ledningsnettet har hatt en annen ”trafikk” enn det som er vanlig. Og selv etter at all eksportkapasitet ut av Sør-Norge er utnyttet, er ønsket om å bruke vannet til å produsere kraft så stort at prisene har vært svært lave.

Mindre ubalanse og mer overføringskapasitet i Midt og Nord
I Midt- og Nord-Norge har det også vært rikelig med vann, men her har det ikke vært en så stor ubalanse mellom ønsket produksjon og ønsket forbruk, i tillegg til at kapasiteten på ledningsnettet mellom Nord- og Midt-Norge og mellom disse områdene og Sverige i mange av timene har vært tilstrekkelig i forhold til produksjons- og forbruksønskene. Det samme gjelder i forhold til de øvrige nordiske markedsområdene. Derfor har prisnivået i Nord- og Midt-Norge vært om lag som i Sverige, Finland og Danmark.

Mer overføringskapasitet ville gitt likere pris
Det spesielle denne sommeren har altså vært svært god tilgang til vann i Sør-Norge og dermed fullt utnyttet eksportkapasitet ut av området. Hadde overføringskapastiteten ut av området vært tilpasset denne svært spesielle situasjonen slik at det ikke hadde vært noen begrensninger, ville nok prisene ha vært mer utjevnet slik at også produsentene i Sør-Norge hadde fått høyere pris.

Nytte veies opp mot ulemper
Hvor og når det skal bygges nye kraftledninger i sentralnettet, er Statnetts ansvar. Det er store investeringer og omfattende ”byggverk” der nytten i form av forsyningssikkerhet, mindre energitap og lik kraftpris må vurderes opp mot kostnadene ved å bygge og drive og andre ulemper kraftledninger påfører samfunnet.