Høyesterett konstaterer at selv etter flere tiår med forskning er det verken nasjonalt eller internasjonalt funnet tilstrekkelig grunnlag for å fastsette dosegrenser med tanke på mulige langsiktige virkninger av kraftledningers magnetfelt. Dommen innebærer at det nå er kommet en autoritativ avgjørelse av problemstillingen rundt kraftledninger og risiko. Forhåpentligvis vil Høyesteretts dom også bidra til å redusere eller fjerne en ikke ubetydelig og ugrunnet frykt som har knyttet seg til dette tema.

Spørsmålet om risikoen for sykdom og særlig leukemi hos barn, har vært viet betydelig interesse både innen forskning og i media. I kraftledningskjønn er det ikke tidligere gitt erstatning for en slik mulig risiko inntil Frostating lagmannsretts skjønn avsagt 31. oktober 2005.

Frostating lagmannsrett la generelt til grunn at hvis en eiendom ble eksponert for 0,4 mikrotesla eller mer, så var nabolovens tålegrense overskredet og grunneier ville ha krav på erstatning. Grense på 0,4 mikrotesla er sammenfallende med det utredningsnivå som myndighetene har anbefalt i sin varsomhetsstrategi. Avgjørelsen ville kunne få betydelige konsekvenser ettersom grensen på 0,4 ville gjelde både eksisterende og nye kraftledninger, transformatorstasjoner etc. Overskjønnet ble påanket til Høyesterett av Statnett og for Høyesterett tiltrådte Energibedriftenes landsforening anken som hjelpeintervenient.

Høyesteretts dom av 28. mars 2007 er meget grundig og instruktiv. Høyesterett går metodisk til verks og avklarer både det juridiske rammeverk og ikke minst den reelle risikograd både isolert og vurdert opp mot dagliglivets risiko.

Grunnlaget for vurderingen av om tålegrensen er overskredet

Høyesterett konstaterer at selv etter flere tiår med forskning er det verken nasjonalt eller internasjonalt funnet tilstrekkelig grunnlag for å fastsette dosegrenser med tanke på mulige langsiktige virkninger av kraftledningers magnetfelt. Det påpekes også at vi daglig omgir oss av magnetfelt fra ulike elektriske hjelpemidler (varmekabler i gulv, komfyr, microbølgeovn, fjernsyn, lysstoffrør, osv.).

Årsaken til at det ikke er fastsatt dosegrener med tanke på mulige langsikte virkninger, er at det ikke er vitenskapelig grunnlag for å konstatere at magnetfelt fra kraftledninger er sykdomsfremkallende. Visse epidemiologiske studier har imidlertid konstatert en overhyppighet av leukemi blant barn som bor nær kraftledninger. En slik sammenheng kan imidlertid ikke forklares biologisk og støttes heller ikke av dyreforsøk eller andre vitenskapelige studier.

Både nasjonalt og internasjonalt er det kun fastsatt grenser for å unngå akutte skader. Disse grensene er hhv. 100 mikrotesla for den alminnelige befolkning og 500 mikrotesla for yrkeseksponerte.

Når det gjelder risikoen for barneleukemi isolert sett – hvis den eksisterer – ble den i 1995 antatt å øke fra 0,004 % til 0,008 % eller ca. ett ekstra sykdomstilfelle hvert tredje år. I dag er risikoen antatt å være mindre – ca. ett ekstra sykdomstilfelle hvert syvende – åttende år eller ett ekstra dødsfall over en 100-års periode. Risikoen er i ulike utredninger karakterisert som lav eller meget lav.

Hvis risikoen sammenlignes med andre risikofaktorer man daglig utsettes for, viser Høyesterett til – uten at det anses avgjørende for saken – at for barn mellom 0-14 år utgjør ulykker i hjemmet 16 dødsfall pr. år, trafikkulykker (inkl. alvorlige skader) 153 tilfeller og drukning 5 tilfeller pr. år. Sammenlignet med ett ekstra dødsfall over en 100-års periode bekrefter at risikoen er meget begrenset.

Høyesterett refererer også til uttalelser fra sakkyndige avgitt i anledning saken fra dr.med. Tore Tynes og avdelingsdirektør Gunnar Saxebøl, Statens institutt for strålehygiene. Begge sakkyndige gir i sine uttalelser uttrykk for at risikoen for barneleukemi knyttet til kraftledninger er lav. Ifølge Saxebøl er uttrykket ”farlig” (som naboloven benytter) først relevant ved dosegrenser over 100 eller 500 microtesla.

Høyesterett kommenterer at 0,4 mikrotesla kun er en angivelse av et nivå der myndighetene i sin varsomhetsstrategi anbefales å vurdere om det kan være grunnlag for å utrede tiltak ved etablering av nye boliger, skoler, barnehager eller kraftledninger. Utredningsgrensen er satt for å oppnå en enhetlig praksis.

Den konkrete vurdering av om tålegrensen er overskredet

Høyesterett fastslår innledningsvis at naboloven benytter et objektivt farebegrep; det må foreligge reell fare. Ved vurderingen må domstolene bygge på ankerkjente kilder på det aktuelle område. Risikoen må også overstige et visst nivå og det vil være relevant å sammenligne med dagliglivets risiko på andre områder.  Om kravet til reell fare uttaler Høyesterett: ” Det er ikke nok at en person rent subjektivt opplever noe som farlig, hvis det ikke er et tilstrekkelig faktisk grunnlag for frykt”.

Høyesterett uttaler videre:

”På bakgrunn av det fremlagte materiale om risiko ved eksponering for magnetfelt, som det i det vesentlige også er bygget på i overskjønnet, er lagmannsrettens rettsanvendelse etter min mening uriktig. Materialet gir ikke grunnlag for å oppstille en generell grense for når tålegrensen i grannelova er overskredet i forhold til magnetfeltpåvirkning i boliger. Det er heller ikke grunnlag for at tålegrensen kan anses overskredet ved påvirkning av magnetfelt i den størrelsesorden det er tale om i denne saken.”

I den videre drøftelse underbygger Høyesterett dette standpunkt. Når det gjelder hvor tålegrensen eventuelt går uttaler Høyesterett:

”En følge av lagmannsrettens syn er at grensene for lovstridig påvirkning vil gå i en avstand på 80-90 m fra kraftlinjen. Som ledd i en varsomhetsstrategi har Statens strålevern anbefalt at det benyttes en minste horisontal avstand på 18 m for boliger, barnehager, skoler m.v. ved 420 kW-linje. Jeg er tilbøyelig til å mene at byggegrensene ved en 420 kW-linje langt på vei ivaretar tålegrensen i granneloven § 2.”

Høyesteretts syn samsvar med de anførsler Statnett gjorde gjeldende. Høyesteretts dom innebærer at man nå endelig har fått en autoritativ avgjørelse av problemstillingen rundt kraftledninger og risiko. Det er grunn til å anta at dette spørsmålet ikke lenger vil være et aktuelt tema på kraftledningskjønn. Forhåpentligvis vil Høyesteretts dom også bidra til å redusere eller eliminere en ikke ubetydelig og ugrunnet frykt som har knyttet seg til dette tema.

For Høyesterett var Statnett representert ved advokat Helge M. Svarva, Wiersholm og Energibedriftenes landsforening med advokat Gunnar Martinsen, Thommessen.

Kontakt:
Ansvarlig for samfunnskontakt Knut Lockert
Mobil:  911 87 713