Testene inngår i et forsknings- og utviklingsprosjekt som Statnett iverksatte i juni 2004 og som fortsatt pågår. Statnett begynte undersøkelser rundt dette i 2003, etter at svakheter av denne type var påvist ved enkelte kraftledninger i Tyskland. Senere er det hevdet at en rekke mastehavarier i Tyskland skyldes slike materialsvakheter i stålet.

I månedene fremover skal det gjøres såkalte strekkprøver og aldringstest på deler av de samme mastene, for å undersøke tilstanden i stålet. Avhengig av testresultatene vil Statnett gjøre de tiltak som eventuelt viser seg nødvendig for å opprettholde mastenes bæreevne.

Testene hittil har vist at de norske mastene er mindre utsatt for denne type alderdomssvakhet enn hva man finner i Mellom-Europa.

Det er materialprøvningsforetaket SAG Energieversorgungslösungen i Frankfurt am Main som utfører testingen for Statnett.

Når stålmaster svekkes, kan det skyldes høyt nitrogeninnhold i stålet. Over tid kan dette føre til sprøhet og dermed redusert strekkfasthet. Prosessen kan ta 30-40 år, noe avhengig av den påkjenning mastene har vært utsatt for i perioden. I løpet av denne tiden kan stålet miste mye av sin spenst og seighet, og kraftmastenes styrke blir redusert. Ved store strekkbelastninger, i orkanbyger eller under tyngden av store ismasser, vil mastene kunne bryte sammen.

Det meste av stålproduksjonen i 1950- og 1960-årene foregikk etter den såkalte Thomas-metoden. I en slik prosess blir luft som inneholder 20 prosent oksygen og 80 prosent nitrogen blåst inn i smelten. Mye av nitrogenet vil da være igjen i det ferdige stålet. Erfaringer viser at et høyt nitrogeninnhold kan føre til at stålet over tid endrer sine fysiske egenskaper og blir sprøtt.

I 1965 kom nye normer for fremstilling av stål, og tillatt mengde nitrogen ble begrenset. Det er derfor master av eldre årgang som er mest utsatt for denne type kvalitetsforringelse.