Den korteste avstanden mellom to punkter er ofte den billigste, men ikke nødvendigvis den beste. Gjennom planprosessen i forkant av et utbyggingsprosjekt jobber Statnett for å finne frem til det beste traséalternativet.

 

Statnett må søke tillatelse, eller konsesjon, for å få bygge nye overføringsanlegg. Konsesjon søkes i henhold til reglene i Energiloven og Plan- og bygningsloven. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) er statlig forvaltningsorgan for vassdrag og energianlegg og behandler søknader etter Energiloven. Dersom NVE gir konsesjon til et overføringsanlegg, kan dette påklages. Klagen blir behandlet av Olje- og Energidepartementet.

 

Tap av urørt natur
Andelen av inngrepsfrie områder i Norge (INON) har minket. Særlig i løpet av de siste 50 årene har man mistet mange slike områder. Et utgangspunkt for Statnett når nye traséer skal identifiseres, er derfor å prøve og unngå tap av nye INON-områder. Nye prosjekter tar derfor ofte utgangspunkt i en parallellføring, der man allerede har eksisterende overføringsanlegg, eller andre inngrep - for eksempel veier. 

 

Planprosessen -forarbeidet
Planleggingen av et nytt overføringsanlegg blir gjerne utløst av at nye behov har oppstått. Dette kan for eksempel være:

 

•  at eksisterende overføringsanlegg er gamle og må oppgraderes eller byttes ut
• økt produksjon av kraft som må føres ut av området
• økt forbruk som stiller krav til bedre overføringskapasitet

 

Det første som skjer, er at Statnett sender ut varsel om oppstart av prosjektet og innleder dialog med sentrale parter i det berørte området, som: kommuner, fylkeskommuner, fylkesmann, andre store grunneiere og næringsinteresser. 

Formålet er både å informere og å samle så mye grunninformasjon som mulig. Partene blir også orientert om hvordan de kan være med å påvirke planprosessen.  

 

Planprosessen -meldingen
Basert på innspillene fra forarbeidet, begynner Statnett arbeidet med å finne alternativer til hvor en ny trasé kan gå. Ofte har man nye møter underveis for å diskutere løsninger med berørte parter. Resultatet av dette arbeidet er en melding hvor man orienterer om omfanget av prosjektet og presenterer kart med mulige alternativer til ny trase. Meldingen, som sendes til NVE, inneholder også et forslag til hvilke tema man skal undersøke i en konsekvensutredning.

 

Planprosessen -høringer
NVE har ansvar for at meldingen blir sendt ut på høring og at alle uttalelser blir samlet inn og vurdert. På bakgrunn av dette fastsetter NVE et utredningsprogram som beskriver hvilke miljøtema Statnett må utrede i forbindelse med konsekvensene av et eventuelt nytt overføringsanlegg.

 

Planprosessen -konsesjonssøknad
Statnett søker konsesjon etter Energiloven. I tillegg kreves ofte tillatelse og godkjenning etter flere andre lover; Oreigningsloven, Naturvernloven, Kulturminneloven og Motorferdselloven, for å nevne noen.

 

En konsesjonssøknad er et omfattende dokument. Konsekvensutredningene (KU) er bare en del av hele søknaden. Basert på utredningsprogrammet, fastsatt av NVE, setter Statnett ut arbeidet med de ulike fagrapportene til eksterne konsulenter.

 

Hensikten med KU er todelt. For det første skal Statnett vurdere de ulike traséalternativene i meldingen opp mot hverandre, slik at man kommer frem til det som skaper minst miljøulemper. Deretter skal KU gi NVE et godt grunnlag når de skal vurdere om prosjektet skal få konsesjon.

 

Når konsesjonssøknaden er ferdig, sendes også denne til NVE, som gjennomfører nye høringsrunder. Etter at høringsfristen er ute, vil NVE vurdere å gi konsesjon basert på søknaden og de uttalelsene som er kommet inn.

 

Eksempler på fagtema i en konsekvensutredning;

• landskap
• kulturminner og kulturmiljø
• friluftsliv
• reiseliv
• fritidsboliger
• biologisk mangfold
• landbruk
• reindrift (i kommuner med reindrift)
• verneinteresser
• elektromagnetisk felt,
• støy
• verna vassdrag
• fiskeressurser og havbruk

 

Planprosessen -konsesjonsvedtak og klagemuligheter
Dersom konsesjonsvedtaket ikke blir påklaget, kan Statnett starte byggefasen. I tilfeller der det blir påklaget, skal vedtaket og de innkomne klagene vurderes av Olje- og Energidepartementet (OED). Dersom OED avviser klagene og godkjenner søknaden, har man et rettskraftig vedtak som ikke kan etterprøves og bygging kan starte.

 

Byggefase
Når NVE gir konsesjon, legger de ofte med en del betingelser for konsesjonen. Dette dreier seg ofte om miljømessige ulemper og avbøtende tiltak. Dette må Statnett rette seg etter for å kunne bygge overføringsanlegget. Føringene kan også omfatte hvordan selve byggefasen gjennomføres.

 

NVE krever blant annet at Statnett skal lage en miljø- og transportplan før utbyggingen kan starte. Denne beskriver hvordan byggelementer, utstyr og personell skal transporteres inn i området og hvordan eventuelt trevirke som hogges skal fraktes ut. Formålet med planen er at alt arbeid med byggingen av overføringsanlegget skal skje på en så skånsom måte som mulig.

 

Enkelte steder kan anleggsfasen skape konflikt med reindrift, hekking for sårbare fuglearter eller på annen måte forstyrre dyrelivet. Planen beskriver derfor også når på året man kan drive anleggsarbeid for å unngå disse konfliktene. Et annet viktig punkt i denne planen er rydding etter at anleggsfasen er ferdig.

 

Les mer om byggfasen og rehabiliteringsfasen her