Danmark har vært en av pionerene i utvikling av vindkraft. Utbyggingen har vært mest omfattende på Jylland hvor vindforholdene er best, og det er også her vi kan vente den sterkeste ekspansjonen i årene framover. Med vedtatte mål for utbygging av vindkraft i Danmark, kan det etter hvert bli mange timer i året hvor dansk vindkraftproduksjon er større enn hele det danske kraftforbruket. På tross av handelsmuligheter med Norge og Sverige (og Tyskland) har Jylland i flere år hatt en del timer i året hvor prisen er null eller veldig lav. Det skyldes stor vindkraftproduksjon og liten fleksibilitet i annen kraftproduksjon.

Priseksempel: Danmark - Norge uke 33/2008

 

Tyskland sater også stort på vindkraft
Jylland har også forbindelse til Tyskland, og kapasiteten på denne forbindelsen forventes å øke i årene som kommer. Men i perioder med mye vindkraftproduksjon og lavt forbruk kan overføringskapasitet til Tyskland bli til liten nytte for Jylland. Det skyldes at Tyskland også har bygget ut mye vindkraft og har meget ambisiøse planer for videre utbygging. De mest aktuelle områdene for utbygging er i Nord-Tyskland, på land og særlig offshore. Det kan bli en betydelig utfordring for tyskerne å forsterke nettet sørover så mye og så raskt at man unngår overskudd av kraft i Nord-Tyskland i perioder med mye vind. Siden det er høy samvariasjon mellom vind på Jylland og i Nord-Tyskland, kan det bli vanskelig for Jylland å eksportere kraft sørover i perioder med mye vind.

 

Norsk vannkraft som "batteri"
For å få en god utnyttelse av økt vindkraftproduksjon på Jylland, er det behov for mer handelskapasitet mellom Jylland og vannkraftsystemet. Når Jylland (og Tyskland) har overskudd av kraft på grunn av mye vind, vil prisen gå ned og markedet vil sørge for at det eksporteres kraft til Norge og Sverige. Vannkraftverkene ønsker å utnytte sin fleksibilitet til å selge kraften når de får best betalt for den. De vil derfor redusere produksjonen når Jylland og andre land har et overskudd av kraft, og de vil øke produksjonen i perioder hvor prisen er høy, for eksempel på grunn av lite vind. Litt forenklet kan man si at vannmagasinene fungerer som et batteri for kraftsystemet i Norge og i nabolandene.

 

Mindre behov for kullkraft 
I første omgang vil mer vindkraft på Jylland og mer handelskapasitet mellom Jylland og Norge føre til at kullkraftverkene kjøres mindre. I neste omgang kan økt overføringskapasitet i flere retninger også føre til at man finner det forsvarlig å nedlegge ett eller flere kullkraftverk i Danmark. Uten sterke forbindelser til flere andre områder kan hensynet til forsyningssikkerheten gjøre at man må beholder flere kullkraftverk som reserve for perioder med lite vind.

Den planlagte økningen i overføringskapasitet mellom Norge og Jylland åpner også for at mer av den kortsiktige reguleringen (innenfor timen) kan gjøres fra vannkraftsystemet. Derved kan man begrense behovet for at kullkraftverk kjøres som aktiv reserve.