I motsetning til resten av Europa har norsk kraftproduksjon nesten ikke CO2-utslipp. Likevel gir klimamålene viktige utfordringer for norsk kraftsektor:

 

Defensivt: Unngå utslipp ved økende kraftforbruk

Uten aktiv innsats vil vekst i det norske kraftforbruket føre til økte CO2-utslipp i Norge eller fra kullkraftverk i våre naboland. Forbruket forventes å vokse hos vanlige forbrukere (alminnelig forsyning), i petroleumsindustrien og kanskje også i prosessindustrien. For å unngå at forbruksveksten leder til økte utslipp må den dekkes av utslippsfri kraft. Energieffektivisering og omlegging er også et virkemiddel til å frigjøre kraft til andre formål og begrense utslipp.

 

Offensivt 1: Bidra til lavere utslipp i andre sektorer i Norge
Elektrisitet kan i en del tilfeller erstatte fossilt brensel og gi lavere utslipp, dersom det ekstra elektrisitetsforbruket produseres med tilstrekkelig lave utslipp. Kraft til elbiler og plug-in hybridbiler kan gi betydelig reduksjon i CO2-utslippene, siden elektriske motorer er om lag fire ganger så energieffektive som bensinmotorer. Selv med kull- og gasskraft gir elbiler utslippsreduksjoner, men det viktigste er at elbiler åpner for at fornybar kraft kan drive bilene. Andre områder hvor økt elforbruk kan gi lavere utslipp er varmepumper som erstatter oljefyring, og strøm fra land til offshore­virksomhet for å erstatte gassturbiner med lav virkningsgrad.

 

Offensivt 2: Samarbeide med naboland i Nord-Europa
Samarbeide for å få ned utslippene og sikre et robust kraftsystem. Når kraftsektoren i Europa skal redusere utslippene øker behovet for handel mellom landene. Det skyldes at de fleste alternativene til kullkraft og gasskraft er vanskeligere å regulere. Når kraftproduksjon blir mindre fleksibel, blir det vanskeligere å tilpasse produksjonen til forbruket. Da trenger man et sterkere overføringssystem for å jevne ut tilfeldige variasjoner i for eksempel vindkraft, og for å utnytte best mulig den reguleringsevnen som finnes i ulike områder. Samhandel mellom kraftsystemer som er ulike (ulike typer kraftverk, ulike forbruksmønster) bidrar generelt til å utnytte reguleringsevnen bedre, fordi knapphet på produksjonskapasitet vanligvis ikke inntrer samtidig. Norsk vannkraft som har magasiner og god reguleringsevne, kan i tillegg bidra på en helt spesiell måte til å balansere tilgangen på kraft i Nord-Europa. Det gjøres ved at vannkraftverkene produserer mer når kraftprisen er høy og sparer vann når kraftprisen er lav (typisk om natten og når vindkraftproduksjonen er stor). En slik balanserende handel kan både gi verdiskapning for Norge og lette integrasjonen av utslippsfri kraftproduksjon. Kraftbalansen i Norge og Norden vil avgjøre om det er mest import eller mest eksport til kontinentet. Siden det er billigere å bygge fornybar kraft i Norden enn på kontinentet, kan det bli en netto eksport av fornybar kraft til kontinentet i tilsigsmessige normalår. I år med stort tilsig til vannkraftverkene vil eksporten være større, mens det kan bli import i tørre år.