Utbygging av fornybar kraft vil, sammen med økte kostnader for kull- og gasskraft, drive fram en betydelig strukturendring i den europeiske kraftsektoren. Samarbeid og handel med kraft over landegrensene blir viktigere enn før. En konsekvens av EUs planer kan bli at Norden får vesentlig lavere gjennomsnittspriser enn Tyskland, Nederland og Storbritannia og at Norden får netto eksport av kraft i normalår.

Ønsker å øke andelen fornybar kraft
EU har satt som mål at 20 prosent av energiforbruket skal komme fra fornybare kilder i 2020. Det er billigere/enklere å øke andelen fornybar energi innenfor kraftsektoren enn innenfor andre deler av energisektoren. Det er derfor anslått at fornybar kraft må øke fra dagens nivå på 15 prosent til om lag 34-35 prosent i 2020, dersom målet skal nås.  Dette er en dramatisk økning av fornybar kraft på kort tid, og det vil kreve betydelige omstillinger i kraftproduksjon og mye ny overførings­kapasitet.

Målene for fornybar energi er fordelt på EUs medlemsland, med størst økning for landene som har høyest BNP per innbygger. Denne regelen gir høye krav til de nordiske landene og land som Tyskland og Nederland.  Sverige har imidlertid fått litt lavere krav enn de generelle reglene tilsier, med henvisning til at landet ellers ville kommet over 50 prosent fornybar energi.

Som EØS-land forhandler Norge med EU om hvilke krav som skal bli gjeldende. Høyt BNP per innbygger tilsier høye krav, mens det at Norge allerede har en svært høy andel fornybar energi kan trekke den andre veien. Norges forpliktelser ventes avklart i 2009.

Mindre bruk av fossil kraft
De fleste land i Nord-Europa har et betydelig innslag av kullkraft og en del gasskraft som produserer kraft når markedsprisene gjør det lønnsomt. Ny fornybar kraft har lave driftskostnader og de volumene som leveres til kraftmarkedet vil langt på vei fortrenge tilsvarende volumer av gasskraft og kullkraft. Den direkte effekten av mer ny fornybar kraft er derfor at fossile kraftverk produserer mindre. Over tid vil også nyinvesteringer og reinvesteringer i fossil kraft bli begrenset. Mindre bruk av fossil kraft er et viktig mål med støtteordningene.

Norge og Sverige
I Norge og Sverige er situasjonen annerledes enn i de andre landene: Her står fleksibel fossil kraft for en svært liten andel av samlet kraftproduksjon. I Norge har vi gasskraftverket på Kårstø og ved full produksjon vil det stå for om lag 3 prosent av samlet norsk kraftproduksjon. Det norske kraftsystemet er basert på vannkraft og det svenske er dominert av vannkraft og kjernekraft. Kjernekraften har også lave driftskostnader, og selv om Sverige har diskutert utfasing av kjernekraft virker det i dag sannsynlig at kjernekraften vil bli videreført i mange år og at produksjonen per kraftverk vil øke. Norge og Sverige har derfor svært lite kraftproduksjon som stopper og eventuelt nedlegges hvis det innfases mer fornybar kraft. Økning i fornybar kraft i Norge og Sverige må derfor i all hovedsak gå til å dekke forbruksvekst på ulike områder og til økt netto eksport. Det er imidlertid usikkert om eksport av fornybar kraft vil gi uttelling i forhold til EUs definisjon av målene for fornybar energi i 2020, eller om målene kun vil gjelde fornybar energi som andel av det innenlandske forbruket.

Hvordan erstatte fossil kraft i Norge?
Hvis en større andel av det norske energiforbruket skal dekkes med fornybar energi, er det et aktuelt tiltak å erstatte oppvarming basert på fossilt brensel med fornybar kraft eller biobrensel. Også i industrien er det en del muligheter til å erstatte fossil energi med fornybar energi. En annen interessant mulighet er å erstatte bensin og diesel til biler med fornybar energi. Det kan enten gjøres med fornybar elektrisitet til elbiler og plug-in hybrider eller med biodrivstoff i konvensjonelle forbrenningsmotorer. Slike omlegginger vil øke andelen av det norske energiforbruket som er fornybar.

Finland og Danmark
Også Finland har en del vannkraft og et betydelig innslag av kjernekraft, og her er et femte kjernekraftverk under bygging samtidig som et sjette kjernekraftverk diskuteres.  Danmark har ambisiøse planer om mer fornybar energi, særlig vindkraft. En omfattende utbygging av fornybar energi i Norden samtidig som mer kjernekraft er underveis, kan gi et lavere prisnivå enn i det kontinentale Europa. Økt tilgang på fornybar kraft og kjernekraft kan via lavere priser begrense bruken av kullkraft i Danmark og Finland, og kan også gi krafteksport til kontinentet.

Salg av opprinnelsesgarantier
EUs mål for 2020 gir en viss åpning for at land som overoppfyller sine mål for fornybar kraft, kan selge opprinnelsesgarantier (Guarantees of Origin, GO) til land som ikke klarer å nå sine mål. Det kan tenkes at land som har lite fornybare ressurser tilgjengelig vil betale for utbygging av fornybar energi i Norden. Reglene er ikke klarlagt på dette området, men dersom slike muligheter åpner seg kan det gi større omstillinger i det nordiske kraftsystemet og kanskje en større eksport av kraft til kontinentet. Ideene om et offshore kraftnett som integrerer offshore vindkraft og handel mellom land rundt Nordsjøen, er en interessant mulighet og må sees i lys av EUs ambisiøse mål for fornybar energi.

Vindkraft 
For land som Danmark, Tyskland, Nederland og Storbritannia er vindkraft et viktig virkemiddel for å nå målene om mer fornybar energi. En sterk utbygging av vindkraft vil øke disse landenes nytte av å utveksle kraft med det norske vannkraftsystemet. En slik kraftutveksling kan lette de andre landenes omstilling og samtidig gi økt verdiskaping for Norge.

Økende behov for samarbeid og samhandel
Kraftsystemet i Europa er i forandring og klimapolitikk er en viktig drivkraft. Andre viktige drivkrefter i våre naboland er bekymring for importavhengighet, forsyningssikkerhet og stigende priser på fossil energi. Alle disse faktorene vil bidra til en omforming av energi- og kraftsystemene med satsing på nye løsninger og et økende behov for samarbeid og samhandel.