Å bygge og vedlikeholde ledningsnettet i Norge er et spleiselag mellom alle som bruker det. Det betyr at når sentralnettet bygges ut, er alle norske forbrukere og produsenter med på å betale det gjennom nettleien. Myndighetene passer imidlertid på at det som investeres, er lønnsomt for samfunnet totalt sett. De bestemmer også hvert år hvor mye som kan betales inn til nettselskapene. 

Store nettinvesteringer gir en langsiktig økning

Etter 15 år med lavt investeringsnivå der det har vært lagt vekt på å utnytte de anleggene vi har enda mer, er Statnett nå inne i en periode med behov for omfattende ombygginger og bygging av nye ledninger og transformatorstasjoner. Vi har ”brukt opp” ledig kapasitet og mulighetene til å velge smarte løsninger. Vi må bygge nytt for å møte behovene videre. Hvor mye som må bygges, blir avhengig av hva det faktisk blir behov for. Hva blir den mest sannsynlige utviklingen innen forbruk? Får vi ny industri? Skal petroleumsindustrien forsynes med elektrisitet fra land? Hva blir resultatene av klimaforhandlingene? Hvor mye ny fornybar kraftproduksjon blir bygget? Ulike utviklingsretninger vil gi ulike investeringsbehov. Nettleien vil endres i takt med det som faktisk blir investert.

 
Utbyggingstrenden er den samme i resten av Europa. Det gjennomføres nå store investeringer i sentralnettene i mange europeiske land på grunn av EUs mål om fornybar energi. Nettleien vil derfor øke internasjonalt. Norge har i dag en av de laveste sentralnettsleiene i Europa.

”Kortreist kraft” har billigst sentralnettleie

Nettleien til det enkelte nettselskapet inkluderer en nettleie til sentralnettet. Sentralnettleien vil variere fra nettselskap til nettselskap, avhengig blant annet av hvor mye kraftproduksjon og kraftintensiv industri som er tilknyttet de respektive nettselskapene. I områder med stor kraftproduksjon og lavt forbruk, typisk i distriktene, er nettleien i sentralnettet lavere enn i bystrøk med stort forbruk og liten produksjon. Dette er blant annet fordi de fysiske energitapene ved lange transporter blir høyere enn for ”kortreist kraft” i distrikter der forbruket er nær produksjonen. Dette medfører at sentralnettsleien til det enkelte nettselskap vil variere avhengig av hvor i landet man er.  

Inntektsregulering gir variasjoner fra år til år

Utover denne langsiktige trenden som skyldes økte investeringer, vil vi ha variasjoner opp og ned fra år til år.

Dette har sammenheng med den måten myndighetene regulerer nettselskapenes inntekter på. Hvert år får Statnett – som alle nettselskaper – tildelt en såkalt inntektsramme. Det er en grense for hvor store inntekter vi kan ta inn. Når vi på høsten fastsetter sentralnettariffen for neste år, prøver vi å gjøre det slik at vi i løpet av året treffer så nær denne inntektsrammen som mulig. Da må vi gjøre noen antakelser blant annet på hvor mye strøm som blir produsert og brukt det kommende året, og på andre inntekter som for eksempel inntekter på kabler til utlandet, som reduserer nettleien. Dersom vi for eksempel tjener mer på å transportere kraft til og fra utlandet enn vi hadde beregnet i forkant, vil da dette overskuddet bli fordelt ut i form av lavere sentralnettsnettleie året etter. Dersom tariffene viser seg å være for lave til å dekke de kostnadene inntektsrammen gir rom for, blir sentralnettsnettleien økt året etter. Over tid skal inntekten være lik inntektsrammen som myndighetene fastsetter.

Det er altså flere ulike forhold som gjør at nettleien svinger fra år til år. Et sammenfall av slike gjør at vi fikk en nedgang fra i fjor til i år, og at økningen blir spesielt sterk fra 2009 til 2010, mens vi forventer en nedgang igjen til 2011.

Figuren under viser at vi i løpet av de nærmeste 10 årene ser for oss en langsiktig trend med økning i sentralnettleie for en gjennomsnittsforbruker. Men fra år til år kan prisen gå opp og ned rundt denne nivåendringen, som følge av den måten myndighetene regulerer våre inntekter på. I tillegg kan det  altså være forholdsvis store regionale variasjoner ut fra forholdet mellom produksjon og forbruk. Tallene er uten mva. og beregnet som et landsgjennomsnitt på ulike typer "alminnelig forbruk".  

 /span>