Vedlagte prosesskjema gir en oversikt over Statnetts prosess for tilknytning av nye kunder i sentralnettet. I dette notatet gis det en utdyping av hva som ligger i de ulike stegene, hvilke krav Statnett stiller til informasjon fra utbygger og hvilke formelle krav Statnett stiller før en tilknytning kan gjennomføres.

Utbygger kontakter lokalt nettselskap/Statnett
Utbygger/ny forbrukskunde bør alltid først kontakte sitt lokale nettselskap med anmodning om tilknytning. Dersom det lokale nettselskapet (distribusjonsnett eller regionalnett) ikke er riktig adressat må utbygger ta kontakt med Statnett. Det skal da sendes et brev til Statnett hvor det bes om tilknytning og prosjektet beskrives. I brevet skal det gis informasjon om størrelsen på anlegget (produksjon eller uttak), hvor anlegget er tenkt lokalisert og tidspunkt for ønsket tilknytning. Produksjonsprosjekter må også oppgi hva slags type produksjon (vann, vind, gass osv.)

Vurdering av hvorvidt tilknytningen er driftsmessig forsvarlig
På bakgrunn av oversendt informasjon vil Statnett vurdere om det vil være driftsmessig forsvarlig å koble til det planlagte anlegget. I Ot. prp. nr. 62 (2008-2009) uttaler Olje- og energidepartementet følgende om begrepet driftsmessig forsvarlig ”Med driftsmessig forsvarlig forstår departementet at tilknytningen gir akseptable virkninger ut fra en teknisk faglig vurdering av nettet.”

Statnetts vurdering knyttet til driftsmessig forsvarlig vil i første omgang være av en mer overordnet art og vil blant annet omfatte:

• Underliggende produksjon og forbruk i området
• Dagens nettkapasitet i området og eventuelle planlagte eller igangsatte forsterkningstiltak i det aktuelle området
• Driftsmessige erfaringer fra dagens situasjon i området
• Forsyningssikkerheten til eksisterende forbruk skal ikke svekkes
• Markedsadgangen til eksisterende produksjon skal ikke begrenses

Generelt vil det overordnede kravet være at tiknytningen av det nye anlegget ikke skal medføre problemer for eksisterende kunder i nettet eller driftssikkerheten i kraftsystemet.

Ut fra disse overordnede vurderinger vil det være tre alternativer:

1. Driftsmessig forsvarlig med dagens nett. Det betyr at Statnett vil angi tilknytningspunkt for anlegget og videre prosess mot idriftsettelse kan starte. 
2. Driftsmessig forsvarlig gitt Statnetts planer om utbygging av sentralnettet de neste 5-10 årene. Dette innebærer at Statnett angir tilknytningspunkt og under forutsetning av at planlagte forsterkningstiltak gjennomføres eller at allerede igangsatte prosjekter ferdigstilles. Tidspunktet for tilknytning vil være avhengig av fremdrift i nødvendige forsterkningstiltak.
3. Ikke driftsmessig forsvarlig med dagens nett eller med planlagte forsterkningstiltak. Statnett vil da foreta en grov vurdering av behovet for forsterkninger i eksisterende nett, og ta stilling til om mulig løsning vil utløse krav om anleggsbidrag og eventuelt undersøke om det er grunnlag for unntak fra tilknytningsplikten.

Tilbakemelding vil skje i brevs form for alle alternativer.

Dersom Statnett etter nødvendige utredninger vurderer at tiltakene samlet sett (nett og produksjon) ikke er samfunnsmessig rasjonelt, åpnes det i energiloven § 3-4 og energilovforskriften § 3-4 for å søke om unntak fra tilknytningsplikten. Dette må vurderes i hvert enkelt tilfelle og gjelder således generelt for alle nytilknytninger som faller inn under alternativ 3. Når det gjelder muligheten til å søke unntak fra tilknytningsplikten for nytt forbruk skal dette kun gis i ekstraordinære tilfeller, for eksempel når det gjelder kraftsystemet eller kraftbalansen regionalt eller nasjonalt.

Alternativ 3 innebærer at Statnett må gjennomføre detaljerte analyser av avdekket forsterkningsbehov. Før disse igangsettes ønsker Statnett at det inngås en samarbeidsavtale mellom utbygger og Statnett. Samarbeidsavtalen regulerer blant annet fordeling av utredningskostnader, fremdriftsplaner og krav til informasjon fra partene. Dersom det er aktuelt med anleggsbidrag vil dette også være nedfelt i samarbeidsavtalen. Bakgrunnen for en slik samarbeidsavtale er blant annet å skape gjensidig forståelse av viktigheten av utredningen. Dersom Statnett velger å søke unntak fra tilknytningsplikten kanselleres samarbeidsavtalen.

Når det gjelder anleggsbidraget skal vurderingene følge de til enhver tid gjeldende regler og dette må kunne dokumenteres og etterprøves. I de tilfellene hvor anleggsbidrag er aktuelt vil størrelsen på anleggsbidraget angis som et foreløpig anslag. Det er ikke mulig å regne ut det endelige beløpet før konsesjon for nettiltaket er gitt og Statnett har oversikt over alle kostnadene ved tiltaket.

Utredningskostnader kan bestå av flere forskjellige typer utredninger, fra generelle kraftsystemanalyser for ulike områder, til tekniske analyser av kundespesifikke anlegg. Når det gjelder dekning for utredningskostnader har Statnett valgt å legge seg på den linjen NVE anbefaler i sin veileder for tilknytningsplikten . Her heter det blant annet at ”Nettselskapet har likevel kun anledning til å kreve at kraftutbygger dekker kostnadene for utredning av kundespesifikke anlegg og en forholdsmessig andel for radielle fellesanlegg”. Videre heter det at ”Utredningskostnadene er å anse som en del av anleggsbidraget dersom tilknytningen gjennomføres. Dersom tilknytningen ikke realiseres kan nettselskapet kreve at kraftutbygger dekker kostnadene med hjemmel i kontrollforskriftens § 1-4 om betaling for nettjenester”.

Dette innebærer at Statnett vil kreve dekket utredningskostnader for kundespesifikke anlegg eller kundens andel av radielle fellesanlegg. Dersom Statnett krever anleggsbidrag vil utredningskostnadene inngå som en del av anleggsbidraget. Utbygger vil måtte påregne å betale for utredningskostnadene selv om tilknytningen ikke realiseres, jf. NVEs veileder. Utredningskostnader omfatter også Statnetts kostnader knyttet til eventuelle påbegynte/sluttførte konsesjonsprosesser. Statnett kan også stille krav om kostnadsdekning for utredning av nødvendige nettiltak i sentralnettet i tilfeller der utbygger ikke realiserer sitt prosjekt. 

Når spørsmålene om hvorvidt det er driftsmessig forsvarlig å koble til og eventuelle nødvendige nettforsterkninger er avgjort/vurdert, inkludert spørsmål om anleggsbidrag og utredningskostnader, vil neste steg i prosessen mot tilknytning være godkjennelse av anleggets funksjonalitet og inngåelse av tilknytningsavtale og balanseavtale. I det tilfellet det er nødvendig med tiltak i nettet vil Statnett måtte gjennomføre en egen konsesjonsprosess mot NVE. For bygging av nye kraftledninger vil en slik prosess ta flere år.

Anleggets funksjonalitet
Statnett som systemansvarlig skal i medhold av FoS §§ 14 og 20 sikre at nye anlegg eller endring av eksisterende anlegg bidrar til tilfredsstillende leveringskvalitet og en effektiv utvikling og utnyttelse av det norske kraftsystemet. Informasjon om anlegg som skal knyttes til regional- og sentralnett skal sendes systemansvarlig etter at anlegget er spesifisert og bør gjøres før anlegget bestilles fra leverandører. Dette gir systemansvarlig mulighet for til å påvirke funksjonaliteten til anlegget før innkjøp gjøres, noe som vil kunne hindre senere endringer knyttet til driftsmessige systemkrav. Områdekonsesjonær skal i forbindelse med planlegging av produksjonsanlegg i distribusjonsnettet gjøre en objektiv vurdering om disse anleggene samlet sett kan ha en vesentlig betydning for driften og utnyttelsen av regional- og sentralnettet. Dersom betydningen kan være vesentlig, skal systemansvarlig fatte vedtak om idriftsettelse. Et flytskjema for saksgangen for nytilknytninger finnes i vedlegg 1 og 2 i Statnetts ”Funksjonskrav i Kraftsystemet” (FIKS).

Tilknytningsavtale for sentralnettet
Statnett skal som systemansvarlig og operatør av sentralnettet, utøve sin virksomhet på en nøytral og ikke-diskriminerende måte. Driften av sentralnettet skal være kostnadseffektiv, og har et effektivt kraftmarked og tilfredsstillende leveringskvalitet som overordnet mål.

Statnett er part i tilknytningsavtalen i egenskap av operatør av sentralnettet. Forskrift om kontroll av nettvirksomhet av 11.3.1999 § 13-6 foreskriver at ”Avtaler med vilkår for tilknytning og bruk av nettet skal inngår direkte mellom nettselskapene og hver enkelt kunde”.

Standard tilknytningskontrakt er fremforhandlet mellom Statnett, Energi Norge, Distriktenes energiforening (Defo)) og Norsk Industri. Standardavtalene finnes tilgjengelig her. Tilknytningsavtalen gjelder også i de tilfeller hvor sentralnettet er eid av andre enn Statnett.

Formålet med avtalen er blant annet å regulere Statnetts og kundens rettigheter og plikter ved tilknytning til og bruk av sentralnettet, og skal inngås uansett eierskap til det aktuelle sentralnettet. Videre skal avtalen fremme kostnadseffektiv drift av sentralnettet, sikre kunden innsyn og medinnflytelse over Statnetts virksomhet og sikre et løpende samarbeid mellom kunden og Statnett.

Avtalen må være inngått før idriftsettelse.

Balanseavtale
Statnett er avregningsansvarlig i det norske kraftsystemet. I medhold av forskrift om måling, avregning og samordnet opptreden ved kraftomsetning og fakturering av nettjenester av 11.3.1999 § 4-7 skal avregningsansvarlig og balanseansvarlig regulere forhold i forbindelse med avregning av regulerkraft i en egen avtale. Balanseavtalen gir tilgang til det norske engrosmarkedet for elkraft. Dersom den aktuelle kunde vil bli balanseansvarlig, må dermed balanseavtale inngås med Statnett. Alternativt kan man inngå avtale med en tredjepart som håndterer kundens balanseansvar overfor Statnett.