For å kunne håndtere den momentane balansen mellom produksjon og forbruk er det etablert et omfattende kontrollapparat med automatisk regulering i kraftsystemet. Frekvensen (f) i kraftsystemet gir uttrykk for hvordan balansesituasjonen mellom produksjon og forbruk er til enhver tid. Er settpunktet for produksjonen høyere enn det momentane forbruket, vil frekvensen være høyere enn 50.00 Hz. Er settpunktet for produksjonen lavere enn det momentane forbruket, vil frekvensen være lavere enn 50.00 Hz. Den umiddelbare reaksjon på en endring av produksjon eller forbruk fanges opp av den roterende massen i kraftsystemet. I neste omgang vil frekvensen endre seg noe som i sin tur aktiverer de frekvensstyrte reserver. Dette er kort fortalt utgangspunktet for behovet for frekvensstyrte reserver. Denne reguleringen er fullt og helt knyttet til automatiske funksjoner. Dette innebærer at det må være ”ledig” effekt i de anlegg som skal levere disse tjenestene og effekten må være tilgjengelig tilnærmet momentant.

De frekvensstyrte reservene skal dekke behovet for FNR og FDR:

Frekvensstyrt normaldriftreserve (FNR)

Den frekvensstyrte normaldriftreserven skal være minst 600 MW for det nordiske

synkronsystemet (norsk andel drøyt 200 MW). Reserven blir aktivert ved 49.9 Hz < f < 50.1 Hz. Ved en rask frekvensforandring til 49,9/50,1 Hz skal reserven være opp/nedregulert innen 2-3 minutter.

Frekvensstyrt driftsforstyrrelses reserve (FDR)

Det skal finnes en frekvensstyrt driftsforstyrrelsesreserve av en slik størrelse og sammensetning at dimensjonerende feil ikke skal medføre en frekvens under 49,5 Hz i synkronsystemet. Når det er tatt hensyn til nettets selvregulering skal det normalt være ca. 1000 MW reserver totalt (norsk andel ca. 310-320 MW). 

Frekvensstyrte reserver leveres primært fra produksjon men forbruk kan også delta primært med driftsforstyrrelsesreserve. Det er inngått enkelte bilaterale avtaler om slik leveranse hvor intensjonen er at avtalene skal erstattes av leveranse via markedsordningen på sikt.

Frekvensstyrte reserver - grunnleveranse (pålegg, fastsatt sats)

Forskrift om systemansvar sier at ”Systemansvarlig kan pålegge konsesjonær å bidra med regulerstyrke og tilhørende roterende reserve innenfor produksjonsenhetenes tekniske begrensninger. Systemansvarlig skal betale konsesjonær for dette. Betalingen skal avspeile de kostnader konsesjonær har hatt ved pålegget, samt gi en rimelig fortjeneste”.

Pga. nettstrukturen i Norge med relativt stor sannsynlighet for separasjon av mindre nettområder sammenlignet med hva som er tilfelle i mange andre land, er det nødvendig med en omfattende distribusjon av de frekvensstyrte reservene i ulike deler av nettet. En grunnleveranse av tjenesten sikres derfor gjennom et krav til aktører med generatorer over 10 MVA om maksimal statikkinnstilling. Statnett fastsetter dermed en minimumleveranse av frekvensstyrt reserve fra roterende produksjonsanlegg. Leverandørene kan levere mer reserve enn minimum-leveransen ved å innstille lavere statikk enn maksimal innstilling eller kjøre flere aggregater enn opprinnelig planlagt. Den økte leveransen kan anmeldes i markedet beskrevet nedenfor.All leveranse utover leveranse med tilslag i markedet, regnes som grunnleveranse og godtgjøres med fastsatte satser i henhold til innrapporterte volum.

Frekvensstyrte reserver - markedsløsning (frivillig, norsk marked)

Tilleggsbehov for frekvensstyrte reserver utover det som følger av krav til grunnleveranse fra produsentene, anskaffes i et etablert marked (fra 2008).

Markedet består av et uke- og et døgnmarked. Aktørene velger om de vil delta i ett eller i begge delmarkeder. Aktørene kan også velge å stå utenfor markedet og likevel få betalt for leveranse gjennom en grunngodtgjørelse som beskrevet i 5.2.1. Ukemarkedet kjøres før elspotmarkedet og benyttes av de aktørene hvor denne rekkefølgen er mest hensiktsmessig, mens døgnmarkedet kjøres etter elspotmarkedet for å dekke ”restbehov” etter energihandelen i elspot inklusive utvekslingsønsker fra andre TSOer. Denne oppdelingen er valgt i samråd mellom Statnett og produsentene for å unngå for stor omlegging av planlagt produksjon etter klarering i elspotmarkedet og for å sikre tilgjengeligheten på tilstrekkelige reservevolumer. Dette markedet ble satt i drift i starten av 2008.

Erfaringene fra første halvår 2008 viser at ukemarkedet fungerer tilfredsstillende. Døgnmarkedet lider imidlertid foreløpig av for liten likviditet og for få tilbydere. Tilbakemelding fra aktørene tyder på at årsakene er sammensatte. Delvis vises det til at markedet har relativt liten verdi for aktørene, mange har ikke de nødvendige personellressursene og nødvendige tilpasninger på IT-siden konkurrerer med flere andre prosjekter i en tid med mange endringer. Det må nok også generelt forventes at det tar noe tid å etablere nødvendig forståelse og nye prosedyrer på driftssentralene som i stor grad må håndtere markeder som klareres utenom kontortid.