Likestrømsforbindelser

Statnett har i drift tre likestrømskabler til Danmark og en likestrømskabel til Nederland. Kablene til Danmark benytter elektrodeanlegg. En fjerde likestrømskabel til Danmark er under bygging og planlegges idriftsatt 1. desember 2014.

De tre kablene til Danmark benytter et felles elektrodeanlegg ved Grosøya utenfor Lillesand for returstrøm i sjøvann. Et elektrodeanlegg består av flere elektroder plassert i sjøbunnen med noen meters avstand. I nærheten av elektrodene vil det dannes et elektrisk felt når det går strøm i elektroden. Det elektriske feltet er imidlertid så svakt at ved en avstand på 5 meter fra elektrodene vil det ikke kunne ha noen virkning på biologien i området. Innenfor en avstand av 5 meter vil det elektriske feltet kunne påvirke fisk og andre organismer ved at de tiltrekkes ved anodedrift og frastøtes ved katodedrift. Sannsynligheten for at det elektriske feltet innenfor 5 meter fra elektrodene skal påvirke fisk, er liten.

 

Elektrodeanlegg

Kablene til Danmark har et elektrodeanlegg som kan benyttes både til anodedrift og katodedrift avhengig av hvordan kablene driftes. Ved anodedrift kan det dannes klor ved elektrodeanlegget. Det elektriske feltet rundt elektrodeanlegget vil kunne sette opp ekstra spenningsgradienter i metalliske gjenstander i nærheten og føre til økt strøm i gjenstanden. Der hvor strømmen flyter ut av gjenstanden til sjøvann eller jord, vil den elektrolyttiske korrosjonen øke. Små gjenstander må være plassert nær elektrodeanlegget for at det elektriske feltet skal ha noen økt korroderende effekt. Metalliske gjenstander med stor fysisk utbredelse vil kunne være utsatt for korrosjon selv ved større avstand dersom de har ugunstig retning i forhold til de elektriske feltlinjene (radielt). Eksempler på slike metalliske gjenstander er kabler, vann- og avløpsrør, olje- og gassrør. For å unngå økt korrosjon, bør slike gjenstander ha en avstand på 1-10 kilometer fra elektrodeanlegget, avhengig av utstrekningen på gjenstanden.

 

Metallisk returstrøm

Kabelen til Nederland benytter ikke elektrodeanlegg. Her er det metallisk returstrøm. Deler av kabelen består av to ledere, og de resterende strekningene har to kabler på sjøbunnen. 

 

Strømretteranlegg

I hver ende av en likestrømsforbindelse må det bygges et strømretteranlegg for tilknytning til vekselstrømnettet. Strømretteranlegget omformer vekselstrøm til likestrøm og motsatt, avhengig av om det importeres eller eksporteres strøm på kabelen. Et strømretteranlegg er svært plasskrevende. Hver kabelforbindelse beslaglegger mellom 20.000 og 30.000 kvadratmeter. Flere av komponentene i et strømretteranlegg vil avgi hørbar støy. Ved gunstig plassering av de mest støyende komponenter, samt støyreduserende tiltak, vil man kunne overholde de retningslinjene for støy som er utarbeidet av Miljødirektoratet.

 

Selve strømretterprosessen foregår inne i en stor ventilhall. Denne hallen har et areal på ca. 600 kvadratmeter og en høyde på ca. 25 meter. For å oppnå god estetikk, kreves samarbeid med landskapsarkitekt for plassering og utforming av ventilhaller. I strømretterprosessen dannes det elektrisk støy. Den elektriske støyen kan bre seg langs likestrømsledninger eller ut i vekselstrømnettet. Det blir installert elektriske filtre i strømretteranlegget for å sikre tilfredsstillende kvalitet både på nærliggende telekommunikasjon og på vekselstrømnettet.

 

Kobling mot land

De eksisterende kablene mot Danmark har en 28 kilometer lang likestrøms luftledning fra strømretteranlegget ned til sjøen hvor forbindelsen går over i sjøkabel. Likestrøm luftledning avgir koronastøy, som er mest framtredende ved tørt vær (i motsetning til vekselstrøm luftledning). Kabelen til Nederland går i en utsprengt fjelltunnel ned til sjøen og har derfor ingen luftledning.

 

Materialer og miljøaspekter

Likestrømskabler består av kobberleder i midten, oljeimpregnert papir som isolasjon, en blykappe og ytterst en dobbelt armering av stål for beskyttelse mot ytre skader. Ved kabelskade eller avrivning av en likestrømskabel vil det ikke oppstå oljelekkasjer. Sjøkablene er nedgravd i sjøbunnen på mesteparten av traséene. Bortsett fra i anleggsperioden og ved kabelreparasjoner vil det ikke være interessekonflikt med havbruk og utøvelse av fiske.

 

Se NIVA Rapport LNR 4587-2002 Giftighetstesting av sjøvann rundt elektrodeanlegg for overføring av el-kraft mellom Danmark og Norge via sjø. 

 

Kontaktperson: Olav Skogheim, tlf: 23903531, email: olav.skogheim@statnett.no

Publisert - Sist oppdatert