Vil grisehaler forhindre fuglekollisjon med kraftledninger?

Foto: Statnett

Det og flere andre spørsmål håper Statnett, i samarbeid med Norsk institutt for naturforskning (NINA) og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), å finne svarene på i et pågående forskningsprosjekt.

I et grustak i Hemne kommune i Sør-Trøndelag har Norsk institutt for naturforskning (NINA) i løpet av våren overvåket fugletrekk fra sin lastebil med innebygd radar. Aldri før er det ved bruk av radar, kartlagt hvordan fugler blir påvirket av at det settes opp kraftledninger. 

 

– Det blir spennende å se om fuglene blir påvirket av ny infrastruktur og velger en annen rute – eller om de fortsetter å fly der de alltid har flydd, sier miljørådgiver i Statnett Ellen Hoff.

 

– I tillegg er det viktig for oss å se om grisehalene vi skal montere på kraftledningen har en effekt sammenlignet med ledningsstrekk uten merking, fortsetter hun.

 

Grisehaler er spiraler som monteres på selve linene. Disse spiralene skal gjøre linene mer synlig for fugler og forhindre kollisjon.

Spiraler, kalt grisehaler, monteres på kraftledningene for å gjøre linene mer synlig for fugler. Foto: Preformed Line Products.

Ny kraftledning, ny kartlegging 

Statnett skal i løpet av neste år starte arbeidet med å bygge en ny kraftledning over samme dalføre som NINA har kartlagt fugletrekkene. Kraftledningen skal etter planen være ferdigstilt i løpet av 2019. NINA vil gjennomføre samme kartlegging av fugletrekkene slik at man får dokumentert fuglenes flygemønster før, under og etter kraftledningen er på plass.

 

– Fuglekollisjoner med kraftledninger har vist seg å være sterkt arts-, steds- og årstidsspesifikke ulykker, forklarer forsker Bård Stokke i NINA.

 

Stokke forteller at med fugleradar er det mulig å overvåke fuglenes forekomst og atferd over større områder gjennom hele året, døgnet rundt, i all slags vær med stor nøyaktighet.

 

– I tillegg til å få svar på om kraftledninger påvirker fuglenes trekkruter og om merking av kraftledningen med grisehaler har god effekt, vil vi også prøve å finne svar på om det er mer fugleaktivitet i deler av et område og om dette vil være knyttet til bestemte trekk ved terrenget som for eksempel topografi, naturtyper og vegetasjonsdekke, sier Stokke.

I et grustak i Hemne kommune i Sør-Trøndelag har Norsk institutt for naturforskning (NINA) i løpet av våren overvåket fugletrekk fra sin lastebil med innebygd radar. Foto: Norsk institutt for naturforskning (NINA).

Stort miljøansvar

Miljørådgiver Ellen Hoff forteller at det er en del fugl som kolliderer med Statnetts kraftledninger, fordi de ikke oppdager ledningen før det er for sent.

 

– Risiko for kollisjon bestemmes av blant annet flygeferdigheter, atferd og syn hos fuglene, men også av flere faktorer som kraftledningens beliggenhet, vær og terrengformasjoner. Fugler med stor kroppsmasse i forhold til vingeareal er dårligere flygere og ser ut til å være mest utsatt for kollisjoner. Dette inkluderer rikser, traner og hønsefugler. Også ender, svaner, gjess og noen vadere er kjent for å kollidere.  

Forskningsprosjektet til NINA, NVE og Statnett vil finne løsninger for å unngå fuglekollisjoner med kraftledninger. Stokkanda er en av fugleartene vi håper unngår kollisjoner i fremtiden. Foto: Statnett.

– Den kunnskapen som dette forskningsprosjektet vil gi oss, vil gjøre oss i bedre stand til å finne tilpassede, forutsigbare og kostnadseffektive løsninger for å unngå at fugler kolliderer med linene våre, forklarer Ellen Hoff.

 

– Vi har et stort miljøansvar, og det å finne kraftledningstraseer som også tar hensyn til fugleliv er viktig kunnskap som Statnett og myndighetene vil ha nytte av når avgjørelser om hvor kraftledningstraseen skal gå blir tatt, avslutter Ellen Hoff. 

Kontaktperson i Statnett

Martha Hagerup Nilson

Telefon: 971 71 310

Epost: martha.nilson@statnett.no


Til toppen