Foto: NVE

Strømutveksling siden 1960

Den aller første strømforbindelsen til utlandet ble bygget til Sverige i 1960. Debatten den gang var ikke ulik den vi har i dag om strømkablene som bygges til Tyskland og England.

Norges strømforbindelser med utlandet

Riksgrensen stasjon på Ofotbanen.
Foto: Anders B. Wilse/Norsk Folkemuseum

1920 Sverige: Ofotbanen

Ofotbanen ble elektrifisert på norsk side i 1923 med importert strøm fra Porjus i Sverige. I dette inngikk også samkjøring med Narvik Kommunale Elektrisitetsverk. Dette initiativet var ikke knyttet til kraftoverføringsnettet for øvrig, derfor regnes Nea-Järpströmmen (1960) som den første ordinære kraftutvekslingen med utlandet.

Kilde: Kraftfoverføringens kulturminner

Nea kraftverk.
Foto: Mikal Sveen/Statkraft

1960 Sverige: Nea-Järpströmmen

Overføringen mellom Nea kraftverk i Sør-Trøndelag og Järpströmmen kraftverk i Jämtland startet i 1960. Kraftverket i Tydal var finansiert med svenske penger, ettersom det var meningen at en del av produksjonen skulle eksporteres til Sverige. Tilbakebetalingen skulle skje ved kraftlevering til Stockholm. Stockholmskontrakten gikk ut i 1975. Da var Nea kraftverk nedbetalt gjennom levering av omtrent halvparten av produksjonen i årene 1960 til 1975. Til å begynne med hadde ledningen en kapasitet på 220 kV, men ble oppgradert til 300 kV i 1976 for å øke overføringskapasiteten. I 2010 ble ledningen erstattet av en ny 420 kV-ledning, og forbindelsen Nea-Klæbu var også blitt oppgradert til 420 kV for å sikre strømforsyningen til Trøndelag og Møre etter ubyggingen av aluminiumsverket på Sunndalsøra og gassanlegget for Ormen Lange.

1960 Sverige: Narvik-Tornehamn

I november 1960 kom det også i gang samkjøring med det svenske nettet via en forbindelse mellom Narvik og Tornehamn i Kiruna kommune.

Det gamle kontrollanlegget ved Hasle transformatorstasjon.
Foto: Henning Weyergang-Nielsen/NVE

1963 Sverige: Hasle-Borgvik

Ledningen mellom Hasle transformatorstasjon i Østfold og Borgvik i Värmland var Østlandets første kraftforbindelse med utlandet. Overføringen ble satt i drift i 1963, med et spenningsnivå på 420 kV. Hasle var Norges første med transformering på 420 kV spenningsnivå, som er dagens standard ved nye utbygginger i sentralnettet.

Kilde: NVE

Portalbygget ved Nedre Røssåga kraftverk.
Foto: Erling Nystad/Statkraft

1950 Sverige: Nedre Røssåga-Grundfors

Forbindelsen går fra Nedre Røssåga kraftverk ved Korgen i Hemnes i Nordland til Grundfors kraftstasjon i Umevassdraget i Västerbotten. Røssåga ble bygget ut for å forsyne jernverket i Mo i Rana, og omlag samtidig ble Grundfors kraftverk i Umeåelva bygget ut for svenske behov.

Boris Gleb kraftverk ved Pasvikelva.
Foto: Statnett

1972 Russland: Kirkenes-Boris Gleb

Kraftledningen mellom Boris Gleb i Russland og Kirkenes ble bygget på grunn av akutt kraftmangel i Øst-Finnmark etter flere tørrår. Med tanke på at dette skjedde midt under den kalde krigen, representerer forbindelsen et unikt kraft- og industrisamarbeid. Byggingen foregikk i rekordfart. Kontraktsundertegnelsen var 1. oktober 1971, og allerede 27. januar i 1972 ble den ca. ti km lange 154 kV-ledningen mellom landene satt i drift, etter en måneds prøvedrift.

Kilde: NVE

NVE tok i bruk sitt nye spesialbygde kabelskip C/S Skagerrak under byggingen av Skagerrak 1 og 2.

1976 Danmark: Skagerrak 1 og 2

Spørsmålet om direkte krafteksport fra Norge til Danmark ble tidlig tatt opp, men prosjektet lot seg ikke realisere før den tekniske utviklingen gjorde det mulig å krysse Skagerrak med sjøkabel. En så lang kabeloverføring kan bare gjennomføres ved bruk av likestrøm. I 1976 og 1977 ble det lagt to likestrømskabler mellom Kristiansand og Jylland. Skagerrak 1 og 2 når ned til 550 meter dybde, og med 130 km sjølengde var de i sin tid verdens lengste likestrøms sjøkabler. Totalt er hver av kablene 240 km lange.

Kilde: Store norske leksikon og NVE

Fra Hasle transformatorstasjon går ledningen Hasle–Borgvik østover mot Sverige. Hasle–Borgvik til venstre i bildet. Til høyre ser vi ledningen Hasle–Halden fra 1979.
Foto: Henning Weyergang-Nielsen, NVE.

1979 Sverige: Halden-Skogsäter

I 1979 ble det bygget enda en overføring fra Hasle transformatorstasjon til Sverige, på 420 kV. Den går via Halden til Skogsäter. Ledningen er spesiell siden den var den første triplex-ledningen i Norge. Det vil si at den har tre ledere per fase. Valget av triplex skyldtes at det er vanlig standard for 420 kV-ledninger i Sverige. Med triplex avgir ledningen noe mindre støy enn en duplexledning som har vært mest vanlig på 420 kV i Norge.

Kilde: NVE

1979 Sverige: Ofoten-Ritsem

I 1979 ble det også bygget en 420 kV- ledning mellom Ofoten transformatorstasjon i Nordland og Ritsem kraftverk i Luleälv i Norrbotten. Derved ble det norske nettet koblet sammen med det svenske 420 kV-nettet.

Kilde: NVE

1988 Finland: Varangerbotn-Ivalo

På 1980-tallet startet forhandlinger om kraftutveksling mellom Norge og Finland. Det resulterte i at det ble bygget en 220 kV-ledning fra Varangerbotn i Nesseby til Ivalo nær Rovaniemi. Den ble satt i drift i september 1988. Ledningen ble bygget for å sikre forsyningen til Finnmark samtidig som den ga tosidig forsyning og dermed også sikret forsyningen til Ivalo.

Kilde: NVE

Den tredje Skagerrakkabelen ble installert i 1993.
Foto:

1993 Danmark: Skagerrak 3

I 1993 ble Skagerrak utvidet med et monopol likestrømforbindelse med en spenning på 350 kV og en kapasitet på 530 MW.

Omformerstasjonen på norsk side ligger på Raustad i Kvinesdal.
Foto: Avisen Agder

2008 Nederland: NorNed

NorNed er en bipol likestrømskabel som går fra Kvinesdal i Vest-Agder til Eemshaven i Nederland og ble satt i drift i mai 2008. Med sine 580 kilometer er kabelen verdens lengste likestrøms sjøkabel. Den veier til sammen 47 000 tonn og ligger på det dypeste på ca 400 meters dyp. Kabelen har en spenning på 450 kV og en kapasitet på 700 MW og kan årlig utveksle inntil 6 TWh kraft mellom Norge og det europeiske kraftmarkedet. NordNed ble bygget av Statnett og det nederlandske kraftdistribusjonsselskapet Tennet, og selskapene eier 50 prosent hver av kabelforbindelsen.

Fra leggingen av Skagerrak 4.
Foto: Newswire/Statnett

2014 Danmark: Skagerrak 4

En fjerde likestrømkabel mellom Norge og Danmark ble satt i drift i 2014. Den har en spenning på 350 kV og kapasitet på 700 MW og medfører dermed at samlet direkte overføringsevne mellom landene er 1700 MW. I tillegg til økt forsyningssikkerhet i Norge og Danmark, tilrettelegger denne kapasitetsutvidelsen til mer fornybar kraftproduksjon og et mer klimavennlig energisystem for begge land.

NordLink-kabelen skal gå fra fra Vollesfjord ved Flekkefjord til Wilster i Nord-Tyskland.
Foto: Newswire/Statnett

2020 Tyskland: NordLink

NordLink er en undersjøisk bipol strømkabel som for første gang vil koble sammen det norske og det tyske kraftmarkedet. Forbindelsen skal gå mellom Sirdal kommune i Norge og Wilster i Schleswig-Holstein i Nord-Tyskland. Kabelen vil være 623 km lang, hvorav 516 km vil være sjøkabel. Kabelen får en kapasitet på 1400 MW. Målet er å ha prosjektet ferdig innen 2019 med prøvedrift og kommersiell drift i 2020. Kapasitet 1400 MW, spenning 500 kV. Denne utvekslingen av grønn energi gir blant annet:
• Økt forsyningssikkerhet fordi vi kan importere mer strøm til en rimeligere pris dersom det er stram kraftsituasjon i Norge
• Økt verdiskaping for Norge fordi vi får mer igjen for kraften når vi har overskudd av den
• Tilrettelegging for å øke produksjon og forbruk av fornybar energi i Norge og Tyskland, og dermed bidrag til fremtidens klimavennlige energisystem
• Mer forutsigbar forsyningssituasjon og pris gjennom året og mellom ulike år

North Sea Link - Verdens lengste strømkabel.
Foto: Newswire/Statnett

2021 England: North Sea Link

En bipol likestrømsforbindelse som vil koble sammen de nordiske og britiske kraftmarkedene og skal gå mellom Suldal i Rogaland til Blyth nær Sunderland i Nord-England. Kabelen blir med sine 750 kilometer verdens lengste likestrøms sjøkabel når den settes i drift i 2021. Kabelforbindelsen er et samarbeid mellom Statnett og National Grid. Kapasitet 1400 MW, spenning 515 kV. Begrunnelsen for byggingen av kabelen er den samme som for NordLink.

1920
Riksgrensen stasjon på Ofotbanen.
Foto: Anders B. Wilse/Norsk Folkemuseum

1920 Sverige: Ofotbanen

Ofotbanen ble elektrifisert på norsk side i 1923 med importert strøm fra Porjus i Sverige. I dette inngikk også samkjøring med Narvik Kommunale Elektrisitetsverk. Dette initiativet var ikke knyttet til kraftoverføringsnettet for øvrig, derfor regnes Nea-Järpströmmen (1960) som den første ordinære kraftutvekslingen med utlandet.

Kilde: Kraftfoverføringens kulturminner

1960
Nea kraftverk.
Foto: Mikal Sveen/Statkraft

1960 Sverige: Nea-Järpströmmen

Overføringen mellom Nea kraftverk i Sør-Trøndelag og Järpströmmen kraftverk i Jämtland startet i 1960. Kraftverket i Tydal var finansiert med svenske penger, ettersom det var meningen at en del av produksjonen skulle eksporteres til Sverige. Tilbakebetalingen skulle skje ved kraftlevering til Stockholm. Stockholmskontrakten gikk ut i 1975. Da var Nea kraftverk nedbetalt gjennom levering av omtrent halvparten av produksjonen i årene 1960 til 1975. Til å begynne med hadde ledningen en kapasitet på 220 kV, men ble oppgradert til 300 kV i 1976 for å øke overføringskapasiteten. I 2010 ble ledningen erstattet av en ny 420 kV-ledning, og forbindelsen Nea-Klæbu var også blitt oppgradert til 420 kV for å sikre strømforsyningen til Trøndelag og Møre etter ubyggingen av aluminiumsverket på Sunndalsøra og gassanlegget for Ormen Lange.

1960

1960 Sverige: Narvik-Tornehamn

I november 1960 kom det også i gang samkjøring med det svenske nettet via en forbindelse mellom Narvik og Tornehamn i Kiruna kommune.

1963
Det gamle kontrollanlegget ved Hasle transformatorstasjon.
Foto: Henning Weyergang-Nielsen/NVE

1963 Sverige: Hasle-Borgvik

Ledningen mellom Hasle transformatorstasjon i Østfold og Borgvik i Värmland var Østlandets første kraftforbindelse med utlandet. Overføringen ble satt i drift i 1963, med et spenningsnivå på 420 kV. Hasle var Norges første med transformering på 420 kV spenningsnivå, som er dagens standard ved nye utbygginger i sentralnettet.

Kilde: NVE

1950
Portalbygget ved Nedre Røssåga kraftverk.
Foto: Erling Nystad/Statkraft

1950 Sverige: Nedre Røssåga-Grundfors

Forbindelsen går fra Nedre Røssåga kraftverk ved Korgen i Hemnes i Nordland til Grundfors kraftstasjon i Umevassdraget i Västerbotten. Røssåga ble bygget ut for å forsyne jernverket i Mo i Rana, og omlag samtidig ble Grundfors kraftverk i Umeåelva bygget ut for svenske behov.

1972
Boris Gleb kraftverk ved Pasvikelva.
Foto: Statnett

1972 Russland: Kirkenes-Boris Gleb

Kraftledningen mellom Boris Gleb i Russland og Kirkenes ble bygget på grunn av akutt kraftmangel i Øst-Finnmark etter flere tørrår. Med tanke på at dette skjedde midt under den kalde krigen, representerer forbindelsen et unikt kraft- og industrisamarbeid. Byggingen foregikk i rekordfart. Kontraktsundertegnelsen var 1. oktober 1971, og allerede 27. januar i 1972 ble den ca. ti km lange 154 kV-ledningen mellom landene satt i drift, etter en måneds prøvedrift.

Kilde: NVE

1976
NVE tok i bruk sitt nye spesialbygde kabelskip C/S Skagerrak under byggingen av Skagerrak 1 og 2.

1976 Danmark: Skagerrak 1 og 2

Spørsmålet om direkte krafteksport fra Norge til Danmark ble tidlig tatt opp, men prosjektet lot seg ikke realisere før den tekniske utviklingen gjorde det mulig å krysse Skagerrak med sjøkabel. En så lang kabeloverføring kan bare gjennomføres ved bruk av likestrøm. I 1976 og 1977 ble det lagt to likestrømskabler mellom Kristiansand og Jylland. Skagerrak 1 og 2 når ned til 550 meter dybde, og med 130 km sjølengde var de i sin tid verdens lengste likestrøms sjøkabler. Totalt er hver av kablene 240 km lange.

Kilde: Store norske leksikon og NVE

1979
Fra Hasle transformatorstasjon går ledningen Hasle–Borgvik østover mot Sverige. Hasle–Borgvik til venstre i bildet. Til høyre ser vi ledningen Hasle–Halden fra 1979.
Foto: Henning Weyergang-Nielsen, NVE.

1979 Sverige: Halden-Skogsäter

I 1979 ble det bygget enda en overføring fra Hasle transformatorstasjon til Sverige, på 420 kV. Den går via Halden til Skogsäter. Ledningen er spesiell siden den var den første triplex-ledningen i Norge. Det vil si at den har tre ledere per fase. Valget av triplex skyldtes at det er vanlig standard for 420 kV-ledninger i Sverige. Med triplex avgir ledningen noe mindre støy enn en duplexledning som har vært mest vanlig på 420 kV i Norge.

Kilde: NVE

1979

1979 Sverige: Ofoten-Ritsem

I 1979 ble det også bygget en 420 kV- ledning mellom Ofoten transformatorstasjon i Nordland og Ritsem kraftverk i Luleälv i Norrbotten. Derved ble det norske nettet koblet sammen med det svenske 420 kV-nettet.

Kilde: NVE

1988

1988 Finland: Varangerbotn-Ivalo

På 1980-tallet startet forhandlinger om kraftutveksling mellom Norge og Finland. Det resulterte i at det ble bygget en 220 kV-ledning fra Varangerbotn i Nesseby til Ivalo nær Rovaniemi. Den ble satt i drift i september 1988. Ledningen ble bygget for å sikre forsyningen til Finnmark samtidig som den ga tosidig forsyning og dermed også sikret forsyningen til Ivalo.

Kilde: NVE

1993
Den tredje Skagerrakkabelen ble installert i 1993.
Foto:

1993 Danmark: Skagerrak 3

I 1993 ble Skagerrak utvidet med et monopol likestrømforbindelse med en spenning på 350 kV og en kapasitet på 530 MW.

2008
Omformerstasjonen på norsk side ligger på Raustad i Kvinesdal.
Foto: Avisen Agder

2008 Nederland: NorNed

NorNed er en bipol likestrømskabel som går fra Kvinesdal i Vest-Agder til Eemshaven i Nederland og ble satt i drift i mai 2008. Med sine 580 kilometer er kabelen verdens lengste likestrøms sjøkabel. Den veier til sammen 47 000 tonn og ligger på det dypeste på ca 400 meters dyp. Kabelen har en spenning på 450 kV og en kapasitet på 700 MW og kan årlig utveksle inntil 6 TWh kraft mellom Norge og det europeiske kraftmarkedet. NordNed ble bygget av Statnett og det nederlandske kraftdistribusjonsselskapet Tennet, og selskapene eier 50 prosent hver av kabelforbindelsen.

2014
Fra leggingen av Skagerrak 4.
Foto: Newswire/Statnett

2014 Danmark: Skagerrak 4

En fjerde likestrømkabel mellom Norge og Danmark ble satt i drift i 2014. Den har en spenning på 350 kV og kapasitet på 700 MW og medfører dermed at samlet direkte overføringsevne mellom landene er 1700 MW. I tillegg til økt forsyningssikkerhet i Norge og Danmark, tilrettelegger denne kapasitetsutvidelsen til mer fornybar kraftproduksjon og et mer klimavennlig energisystem for begge land.

2020
NordLink-kabelen skal gå fra fra Vollesfjord ved Flekkefjord til Wilster i Nord-Tyskland.
Foto: Newswire/Statnett

2020 Tyskland: NordLink

NordLink er en undersjøisk bipol strømkabel som for første gang vil koble sammen det norske og det tyske kraftmarkedet. Forbindelsen skal gå mellom Sirdal kommune i Norge og Wilster i Schleswig-Holstein i Nord-Tyskland. Kabelen vil være 623 km lang, hvorav 516 km vil være sjøkabel. Kabelen får en kapasitet på 1400 MW. Målet er å ha prosjektet ferdig innen 2019 med prøvedrift og kommersiell drift i 2020. Kapasitet 1400 MW, spenning 500 kV. Denne utvekslingen av grønn energi gir blant annet:
• Økt forsyningssikkerhet fordi vi kan importere mer strøm til en rimeligere pris dersom det er stram kraftsituasjon i Norge
• Økt verdiskaping for Norge fordi vi får mer igjen for kraften når vi har overskudd av den
• Tilrettelegging for å øke produksjon og forbruk av fornybar energi i Norge og Tyskland, og dermed bidrag til fremtidens klimavennlige energisystem
• Mer forutsigbar forsyningssituasjon og pris gjennom året og mellom ulike år

2021
North Sea Link - Verdens lengste strømkabel.
Foto: Newswire/Statnett

2021 England: North Sea Link

En bipol likestrømsforbindelse som vil koble sammen de nordiske og britiske kraftmarkedene og skal gå mellom Suldal i Rogaland til Blyth nær Sunderland i Nord-England. Kabelen blir med sine 750 kilometer verdens lengste likestrøms sjøkabel når den settes i drift i 2021. Kabelforbindelsen er et samarbeid mellom Statnett og National Grid. Kapasitet 1400 MW, spenning 515 kV. Begrunnelsen for byggingen av kabelen er den samme som for NordLink.

Nea kraftverk i Sør-Trøndelag ble åpnet i september 1960 av statsminister Einar Gerhardsen og hans svenske kollega Tage Erlander. For første gang skulle Norge eksportere kraft til utlandet. 

Den første ordinære kraftutvekslingen med utlandet

Foto: Statnett

Arbeidslaget under byggingen av ledningen fra Nea kraftverk til Järpströmmen på 1950-tallet.

Kraftverket i Tydal ble bygget med svenske penger med tanke på eksport til Sverige. Men det skjedde ikke uten strid.

 

– På 1950-tallet var det perioder med strømrasjonering i Trøndelag, og mange reagerte da Trondheim Elektrisitetsverk i en slik situasjon ville eksportere kraft til Sverige, forteller Dag Petter Lysheim i Statnett. Sammen med kollega Bjørn Dag Evensen har han satt seg grundig inn i utvekslingshistorien.

 

Trondheim Elektrisitetsverk hadde fått konsesjon på å bygge Nea kraftverk, men ikke på selve krafteksporten. Den måtte behandles i Stortinget, og der ble det diskusjon.

 

Senterpartikjempene fra Trøndelag, Jon Leirfall og Per Borten, ønsket ikke at Norge skulle overføre sin dyrebare kraft til andre. Per Borten mente det ikke ville være kraft igjen for en videreutvikling av næringslivet i landsdelen og at Trøndelag fortsatt ville være et underutviklet område når det gjaldt den såkalte alminnelige forsyning med elektrisk energi.

 

Arbeiderpartiets industriminister Gustav Sjaastad måtte stille kabinettspørsmål for å få saken igjennom i Stortinget.

Tørke stilnet debatten

Men resultatet av å koble oss til nabolandet ble det motsatte av det motstanderne hadde advart om.

 

– Tilfeldigvis var 1960 et tørrår i Trøndelag, og da forbindelsen Nea-Järpströmmen ble satt i drift, ble det ikke sendt kraft fra Norge til Sverige, men motsatt vei. Ledningen avhjalp kraftmangelen i Midt-Norge, med det resultat at debatten om ledningen stilnet av, forteller Lysheim.

 

Flere utenlandsforbindelser ble bygget i årene som fulgte. Den første forbindelsen fra Østlandet til Sverige kom i 1963 mellom Hasle i Østfold og Borgvik på svensk side. I dag har vi åtte forbindelser mellom Norge og Sverige. 

 

Midt under den kalde krigen ble det i 1972 satt i drift en forbindelse mellom Kirkenes og Boris Gleb i daværende Sovjetunionen. Ledningen ble bygget på rekordtid på grunn av akutt kraftmangel i Øst-Finnmark.

 

Den første undersjøiske kabelen til utlandet var Skagerrak 1-kabelen til Danmark i 1976, som lenge var verdens lengste høyspente likestrøms sjøkabel. Senere er det bygget ytterligere tre kabler til Danmark, Skagerrak 2 i 1977, Skagerrak 3 i 1993 og Skagerrak 4 i 2014. I 2008 kom så NorNed til Nederland fra Sørlandskysten, og om få år skal nye sjøkabler mellom Norge og henholdsvis Tyskland (NordLink) og England (North Sea Link) stå ferdige. Norge vil da totalt ha 17 strømforbindelser med andre land. 

 

Se filmen NordLink - Den grønne forbindelsen:

 

Se filmen North Sea Link - Verdens lengste strømkabel:

To syn på saken

– Det har alltid vært to syn på om vi skal samarbeide over landegrensene eller om vi skal hegne om vannkraftressursene, sier Jan Erik Skog, som har jobbet med kabler siden 1970-tallet og var med å bygge opp kabelavdelingen i Statnett.

Etter hvert som eksportkapasiteten har økt, har det vært debatt om hvor mye Norge skal være integrert med omverdenen. Kunne Norge klart seg alene uten forbindelser til utlandet?

– Det hadde etter hvert lagt større press på verneinteressene. I dag sikrer vi tørrårforbruket med import. I ekstreme tørrår må vi ha nettoimport. Alternativet er å bygge enda flere store dammer. Blåsjø og Svartisdammen er flerårsmagasiner, de har så mye vann at de skal tåle to-tre år med tørke uten nettotilførsel.

 

Han peker på at hele Europa er knyttet sammen med kraftlinjer på kryss og tvers mellom landene, både på land og til havs.

 

– Kabelen mellom Sverige og Danmark ble bygget i 1965. England og Frankrike har vært knyttet sammen med en likestrømsforbindelse siden 1980-tallet. Italia og Hellas har en oversjøisk kabel. Marokko er knyttet opp mot Spania over Gibraltar. Nå bygger danskene en direkteforbindelse til Nederland. På den andre siden av Atlanteren er Canada et stort vannkraftland, og de er knyttet opp mot USA.

– Har tjent seg inn

I et grønt perspektiv er kombinasjonen norsk vann og europeisk vind viktig for å balansere kraftsystemet, mener Skog.

 

– Vindsatsningen i Tyskland og England genererer et stort reguleringsproblem som Norge kan bidra til å løse. Vi kan ta imot vindkraft når det blåser mye i Europa og prisen er lav, og omvendt kan vi selge norsk vannkraft til dem når det er vindstille der.

 

Kablene i seg selv gir også inntekter når det handles kraft, uansett om den flyter ut av Norge eller inn til oss.

 

– NorNed, som kom i 2008, har allerede tjent seg inn på grunn av prisforskjellene mellom Norge og Nederland, avslutter Jan Erik Skog. 


Til toppen