Tonstad (Ertsmyra) - Lyse

Anslaget for hva Statnett skal investere i sentralnettet den kommende tiårsperioden har økt fra fjorårets estimat på 40-50 milliarder til et oppdatert anslag på 50-70 milliarder kroner. Samtidig har rammevilkårene for nettutvikling blitt mer konkrete siden i fjor. Den oppdaterte planen legger til rette for samfunnsmålene om økt kraftproduksjon, forbruksutvikling og likere priser.

Statnett står overfor det største nettinvesteringsløftet på lenge. Neste generasjon sentralnett vil sikre strømforsyningen, legge til rette for næringsutvikling og økonomisk vekst og redusere klimagassutslippene.

 

- Investeringsplanen for 2012 inneholder viktige justeringer siden fjorårets plan, men den bekrefter samtidig at de ønskede samfunnsgevinstene av neste generasjon sentralnett vil bli realisert, sier konserndirektør Gunnar G. Løvås i Statnett. – Planen vår legger til rette for mer fornybar produksjon, elektrifisering og økende forbruk, likere priser over tid og mellom landsdeler og økt utveksling av kraft med utlandet.

 

Oppdatert investeringsplan 2012 ble fremlagt på en pressekonferanse hos Statnett i dag. Se opptak fra pressekonferansen her.

 

I investeringsplanen for 2012 som ble lagt frem i dag, fremgår det at totalestimatet for hva Statnett skal investere i sentralnettet den kommende tiårsperioden har økt fra fjorårets anslag på 40-50 milliarder til et oppdatert anslag på 50-70 milliarder kroner. - Årsakene er økt prosjektvolum, både ved at nye prosjekter er tatt inn og at eksisterende prosjekter har økt i omfang, samt at vi har lagt til grunn økte enhetskostnader i viktige leverandørmarkeder, forklarer Løvås. Dessuten er det lagt inn økende usikkerhet i estimatene i form av større spredning i beregnede kostnadsintervall.

 

83 prosent av investeringsporteføljen er prosjekter som ennå befinner seg i planfasen og som ikke er vedtatt utbygget. Nesten hele økningen i beregnede kostnader knytter seg til denne prosjektkategorien.

 

Vi er i gang

Felles for de vedtatte prosjektene i nettutviklingsplanen fra 2011 er at de i all hovedsak følger tidsplan og vedtatte budsjettrammer. Både Varangerbotn–Skogfoss, Ørskog–Sogndal, Sima–Samnanger og den fjerde kabelen til Danmark følger planene fra Nettutviklingsplanen 2011. Flere større prosjekter vil bli fullført i løpet av de nærmeste årene. – Vi har pågående nybyggingsarbeid på en samlet strekning på om lag 500 km, og forventer at dette minst dobles i løpet av kommende år. Våre planer dekker hele landet fra Nordkapp til Lindesnes, uttaler Gunnar G. Løvås.

 

Planen om å etablere neste generasjon sentralnett ligger fast. - Behovet for en styrking av samfunnets viktigste infrastruktur har blitt ytterligere bekreftet i 2012. Vi vil utvikle fremtidens nett videre i tråd med samfunnets fremtidige behov for overføringskapasitet, sier Løvås.

 

Kritiske begrensninger

Flere kritiske begrensninger har blitt avdekket det siste året. Disse er blant annet knyttet til kapasiteten og kompetansen i leverandørindustrien, tid til tillatelsesprosesser, ressurstilgangen internt, samt fysiske begrensninger som tilgjengelige utkoblingsvinduer og helikoptertjenester. Det er dessuten kostnadsdrivende å styre mange prosjekter med fremdrift som hovedprioritet. Hensynet til rasjonell gjennomføring av prosjektporteføljen tilsier at noen aktiviteter skyves mot siste del av tiårsperioden 2018-2022.

  

Faktorer som påvirker kostnadsnivået:

• Prosjektets omfang og utforming endres underveis, både som følge av konsesjonskrav og fordi prosjektutviklingen avdekker nye behov
• Økning i enhetskostnader grunnet press i leverandørmarkedet
• Utvikling av råvarepriser
• Begrensede vinduer for utkobling kan påvirke kostnadsnivået

 

Faktorer som påvirker tidsplanen:

• Tidspunkt for endelige myndighetstillatelser er usikker. Frem til slutten av 2013 forventes endelige konsesjoner før Østre korridor, Ofoten-Balsfjord-Hammerfest, prosjektene i Midt-Norge for tilknytning av vindkraft og deler av Vestre korridor. Hvis disse ikke foreligger, vil det påvirke prosjektenes tidsplaner.
• Omfattende utkoblingsbehov grunnet stor utbyggingsaktivitet er krevende for driften. Hendelser i driften er en betydelig risikofaktor. Det kan bli nødvendig å utsette planlagte utkoblinger av hensyn til driftssikkerheten, noe som kan skape forsinkelser i prosjekter.
• Usikkerhet om og når vind- og småkraftutbyggere fatter investeringsbeslutning.
• Forhandlinger med motparter på mellomlandsforbindelsene kan ta lengre tid enn planlagt.

 

Presentasjon av oppdatert investeringsplan 27.09.12 

 

Statnett har sendt følgende orientering til NVE om den oppdaterte investeringsplanen

 

 

Spenningsoppgradering innebærer at eksisterende linjer og stasjoner bygges om, som følge av det økende behovet for overføringskapasitet. En strategisk satsning for å øke overføringskapasitet er spenningsoppgradering av eksisterende 300 kV-forbindelser til 420 kV, med gjenbruk av eksisterende traséer. Spenningsoppgradering med økt overføringskapasitet skjer ved forsterkninger eller utskiftninger av eksisterende liner, master og stasjoner hvor eksisterende traseer i størst mulig grad anvendes. Dette gir små miljøkonsekvenser. Spenningsoppgraderingen innebærer en fornyelse av et nett som i hovedsak er bygd opp på 1960-tallet.

Eksisterende 300 kV-ledning mellom Tonstad og Lyse skal rives når nødvendige oppgraderinger er gjennomført fra Kristiansand til Sauda (Vestre korridor). Det betyr at det vil gå noen år fra den nye 420 kV-forbindelsen Tonstad (Ertsmyra)-Lyse står ferdig til 300 kV-ledningen Tonstad-Lyse kan rives.

Når ledningen og mastene er fjernet vil naturen ta traseen tilbake avhengig av tilveksthastighet. Man kan også plante inn trær for å få en raskere reetablering i den gamle ryddegaten.

Statnett er opptatt av å få inn synspunkter fra lokalmiljøet, og ønsker at utbygginger skal skje så skånsomt som mulig i forhold til natur, miljø og friluftsinteresser.

 

Statnett er i kontinuerlig dialog med offentlige myndigheter, lokalpolitikere og grunneiere. Grunneiere får tilsendt informasjon om prosjektet direkte fra Statnett.

 

NVE vil legge konsesjonssøknaden ut til offentlig høring. Etter høringsperioden vil NVE vurdere om det er nødvendig med å be om tilleggsutredninger før det kan fattes vedtak.

 

Alle berørte parter har anledning til å påklage NVEs vedtak til Olje- og energidepartementet (OED). En avgjørelse i OED er endelig.

En slik oppgradering legger til rette for:

• Sikker drift av nettet på Sør-Vestlandet
• Full utnyttelse av kapasiteten på eksisterende utenlandsforbindelser (og Skagerrak 4)
• Ny fornybar kraft på Sør- og Vestlandet
• Nye utenlandsforbindelser
• Fleksibilitet for fremtidig utvikling og økt overføringskapasitet i bestående traseer.

Erfaringer de siste årene har vist en mer anstrengt drift på Sør-Vestlandet en tidligere antatt. Produksjonen er tidvis svært skjevt fordelt, med resultat at Kristiansand-Sauda (Vestre korridor) blir høyt belastet. Mye produksjon på Vestlandet med relativ lav reguleringsevne gir tidvis høy transitt gjennom Vestre korridor. Som et resultat av dette har Statnett de siste årene sett seg nødt til å redusere kapasiteten på utenlandskabler i perioder. Dette gjøres for å opprettholde tilfredsstillende driftssikkerhet i det norske og det nordiske system. Tonstad-Lyse er den mest begrensende ledningen i Vestre korridor.

 

Vestlandet og Sør-Vestlandet har blant Europas beste fornybarressurser i form av vind og småkraft. Det foreligger utbyggingsplaner i størrelsesorden 10-15 TWh. Mange av disse er lønnsomme per i dag. Elsertifikatordningen som vil trå i kraft fra nyttår vil øke lønnsomheten for disse. Statnetts vurdering er at småkraften på Sør- og Vestlandet er den samfunnsøkonomiske beste kraftproduksjonen Norge kan bygge ut.

 

En oppgradering av Vestre korridor er en forutsetting for ytterligere kabelforbindelser fra Sør-Norge. Statnett planlegger nye utenlandskabler fra Sør-Vestlandet i henholdsvis 2018 og 2021. Vestre korridor må være oppgradert før første kabel kommer i drift uavhengig om denne kommer i Kvilldal eller Tonstadområdet.

 

Spenningsoppgradering bidrar også til lavere nettap. Spenningsoppgradering er derfor en god løsning sett fra et miljøperspektiv. Eksisterende 300 kV simplex ledning mellom Tonstad og Lyse ble bygget i 1968, og er rundt 50 kilometer lang. Statnett planlegger å fornye eksisterende nett slik at det blir en gjennomgående 420 kV-ledning på strekningen Kristiansand-Sauda. Endelig antall ledninger vil være lik dagens.

Mange som bor i nærheten av kraftledninger er urolige for det elektromagnetiske feltet, og mulige helsevirkninger. Flere tiår med forskning på elektromagnetiske felt har gitt sprikende resultater. Selv om nyere vitenskap kan tyde på at virkningene er beskjedne, antyder den også at det kan være en svak sammenheng mellom nærhet til kraftledninger og enkelte typer helseforstyrrelser. En slik helsevirkning kan være svak økning i leukemi hos barn som bor nær kraftledninger.

 

Befolkningsstudier er usikre, men for å være føre var er dette bakgrunnen for at Norge ved Statens Strålevern har innført et utredningsnivå på 0,4 mikrotesla for nybygg og nye høyspentanlegg.

 

Statnett følger varsomhetsstrategien som Statens Strålevern har lagt til grunn. For nye kraftledninger og ved ombygging av eksisterende kraftledninger, vil vi at magnetfeltet ikke skal overskride utredningsgrensen på 0,4 mikrotesla. Forskning har ikke påvist noen sammenheng mellom eksponering for magnetfelt og helsepåvirkning for nivåer under denne utredningsgrensen.

 

Statnett sørger for å være kontinuerlig oppdatert på forskning om eventuelle helsevirkninger av elektromagnetiske felt fra høyspentledninger.

Statnett tar sikte på å inngå minnelige avtaler med grunneiere og rettighetshavere, men søker likevel om ekspropriasjon og forhåndstiltredelse i tilfelle det ikke skulle bli mulig å oppnå enighet. Berørte grunn- og rettighetshavere får erstatning ut fra endringer i bruksverdien på arealet som brukes. For enkelte eiendommer kan ledningen også medføre nærføringsulemper som gir grunnlag for erstatning.

 

Beregne bruksverdi
Erstatningen skal i utgangspunktet tilsvare det varige økonomiske tapet som eiendommen påføres av tiltakshaver. Som oftest benyttes en bruksverdiberegning for å finne dette tapet, ettersom denne normalt gir grunneieren den høyeste erstatningen i lys av den type inngrep som er vanlig i kraftledningssaker (jf. ekspropriasjonserstatningsloven § 6).

 

Ekspropriasjon av grunn eller rettigheter til en kraftledningstrasé er ikke tidsavgrenset og erstatningen skal derfor alltid foreligge som en engangserstatning. jf. oreigningslovens § 22.

 

Forhold som det tilbys erstatning for kan deles i to hovedkategorier:

• Verditap på klausulert/ervervet areal, for eksempel grunn- og venteverdi i skog
• Ulemper for resteiendom. For eksempel forringet utsikt, støy, redusert tomteutnyttelse, vanskeliggjort skogsdrift, arronderingsulemper for jord- og skogbruk etc.

Sistnevnte kategori kan like gjerne gjelde eiendommer som ikke er direkte berørt av klausuleringsbeltet. Statnett gjør en skjønnsmessig vurdering av hvilke eiendommer dette gjelder.

 

Minnelige avtaler
I forbindelse med minnelige avtaler forenkles ofte erstatningsberegningene i forhold til en detaljert bruksverdikalkyle som er vanlig i skjønn. Erstatningssummene er imidlertid fundamentert på bruksverdiprinsipper og gjenspeiler profilen på disse.

Ut i fra fremdriftsplanen vil bygging av ny ledning skje fra 2014-2016. Siden vi er avhengig av at hele strekningen fra Kristiansand og Sauda er ferdig spenningsoppgradert før riving gjennomføres, vil dette skje tidligst i 2019.