1. Hvorfor er det behov for ledningen?

Dagens ledningsnett sør og nord for Trondheimsfjorden har begrenset kapasitet til å ta opp ny produksjon. I dette området er det planlagt ca. 5 500 MW ny vindkraft (ca 4000 på Fosen, 1500 sør for Trondheimsfjorden). En forutsetning for å få vindkraftkonsesjon er at det er tilstrekkelig nettkapasitet. For å utnytte deler av vindkraftpotensialet i Midt Norge, som er en av de energikildene som politikerne våre i Norge ønsker å fremme for å redusere CO2 utslipp (Klimaforliket), er det derfor behov for å bygge en ny 420 kV kraftledning.

 Les mer om planlegging av nye ledninger.

2. Når skal den være ferdig?

Den kan stå ferdig tidligst i 2017, forutsatt at det blir behov for den.

3. Hvordan blir prosessen videre framover?

I konsesjonsbehandlingen har folk flere anledninger til å påvirke den endelige løsningen. Våren 2008 har meldingen vært på høring i regi av NVE, som er konsesjonsmyndighet. NVE har mottatt en rekke synspunkter både på mulige traseer og på hvilke temaer som bør utredes nærmere.

Bl.a. på bakgrunn av høringsuttalelsene har NVE utarbeidet et konsekvensutredningsprogram, som vil være utgangspunkt for Statnetts arbeid med en konsesjonssøknad og konsekvensutredning. Disse utredningene vil igjen bli sendt på høring. Underveis i denne prosessen vil Statnett ha møter med kommunene, åpne kontordager o.l, slik at muligheten for medvirkning vil bli ivaretatt. All informasjon vil løpende bli lagt ut på våre hjemmesider Statnetts hjemmeside.

NVE vil fatte et konsesjonsvedtak bl.a. på bakgrunn av høringsuttalelsene. Dette vedtaket kan så påklages til Olje- og energidepartementet.

Les mer om planprosessen.

4. Hvor mye koster ledningen?

Ca. 2,3 mrd. kroner

5. Hva er kapasiteten til ledningen? (Hvor mye energi kan den overføre?)

Ledningen bygges som 420 kV og åpner for opptil 2000-3000 MW vindkraft på Fosen og i Snillfjordområdet. 

6. Hvor lang blir den?

Ca. 130 km lang luftledning pluss ca. 8 km sjøkabel med endepunkt i Trollheim. Snillfjord-Orkdal ca. 25 km

7. Hvilke kommuner blir berørt?

Ledningen går gjennom kommunene Åfjord, Rissa, Agdenes, Snillfjord, Orkdal, Hemne, Rindal og Surnadal kommuner.

8. Er det helt sikkert at ledningen blir bygget?

Nei, det vil avhenge av den faktiske utviklingen innen produksjon og forbruk i regionen.
Ledningen blir bare bygget dersom det er behov for den. Endelig investeringsbeslutning fra Statnetts styre blir fattet først når det foreligger konsesjon fra myndighetene.

9. Hva er det som avgjør om den blir bygget?

Den faktiske utviklingen innen produksjon og forbruk i regionen og at det foreligger investeringsbeslutning på en tilstrekkelig mengde vindkraft som kan forsvare investeringen - altså om det blir tilstrekkelig behov for den.

Statnett systemansvarlig i det norske kraftsystemet, og har ansvar for en samfunnsøkonomisk rasjonell drift og utvikling av det sentrale overføringsnettet for kraft.
Statnett starter derfor planleggingen av nye ledninger når vi får signaler om endringer som kan utløse behov. Selve byggingen vil vi imidlertid ikke kunne gjennomføre før vi vet med en viss sikkerhet at endringer for eksempel innen produksjon eller forbruk vil gjøre det samfunnsøkonomisk lønnsomt for kraftsystemet å investere i en ny ledning.

10. Vil det bli vurdert kabel i stedet for luftledning?

Over Trondheimsfjorden legges den som sjøkabel. Bruk av sjøkabel utover kryssing av Trondheimsfjorden er ikke formålstjenlig i og med at vi ser behov for flere transformeringspunkter underveis. Bruk av kabler på dette spenningsnivået er dessuten vesentlig dyrere, erfaringsmessig 5 – 10 ganger mer kostbart enn en luftledning og vil dermed gjøre vindkraften enda dyrere å realisere.

I de fleste prosjekter blir det nå vurdert alternativ med kabler på hele eller deler av strekningen. Hva som skal utredes nærmere, avgjør NVE bl.a. på bakgrunn av høringsuttalelsene som kommer inn når meldingen er på høring.

Imidlertid tilsier myndighetenes retningslinjer at overføring av strøm på dette spenningsnivået skjer som luftledning i og med at kabelalternativene normalt blir svært kostbare (8-12 ganger dyrere enn luftledning) i tillegg til at jordkabelanlegg på dette spenningsnivået også er et inngrep i naturen:

St.prp. nr. 19 (2000 – 2001):
”420/300 kV vert bygd som luftleidning. Berre i heilt spesielle unntakstilfelle med særs sterke miljøomsyn, bør kabling vurderast. Ein bør vere merksam på at kabelarbeid for leidningar med høg spenning også er eit vesentleg naturinngrep.”

Les mer om kabel versus luftledning. 

11. Hvem vil få erstatninger og hvordan blir det beregnet?

Berørte grunn- og rettighetshavere får erstatning ut fra endringer i bruksverdien på arealet som brukes. For enkelte eiendommer kan ledningen også medføre nærføringsulemper som gir grunnlag for erstatning.  Vi ønsker å komme fram til minnelige avtaler om rett til å bygge og drive ledningen.

12. Hvem skal betale for ledningen?

Det som inngår i sentralnettet vil hovedsakelig inngå i Statnetts inntektsramme og dermed betales av alle brukerne av nettet.

Den delen som går fra sentralnettet og direkte til en forbruker eller produsent, kan bli betalt i form av anleggsbidrag fra den som utøser tiltaket.

Dette er beskrevet i forskrifter fra NVE.

13. Hvordan vil dere ta vare på naturen?

Det er viktig for oss å legge til rette ledningen og byggingen av den slik at vi tar vare på natur og miljø. Dette vil vi blant annet gjøre ved å innhente informasjon fra berørte parter, få utredet konsekvenser for natur og miljø ved ulike løsninger og søke konsesjon på en eller flere løsninger der vi tar hensyn til miljø på linje med tekniske, driftsmessige og økonomiske forhold.

Les mer om biologisk mangfold.

14. Hvordan tar dere hensyn til klimaet? Blir ikke ledningen mer skjermet mot uvær dersom den legges som kabel i sjø eller bakken?

Vi planlegger i nært samarbeid bl.a. med meteorologer, og velger traseer og dimensjonerer master og liner også ut fra klimatiske forhold. (Det har også vært en utvikling innen dimensjonering av master og liner, slik at disse tåler et tøffere klima.) Selv om en kabel i bakken er mer skjermet fra vær og vind, vil som regel ikke kostnadene ved en kabel kunne forsvare en eventuell driftsmessig gevinst. Erfaringer med kabler i drift viser at de har færre feil enn luftledninger, men at det tar lengre tid å reparere hver feil.

15. Er kraftledninger helsefarlige?

Det er gjennomført svært mye forskning innen temaet kraftledninger og helsefare. Det en samlet vurdering av denne forskningen tilsier, er at det kan være en svak overhyppighet av leukemi hos barn og unge nær kraftledninger. Det er imidlertid ikke funnet grunnlag for å hevde at det er en årsakssammenheng. For barn som bor i bolig med felt som gjennomsnittlig er sterkere enn 0,4 mikrotesla, omtaler forskningen resultatet som ”begrenset støtte til sammenheng”. Det vil si at det kan være en økt risiko, men om den er der, så er den svært liten.

Forskningen viser ikke holdepunkter for sammenheng mellom elektromagnetiske felt i bolig og andre kreftformer. For ytterligere informasjon om elektromagnetiske felt og helse viser vi til Statens Strålevern. Se www.nrpa.no.

Vi i Statnett følger en varsomhetsstrategi der vi søker å unngå å legge traséer nær boliger, skoler og barnehager.

I St.prp.nr. 66 (2005-2006) sier myndighetene:
”For nye ledninger er aktuelle tiltak normalt endret trasé eller lineoppheng. Kostnadskrevende kabling på høyere spenningsnivåer eller riving av hus vil normalt ikke være aktuelle forebyggende tiltak.”

Les mer om elektromagnetiskefelt og stråling.