1. Hvorfor er det behov for ledningen?

Den planlagte ledningen gjennom Setesdalen styrker kraftforsyningen i Sør-Norge. Den nye ledningen bygges bl.a. for at strømbrukere kan opprettholde
· en god forsyningssikkerhet(tørrårssikring)
· et kraftmarked med like priser,
· at mindre energi går til spille som fysisk energitap
· at ny kraftproduksjon i regionen kan komme ut til forbrukerne
· at kjøpere og selgere av strøm får best mulig nytte av kabelen mellom Norge og Nederland(NorNed).

2. Når skal den være ferdig?

Planlagt ferdigstillelse 14.08.09

3. Hvordan blir prosessen videre framover?

Alle formelle godkjenninger er nå på plass, og prosjektet jobber for fult for å nå målet om ferdigstillelse medio August 2009. Se ukeplan, treukersplan og fremdriftsplan for mer info.

4. Hvor mye koster den?

Ca en milliard kroner

5. Hva er kapasiteten til ledningen? (Hvor mye energi kan den overføre?)

420 kV (420 000 Volt)

6. Hvor lang blir den?
Ca 103 km

7. Hvilke kommuner blir berørt?

Birkenes, Froland, Åmli, Bygland, Valle og Bykle i Aust-Agder fylke.

8. Hvem skal betale for ledningen?

Det som inngår i sentralnettet vil hovedsakelig inngå i Statnetts inntektsramme og dermed betales av alle brukerne av nettet.

Den delen som går fra sentralnettet og direkte til en forbruker eller produsent, kan bli betalt i form av anleggsbidrag fra den som utøser tiltaket.

Dette er beskrevet i forskrifter fra NVE.

9. Hvordan vil dere ta vare på naturen?

Det er viktig for oss å legge til rette ledningen og byggingen av den slik at vi tar vare på natur og miljø. Dette har vi blant annet gjort ved å innhente informasjon fra berørte parter, få utredet konsekvenser for natur og miljø ved ulike løsninger og søke konsesjon på en eller flere løsninger der vi tar hensyn til miljø på linje med tekniske, driftsmessige og økonomiske forhold. Se forøvrig artikkelen miljø for mer info om prosjektets særlige miljøtiltak.

10. Hvordan tar dere hensyn til klimaet? Blir ikke ledningen mer skjermet mot uvær dersom den legges som kabel i sjø eller bakken?

Vi planlegger i nært samarbeid bl.a. med meteorologer, og velger traseer og dimensjonerer master og liner også ut fra klimatiske forhold. (Det har også vært en utvikling innen dimensjonering av master og liner, slik at disse tåler et tøffere klima.) Selv om en kabel i bakken er mer skjermet fra vær og vind, vil som regel ikke kostnadene ved en kabel kunne forsvare en eventuell driftsmessig gevinst. Erfaringer med kabler i drift viser at de har færre feil enn luftledninger, men at det tar lengre tid å reparere hver feil.

11. Er kraftledninger helsefarlige?

Det er gjennomført svært mye forskning innen temaet kraftledninger og helsefare. Det en samlet vurdering av denne forskningen tilsier, er at det kan være en svak overhyppighet av leukemi hos barn og unge nær kraftledninger. Det er imidlertid ikke funnet grunnlag for å hevde at det er en årsakssammenheng. For barn som bor i bolig med felt som gjennomsnittlig er sterkere enn 0,4 mikrotesla, omtaler forskningen resultatet som ”begrenset støtte til sammenheng”. Det vil si at det kan være en økt risiko, men om den er der, så er den svært liten.

Forskningen viser ikke holdepunkter for sammenheng mellom elektromagnetiske felt i bolig og andre kreftformer. For ytterligere informasjon om elektromagnetiske felt og helse viser vi til Statens Strålevern. Se www.nrpa.no.

Vi i Statnett følger en varsomhetsstrategi der vi søker å unngå å legge traséer nær boliger, skoler og barnehager.

I St.prp.nr. 66 (2005-2006) sier myndighetene:
”For nye ledninger er aktuelle tiltak normalt endret trasé eller lineoppheng. Kostnadskrevende kabling på høyere spenningsnivåer eller riving av hus vil normalt ikke være aktuelle forebyggende tiltak.”