1. Hvorfor samarbeider Svenska Kraftnät og Statnett om en ny 420 kV-ledningen mellom Nea og Järpströmmen?
Nea – Järpströmmen er et nordisk prosjekt i samarbeid med Svenska Kraftnät, og som er besluttet i fm. Nordiske systemutviklingsplanen. Prosjektet er viktig for Midt-Norge ved å bedre kraftforsyningen i de tilfeller det oppstår et kraftunderskudd i regionen. Dermed vil økt import kunne være aktuelt i perioder med kraftunderskudd på norsk side.

2. Hva betyr denne ledningen for folk flest?
Lokalt betyr bygging av ledningen positive økonomiske ringvirkninger for lokalt næringsliv og for lokalsamfunnet.

For Midt-Norge er prosjektet viktig ved å bedre kraftforsyningen i de tilfeller det oppstår et kraftunderskudd i regionen. Dermed vil økt import kunne være aktuelt i perioder med kraftunderskudd på norsk side.

Sammen med andre markedsmekanismer som regulerer prisen, kan øket importkapasitet fra Sverige føre til likere strømpris i Midt-Norge, sammenlignet med resten av landet.

3. Når vil prosjektet være ferdig? 
Høsten 2009.

4. Hvorfor blir 420 kV-ledningen forsinket på svensk side?
Tidlig teleløsning har vanskeliggjort transport på bakken og uttransport av mastestål er derfor forsinket. Utgangspunktet for forsinkelsene er problemene med grunnforholdene på svensk side.

5. Betaler Statnett noe for dette prosjektet på svensk side?
Statnett betaler et anleggsbidrag til Svenska Kraftnät begrenset til SEK 38 millioner kr per år i fem år, av totalt 40 års avskrivning. Dette skal bidra til å dekke avskrivninger og rentekostnader på svensk side i en femårsperiode, fordi Svenska Kraftnät i utgangspunktet kun skulle oppgrader sin del av linjen – ikke bygge ny.

6. Hvor mange jobber med prosjektet på norsk side?
30 -50 stykker, avhengig av fasen i prosjektet.

7. Hvor mange nye master kommer på norsk side?
Totalt 74 master.

8. Bruker Statnett motorkjøretøyer i utmark i forbindelse med byggingen av 420 kV-ledningen? 
Ja, i områder som ikke er naturvern/landskapsvern område – men kun på avtalte (eksisterende) transportveier. Gravemaskiner blir benyttet langs hele ledningstrasèen.

9. Hvordan tar Statnett hensyn til miljøet og dyrelivet under byggingen av 420 kV-ledningen?
En del av anleggsområdet har helikopterforbud på grunn av falk i fjellområdet. I området med ryper er i tillegg topplinene (lynavlederne) lagt i bakken og ikke på toppen av mastene.

En rekke master males grønne og linene i mastene er mattede slik at de ikke skinner i sollyset.

Vi minimerer skoghogsten i forbindelse med utbyggingen.

Statnett har egen kontaktperson mot reindriftsnæringen og vi stopper arbeidet når reinflokker passerer nordover om våren, og sørover om høsten.

10. Hvorfor legges ikke 420 kV-ledningen i bakken?
Kabler i bakken på dette spenningsnivået er store og krever tungt transportutstyr ved nedgraving. Dette fører til like store inngrep i naturen i form av transportveier som ved å føre ledningen over master, slik som er tilfelle for dette prosjektet.

Kostnadene ved å grave ledningen ned i bakken er generelt 8-10 ganger høyere enn ved bruk av master.