1. Hvorfor er den ledningen nødvendig?

Ledningen legger til rette for planlagt vindkraft på Fosen.

2. Når skal denne ledningen stå ferdig?

Den kan stå ferdig tidligst i 2013, forutsatt at det blir behov for den.

3. Hvor lang blir den?

Ca. 120 km

4. Hva koster den?

Ca. 850 mill. kroner.

5. Blir den en del av sentralnettet?

Normalt sett ikke, så lenge ledning er en produksjonsradial. Men vi planlegger å bygge videre og knytte den til ledningsnettet sør for Trondheimsfjorden.

6. Hvem skal betale for den?

Vi følger de forskriftene myndighetene har vedtatt. I henhold til dagens regelverk skal kostnadene ved produksjonsrelaterte nettanlegg dekkes av produsenten (Forskrift om økonomisk og teknisk rapportering, inntektsramme for nettvirksomheten og tariffer, § 17.1.)

7. Hvorfor søker ikke Statnett konsesjon for  hele strekningen til Trollheim med det samme?

Vi fremskynder denne strekningen for at myndighetene skal kunne sluttbehandle søknader om nett- og vindkraftanlegg i området samtidig, og slik at alle skal kunne se hele bildet samlet. På denne måten sikrer vi at vi kan legge til rette for robuste, fremtidsrettede løsninger.

Vi planlegger å søke på strekningen videre sørover mot Trollheim neste år. Det er en lang strekning som krever omfattende utredninger, og vi velger da å søke på Roan – Storheia først for å unngå forsinkelser for de vindkraftprosjektene som har kommet lengst i konsesjonsprosessen. Dette gjøres også etter ønske fra myndighetene.

8. Er det aktuelt å legge den som kabel?

Vi har vurdert kabler på generelt grunnlag, men ser ikke at det er et godt alternativ her.

Bruk av kabler på dette spenningsnivået er dessuten vesentlig dyrere, erfaringsmessig 5 – 10 ganger mer kostbart enn en luftledning og vil dermed gjøre vindkraften enda dyrere å realisere.

9. Hvor mye vindkraft er det plass til i dagens nett?

Med Namsos – Roan – Storheia på plass, er det plass til ca 800 MW vindkraft.

10. Hva om det blir bygget ut mer?

Det er en forutsetning for å få konsesjon på vindkraftproduksjon at det er kapasitet til å overføre strømmen i ledningsnettet.

11. Er det nå uaktuelt med en såkalt ”indre trasé”?

Nei, det vi melder nå er en ytre trasé, og vi vurderer en indre trasé som mindre aktuell.

12. Er det nødvendig både å bygge denne og Ørskog – Fardal?

Ørskog – Fardal er en svært viktig ledning for å bedre forsyningssikkerheten i Midt- Norge. Samtidig er den positiv for denne forbindelsen og for vindkraften, i og med at den gir en sterk forbindelse ut og inn av Midt-Norge, også videre sørover til andre områder med stort forbruk.

Namsos-Roan-Storheia gir energi til Midt-Norge totalt sett, men vindkraft produserer bare når det blåser. Det er derfor behov for å ha en sterk forbindelse til område med annen type energiproduksjon for å dekke det kontinuerlige energibehovet i Midt-Norge.

13. Når det er industrien som trenger strøm, kan vel industrien betale for ledningene også?

Industrien trenger strøm også fra andre energikilder. Disse ”vindkraftledningene” bygges for å få vindkraft frem til forbruker. Hvordan de skal finansieres vil være avhengig av dagens regelverk.

14. Hva skal til for at den blir bygget?

Ledningen blir bygget dersom det blir behov for den, altså dersom det blir bygget ut så mye vindkraft at den trengs.

15. Kan det tenkes at ledningen kommer til å stoppe i Storheia, og at det ikke blir bygget videre sør for Trondheimfjorden?

Vi planlegger å søke konsesjon videre i 2010. Formelt sett fattes investeringsbeslutning i Statnett når vi har konsesjon – og det må vise seg fortsatt å være behov for den.

16. Hvilke muligheter har folk til å forandre Statnetts planer?

I konsesjonsbehandlingen har folk flere anledninger til å påvirke den endelige løsningen. Nå sendes konsesjonssøknad og konsekvensutredning på høring, og det er da viktig at folk gir til kjenne sine synspunkter på trase og om konsekvensene er tilstrekkelig utredet.

NVE vil fatte et konsesjonsvedtak bl.a. på bakgrunn av høringsuttalelsene. Dette vedtaket kan så påklages til Olje- og energidepartementet.

17. Er Statnett imot kabling?

Statnett prøver å finne den mest egnede teknologien til å løse den aktuelle oppgaven, innenfor de retningslinjene myndighetene har trukket opp. Noen ganger er det kabel, andre ganger luftledning.

Generelt er retningslinjene svært restriktive når det gjelder kabling på dette spenningsnivået, noe som bl.a. har sammenheng med at kostnadene ved kabling er høye. Derfor vil vi normalt legge opp til luftledning der det er teknisk mulig.

18. Hva skal til for at Statnett velger kabel?

Vi velger kabel der det er den beste løsningen samlet sett, når teknologi, miljø og økonomi blir vurdert.

19. Vi har hørt om ny, billigere og bedre kabelteknologi. Kan den bli brukt her?

VSC HVDC er en omformerteknologi som krever svært kostbare og omfattende anlegg på hver side og underveis for å gjøre om fra vekselstrøm til likestrøm og motsatt. Det blir for kostbart å benytte denne teknologien her.

20. Er det like mye tap i en kabel som i en luftledning?

Tap må beregnes for hvert enkelt, konkrete tilfelle. Generelt sett har likestrømskabler lave tap i selve kabelen, men høyere i omformerstasjonene. Totalt sett blir tapene ganske like for de spenningsnivåene vi opererer.

I 2006 var gjennomsnittlig tap i sentralnettet 2,5 %.

Tapene er lavere på høye spenningsnivåer enn på lave, og øker ved høy utnyttelse av nettet. Derfor går tapene ned når man bygger nye ledninger.

21. Blir ledningen bygget dersom det ikke blir bygget ut vindkraft?

Slik vi ser behovene i dag, er den i hovedsak nødvendig dersom det blir bygget ut ny vindkraftproduksjon.

 
22. Hvor lang tid tar det fra Statnett bestemmer seg for å bygge til den står ferdig?

For strekningen Namsos – Roan – Storheia beregner vi en byggeperiode på et par år (2011 – 2013).

23. Hvor mange år gjelder konsesjonen?

Statnett må ha bygget ledningen innen 5 år fra vi har konsesjon.

 

24. Hva slags erstatning kan vi få?

Statnett ønsker å komme frem til minnelige avtaler med de som blir negativt berørt av våre anlegg. Erstatningene skal i prinsippet godtgjøre for de ulempene vi påfører, og vil være gjenstand for forhandlinger i hvert enkelt tilfelle.

Normalt kommer vi fram til enighet med de aller fleste grunneiere.

25. Hva kan være fordelene med en slik ledning for meg som grunneier?

Totalt sett handler det om gode energiløsninger for Norge. Grunneiere skal få erstatninger for de ulempene vi påfører, og enkelte kan kanskje se en fordel i utbedring av skogsbilveier el.l.

26. Vil Statnett kjøpe huset/hytta/gården min dersom jeg ikke vil bo der mer?

Det vil bli vurdert i hvert enkelt tilfelle.

27. Er det farlig å bo nær kraftledninger, med de elektromagnetiske feltene som omgir dem?

Vi forstår at folk kan være bekymret, men våre ledninger er alltid godkjente av myndighetene, og Statnett følger til enhver tid helsemyndighetenes anbefalinger. Selv om myndighetene holder fast ved at den absolutte risikoen er lav, anbefaler de en varsomhetsstrategi for nye hus/nye ledninger. Denne anbefalingen innebærer at man skal utrede hvilke muligheter man har for å komme under et feltnivå på 0,4 mikrotesla. For oss betyr det at vi prøver å holde god avstand til bolighus for en ny ledning.