Ordlisten er ordnet alfabetisk og forklarer sentrale begreper i Statnett og kraftbransjen.

 

Balanseansvarlig
Kjøpere og selgere av kraft på de fysiske kraftmarkedene har ansvar for sin egen kraftbalanse. Det vil si at den balanseansvarlige bedriften har økonomisk ansvar for å bevare balansen mellom forbruk og produksjon når det brukes mer/mindre enn det de inngåtte kontraktene dekker. Statnetts Balanseavregning (se under) avdekker denne ubalansen gjennom sine sammenstillinger, mens Statnetts Landssentral sørger for overordnet kraftbalanse ved opp- og nedregulering av produksjon/forbruk (regulerkraft, se under).

Balanseavregning
er en sentral sammenstilling av planlagt forbruk, produksjon og bilateral handel, og virkelig forbruk og produksjon for alle selskap som handler med el-kraft i engrosmarkedet i Norge. Differansen som oppstår mellom planlagt og virkelig produksjon og forbruk, er regulerkraft. Balanseavregningen gir kjøpere og selgere adgang til alle overføringsnett og tilrettelegger dermed for frihandel av kraft.

Balansekraft
er avviket mellom planlagt og virkelig kraftutveksling mellom Norge og Sverige ("Regulerkraft over grensen").

Balansetjeneste
I Sverige benyttes begrepet balansetjeneste. Dette tilsvarer regulerkraftordningen i Norge, se  regulerkraft nedenfor.

 

Bilaterale kontrakter
Kraftkontrakter som er inngått mellom to avtaleparter.

Distribusjonsnettet
Distribusjonsnett eller fordelingsnett, er nett for fordeling av kraft helt fram til brukerne (høyspenningsnett opptil 22 kV, lavspenningsnett 230 og 400 V).

Energiopsjoner
En energiopsjon er en avtale som gir Statnett rett til å kreve at en forbruksenhet i vintersesongen reduserer sitt forbruk mot betaling fra Statnett. 

 

Fellesnett
Er felles nettordninger, f. eks. på regionalnettsnivå. Eierne av ulike ledninger og stasjoner leier ut sine anlegg til et fellesnett. Fellesnettet har en felels operatør og felles priser ut til kundene for krafttransport.

Grunn- og venteverdi
Uttrykk for verdi av skoggrunn og økonomisk potensial for ikke-hogstmoden skog.

Høyspentledning
Ledning med spenning på over 1.000 volt (1kV).

 

Inntektsramme
Er en ramme for tillatt inntekt på monopolvirksomhet. Norges Vassdrags- og energidirektorat (NVE) setter en øvre grense for hvor store inntekter nettselskaper kan ha på sin monopolbaserte virksomhet.

Islast
Om vinteren legger det seg snø og is på linene. Dette kalles islast, og måles vanligvis i antall kilo is per meter ledning. På det norske hovednettet er de fleste linene dimensjonert for å tåle at det legger seg minst fire kilo is per meter, men på mange strekninger er linene dimensjonert for å tåle opp til 20-30 kilo is per meter.

 

Klausulering og ledningsrettigheter
Avtalemessige eller på andre måter lovfestede rettigheter som legger begrensninger på utnyttelsen av et bestemt areal (trasé). Begrepet benyttes i forbindelse med grunn- og rettighetserverv når nye kraftledninger planlegges og bygges. 

 

Kraftbørs
Markedsplass for organisert omsetning av elektrisk kraft. Den norsk-svenske kraftbørsen drives av Nord Pool ASA, som eies med en halvdel hver av Statnett og Svenska Kraftnät.

 

Kraftenheter
V = volt (spenning)
A = ampere (strøm)
W = watt (effekt)
kV = kilovolt (1000 volt)
kW = kilowatt (1.000 watt)
kWh = kilowattime (energi)
MW = megawatt (1.000 kW)
MWh = megawattime (1.000 kWh)
GW = gigawatt (1.000.000 kW)
GWh = gigawattime (1 mill. kWh)
TW = terawatt (1.000.000.000 kW)
TWh = terawattime (1 mrd kWh)

 

kWh - En kilowattime er like mye energi som brukes når en vifteovn på 1.000 watt står på i en time. Et gjennomsnittlig energiforbruk i et vanlig bolighus regnes å være rundt 25.000 kilowattimer i året. Det er lavere i leiligheter.

 

GWh - En gigawattime er en million kilowattimer. Dette er nok energi til et byggefelt på omtrent 40 bolighus. I Vang kommune i Valdres med 1.700 innbyggere blir det brukt om lag 32 GWh elektrisk energi i løpet av ett år.

 

TWh - En terawattime er en milliard kilowattimer. Dette er omlag så mye strøm som det blir brukt i Drammen i løpet av ett år. I Oslo blir det brukt nesten 9 TWh elektrisk energi hvert år, mens det i Norge ble brukt totalt ca. 125 TWh i 2001.

 

MW - En megawatt er 1.000 kilowatt. Dette er et mål på effekt, eller forbruk av energi. Maksimal effekt for Drammen er 260 MW, mens det i Oslo er nesten 2.000 MW. I Vang kommune i Valdres er tilsvarende tall 8 MW. Det høyeste vi har målt for Norge totalt er 23 054 MW (målt 5. februar 2001).

 

Kraftledning (høyspentledning)
Kraftledning er samlebetegnelsen for et komplett overføringsanlegg bestående av liner, master, osv. Hver kraftledning har som regel tre liner.

 

Marginaltap
Er endringer i energitap i ledningsnettet som følge av endringer i produksjon og/eller forbruk.

Mer- og mindreinntekt
Er avvik fra nullresultat. Uttrykkene brukes i forbindelse med de tjenester som over tid skal gi et nullresultat, slik som sentralnettordningen, krafttransport i regionale fellesnett og balanseavregningen. Dersom ordningen et år har høyere inntekter enn kostnader, skal denne merinntekten tilbakeføres til kundene i form av lavere priser senere år. På tilsvarende måte kan et negativt resultat (mindreinntekt) hentes inn igjen over prisene senere år.

 

Nærføringsulempe
Ulempe for en eiendom som skyldes at en kraftledning går, eller planlegges å gå, nær bebyggelse/oppholdsområde.

 

Regionalnett
eller hovedfordelingsnett, er nett som har betydning for større områder - for eksempel deler av ett eller flere fylker (som regel ledninger med spenninger på 132 kV og 66 kV).

 

Regulerkraft
Benyttes til å regulere kraftsystemet slik at det alltid er balanse mellom forbruk og produksjon. Aktører anmelder pris for å redusere eller øke produksjon og/eller forbruk.

 

Sentralnettet
Hoveddelen av kraftledningsnettet med de høyeste spenningene (420, 300 eller 132 kV) inngår i et system med felles avregning av transporttjenester. Dette er ledninger og stasjoner som har betydning for en hel region, flere regioner eller hele landet.

 

Systemansvar
Overordnet ansvar for koordinert planlegging og drift av det samlede kraftnettet. I Norge har Statnett systemansvar.

Termisk kraftproduksjon
Produksjon av elektrisitet ved bruk av gass- og/eller dampturbiner. Det kan benyttes fossile brensler som kull, olje og naturgass. Det kan også benyttes ulike former for biobrensel, som for eksempel avfall.

 

Fant du ikke det du lette etter? Hjelp oss å komplettere ordlisten! Send e-post til webredaktor@statnett.no