Samfunnsøkonomiske vurderinger

Samfunnsøkonomiske analyser er en viktig del av beslutningsgrunnlaget i Statnett. Utviklingen av strømnettet skal, i tråd med energiloven og Statnetts vedtekter, være samfunnsmessig rasjonell. Det innebærer at når vi tar beslutninger, må vi både vurdere og sannsynliggjøre at den samfunnsmessige nytten er større enn den samfunnsmessige kostnaden.

Den samfunnsøkonomiske analysen skal vise de sentrale samfunnsmessige virkningene, og gi grunnlaget for de avveininger som er sentrale for beslutningstaker. Beslutning om gjennomføring av et tiltak kan også bli basert på forhold strategiske forhold vi normalt ikke vektlegger i en samfunnsøkonomisk analyse.

 

Informasjon om Statnetts prosjekter - leseveiledning og begrepsforklaring

Våre tiltak har lang ledetid og Statnett utfører og oppdaterer samfunnsøkonomiske analyser flere ganger gjennom prosjektutviklingen. Siste gang er ved beslutning om utbygging. Innholdet i de ulike analysene er avhengig av tiltakets modenhet. Først starter vi med en overordnet vurdering av behov. Deretter blir behov og alternative konsepter nærmere utredet og rangert i en såkalt konseptvalgutredning (KVU). I henhold til kravene fra Olje- og energidepartementet (OED) skal konseptvalgutredningen for enkelte tiltak gjennomgå ekstern kvalitetssikring og en høringsrunde. OED kommer da med en prosessledende uttalelse.

 

Etter konseptvalget utvikles mulige tekniske løsninger videre i tråd med føringene fra KVU-prosessen, og vi vurderer samfunnsøkonomisk lønnsomhet av disse. Konsesjonssøknad til NVE sendes normalt etter beslutning om teknisk løsning er fattet. Ved investeringsbeslutning og beslutning om utbygging blir det i større grad gjort oppdateringer for å verifisere behov og lønnsomhet. Ved større endringer i rammebetingelser og økonomiske forutsetninger kan det bli behov for mer omfattende analyser, også ved disse beslutningsportene.

 

I tabellen under gis det en kort skjematisk oversikt over de siste oppdaterte samfunnsøkonomiske analysene av konsept eller omsøkt nettiltak som ikke har fått konsesjon. Analysen som presenteres er fra siste passerte beslutningspunkt i Statnett. Det kan derfor være noe avvik i analysene sammenlignet med innholdet i konsesjonssøknadene.

 

Ved å klikke på linken kommer man videre til et kort sammendrag av analysen. Det er viktig å presisere at dette kun er et sammendrag, og at det ligger mer omfattende analyser bak. Som det fremgår av tabellen er analysene utført på forskjellige tidspunkt. Dette, sammen med at det er kommet nye retningslinjer fra Finansdepartementet og endringer i enkelte sentrale forutsetninger, medfører at nåverdiene som oppgis ikke er direkte sammenlignbare på tvers av tiltak.

 

Vi oppgir nytte- og kostnadsvirkninger i den samfunnsøkonomiske analysen i reell kroneverdi og nåverdier er referert det året analysen ble laget. Investeringskostnadene benyttet i de samfunnsøkonomiske analysene er basert på forventningsverdi i reell kroneverdi, og uten byggelånsrenter, inflasjon og påløpte kostnader. Investeringskostnader i de samfunnsøkonomiske analysene kan derfor avvike noe fra investeringskostnader oppgitt i Nettutviklingsplanen. For prosjekter som har fått konsesjon av NVE viser vi til konsesjonssøknadene og oppdatert informasjon på våre prosjektsider.

 

 

Samfunnsøkonomiske vurderinger

Prosjekt

Investeringskostnad (MNOK)

 

Prissatt lønnsomhet nåverdi MNOK

Viktigste ikke-prissatte virkninger

Analyse- år

Kommentar

Forsynings-sikkerhet

Miljø

Andre

Aurland-Sogndal, spenningsoppgradering

500-900

 

3 400

(+)

(0/-)

Mer velfungerende kraftmarked (+)

2011

Konsesjonssøknad er under utarbeidelse, herunder ny oppdatering av den samfunnsøkonomiske lønnsomheten.

Bjerkreim, ny transformatorstasjon

250-350**

 

500

(+)

(--)

 

2015

Lønnsomhet avhengig av at det realiseres tilstrekkelig vindkraft.

Brandhol, reinvestering

60-80

 

-50

(+)

(+)

Personsikkerhet (++)

2014

 

Furuset, reinvestering

100-140

 

-100

(++)

0

 

2015

 

KVU Nord

Under arbeid

 

 

 

 

 

2015-2016

Konsepter ikke klarlagt på nåværende tidspunkt.

KVU Nyhamna

 

 

-70 

 Tatt hensyn til i prissatte virkninger

(-) 

 Endringer i forutsetninger kan medføre positive prissatte virkninger.

2015

Første trinn i et konsept som kan gi Nyhamna fullverdig N-1. Konsekvensene av enkelthendelser kan bli svært store i konsept 0, hvor vi ikke har reserveforsyning. Konseptet kan utvides ved behov.

KVU Økt kraftforbruk til Haugalandet

 

 

-1300

 

(-)

 

2015

Gjøres som følge av økt industriforbruk i SKL-ringen. Prissatt lønnsomhet inkluderer kun investeringskostnader og sparte reinvesteringer. Nytten av dette er ikke prissatt, men er antatt å overstige negativ nåverdi.

KVU Sør-Rogaland

Under arbeid

 

 

 

 

 

 

Arbeidet startet opp nå i høst

Leirdøla, reinvesteringer og økt transformering

130-170

 

100

 

 

 

2012

Avdekket behov for reinvesteringer, ny løsning under vurdering.

Lyse-Stølaheia, ny 420 kV-ledning

2 500-3 500

 

50

(++)

(0/-)

Handelskapasitet mellomlandsforbindelser (++)

2014

Den samfunnsøkonomiske analysen sammenlikner lønnsomheten av Lyse-Stølaheia realisert i 2020 mot at den kommer i 2030

Nettplan Stor-Oslo, trinn 1

4000-6000

 

75 000

(++)

(++)

Frigjøring av arealer (++++)

2013

 

Nettplan Stor-Oslo, trinn 2 og 3

10000-15000

 

Sauda-Samnanger, trinn 1

 

600-950

 

 

-300

 

(-)

0

Mulighet for trinnvis utbygging (++)

2013

 

Konsesjonssøknad under utarbeidelse.  Trinnvis økning av kapasiteten kan være samfunnsmessig rasjonelt på lang sikt. Behovet for oppgradering er avhengig av flere milepæler, blant annet innføring av flytbasert markedsløsning.

 

Sauda-Samnanger, trinn 2

 

500-1 500

 

Sildvik, reinvestering

100-150

 

-100

(+++)

(-)

Personsikkerhet (++)

2014

 

Skjomen, reinvestering

130-160

 

-150

(+++)

(+)

 

2013

 

Surna-Klæbu, spenningsoppgradering

1300-1 600

 

 

 

 

 

 

Avhenger av vindkraftbeslutning i Midt-Norge. Har ikke utarbeidet samfunnsøkonomisk analyse.

Sylling, reinvestering

350-450

 

 

 

 

 

2011 og 2015

Data i analysen og metoden som ble brukt er utdatert, og vi har derfor ikke gjengitt den her. Vi gjør nå en oppdatert analyse, resultatene av denne vil fremkomme i konsesjonssøknaden.

Vestre korridor, spenningsoppgradering

7100-8500

 

29 000

(+)

(-)

Opsjonsverdi ny fornybar kraft (++)

 

 

** Gjelder kun sentralnettskostnader. Total kostnad for prosjektet er 450-600 mill. kroner. 

Publisert - Sist oppdatert