Nyhetsbrev
Spenningsoppgradering fra 300 til 420 kV.
Statnett har oppgradert spenningsnivået fra eksisterende 300 kV til 420 kV-ledninger mellom Kristiansand og Bamble. I tillegg er transformatorstasjonen i Kristiansand (Vennesla utvidet), og det er bygget ny transformatorstasjon i Arendal (Froland) og Bamble. Dette er gjort for å styrke forsyningssikkerhet på Sørlandet, samt å tilrettelegge for økt bruk av kraft i regionen.
I mars overtok Statnett SF kontrollhus, sjakter og apparatanlegg i nye Arendal transformatorstasjon fra totalleverandør Infratek.
Statnetts styre har fattet endelig investeringsbeslutning for en ny 420 kV kraftledning mellom Herum i Bamble og Rød i Skien, Telemark.
Olje- og energidepartementet har gitt Statnett endelig vedtak på spenningsoppgraderingsprosjektet mellom Kristiansand og Bamble.
Statnett starter i uke 24 opp veiarbeider på Bøylefoss i Froland kommune.
I forbindelse med bygging av ny transformatorstasjon ved Bøylefoss, vil Statnett 18. august legge ut en midlertidig fiberoptisk kabel i terrenget, fra Monehagen til Geitfjellmyrene.
Statnett har inngått kontrakter på arbeidene som skal utføres på strekningen Kristiansand - Porsgrunn (Bamble):
Anslaget for hva Statnett skal investere i sentralnettet den kommende tiårsperioden har økt fra fjorårets estimat på 40-50 milliarder til et oppdatert anslag på 50-70 milliarder kroner. Samtidig ha …
Norges vassdrags- og energidirektorat har gitt Statnett konsesjon på å bygge om sin ledning mellom Kristiansand og Bamble fra dagens spenningsnivå på 300 kilovolt (kV) til 420 kV, samt ombygginger …
Det er nødvendig å øke overføringskapasiteten i sentralnettet for å imøtekomme behovet for økt utvekslingskapasitet med utlandet, legge til rette for utbygging av ny fornybar energiproduksjon og for å sikre en stabil strømforsyning.
Idriftsettelse av Østre korridor er viktig for å bedre driftssituasjonen i sentralnettet når det er nødvendig med vedlikehold og ombygginger av andre ledninger på sørvestlandet. Det vil også styrke kraftforsyningen mellom Agder-fylkene og Grenland, og legger til rette for videre utvikling av industri og næringsliv i regionen. For å nå vedtatte klimamål er det nødvendig med en satsning på ny produksjon av fornybar energi, noe som forutsetter økt overføringskapasitet. Dette medfører igjen et behov for økt utvekslingskapasitet med andre land og en tilhørende nødvendig oppgradering av det norske sentralnettet.
Når Statnett spenningsoppgraderer eksisterende 300 kV-ledninger i sentralnettet, betyr det at ledningene bygges om for å kunne driftes på 420 kV spenning. I noen master må det gjøres mindre ombyggingstiltak for å tilrettelegge for det nye spenningsnivået. For at spenningen skal kunne heves må også transformatorstasjonene langs og i enden av ledningene bygges om for å håndtere 420 kV spenningsnivå. I Østre korridor utvides dermed stasjonen i Kristiansand og i Rød, mens det bygges nytt i Arendal, Bamble og Grenland.
De eksisterende ledningene har to delledere per fase og kan enkelt oppgraderes ved at det settes inn 3 til 4 nye isolatorskåler mellom faselinen og masteopphenget. Denne ombyggingen gir en kapasitetsøkning på mellom 40 og 50 %. Dette øker kapasiteten i sentralnettet uten at det tas i bruk mer areal til nye ledningstraseer.
Når det er bare en line i hver fase, kalles dette en simplex-ledning. Disse ledningene kan ikke oppgraderes til 420 kV. I slike tilfeller må det bygges en ny ledning ved siden av den gamle for å oppnå samme spenningsnivå. Den gamle ledningen rives når den nye er i drift. Dermed anvendes eksisterende trasé i størst mulig grad og inngrepet får små miljøkonsekvenser. På enkelte strekninger er det nødvendig å velge nye traseer, der det ikke er plass til å bygge ved siden av eksisterende trasé eller der det kan gi positive konsekvenser for lokalmiljøet.
Mange som bor i nærheten av kraftledninger er urolige for det elektromagnetiske feltet, og mulige helsevirkninger. Flere tiår med forskning på elektromagnetiske felt har gitt sprikende resultater. Selv om nyere vitenskap kan tyde på at virkningene er beskjedne, antyder den også at det kan være en svak sammenheng mellom nærhet til kraftledninger og enkelte typer helseforstyrrelser. En slik helsevirkning kan være svak økning i leukemi hos barn som bor nær kraftledninger.
Befolkningsstudier er usikre, men for å være føre var er dette bakgrunnen for at Norge ved Statens Strålevern har innført et utredningsnivå på 0,4 mikrotesla for nybygg og nye høyspentanlegg.
Statnett følger varsomhetsstrategien som Statens Strålevern har lagt til grunn. For nye kraftledninger og ved ombygging av eksisterende kraftledninger, vil vi at magnetfeltet ikke skal overskride utredningsgrensen på 0,4 mikrotesla. Forskning har ikke påvist noen sammenheng mellom eksponering for magnetfelt og helsepåvirkning for nivåer under denne utredningsgrensen.
Statnett sørger for å være kontinuerlig oppdatert på forskning om eventuelle helsevirkninger av elektromagnetiske felt fra høyspentledninger.
Strømstyrken, og derav magnetfeltet, vil variere gjennom året og gjennom døgnet. Imidlertid vil spenningshevingen føre til at strømmen går ned, og derav blir også magnetfeltet lavere, forutsatt at det overføres samme mengde energi. Spenningsoppgraderingen vil altså, isolert sett, føre til at magnetfeltet blir lavere. Imidlertid vil en spenningsoppgradering øke ledningens kapasitet. Hvis den økte kapasiteten utnyttes til å overføre mer energi, vil både strømstyrken og magnetfeltet øke, fremdeles med svingninger gjennom året og døgnet.
Det er foretatt generelle beregninger av størrelsen på de elektriske og magnetiske feltene rundt den omsøkte ledningen, både før og etter oppgradering til 420 kV spenning, og dessuten i kombinasjon med parallellførte ledninger. De beregnete økningene i elektrisk felt er relativt små, og det forventes ikke at elektriske felt vil skape problemer. Eventuelle problemer med elektrisk opplading kan løses ved å jorde den ledende gjenstanden.
Statnett tar sikte på å inngå minnelige avtaler med grunneiere og rettighetshavere, men søker likevel om ekspropriasjon og forhåndstiltredelse i tilfelle det ikke skulle bli mulig å oppnå enighet.
Berørte grunn- og rettighetshavere får erstatning ut fra endringer i bruksverdien på arealet som brukes. For enkelte eiendommer kan ledningen også medføre nærføringsulemper som gir grunnlag for erstatning.
Beregne bruksverdi
Erstatningen skal i utgangspunktet tilsvare det varige økonomiske tapet som eiendommen påføres av tiltakshaver. Som oftest benyttes en bruksverdiberegning for å finne dette tapet, ettersom denne normalt gir grunneieren den høyeste erstatningen i lys av den type inngrep som er vanlig i kraftledningssaker (jf. ekspropriasjonserstatningsloven § 6).
Ekspropriasjon av grunn eller rettigheter til en kraftledningstrasé er ikke tidsavgrenset og erstatningen skal derfor alltid foreligge som en engangserstatning. jf. oreigningslovens § 22.
Forhold som det tilbys erstatning for kan deles i to hovedkategorier:
• Verditap på klausulert/ervervet areal, for eksempel grunn- og venteverdi i skog
• Ulemper for resteiendom. For eksempel forringet utsikt, støy, redusert tomteutnyttelse, vanskeliggjort skogsdrift, arronderingsulemper for jord- og skogbruk etc.
Sistnevnte kategori kan like gjerne gjelde eiendommer som ikke er direkte berørt av klausuleringsbeltet. Statnett gjør en skjønnsmessig vurdering av hvilke eiendommer dette gjelder.
Minnelige avtaler
I forbindelse med minnelige avtaler forenkles ofte erstatningsberegningene i forhold til en detaljert bruksverdikalkyle som er vanlig i skjønn. Erstatningssummene er imidlertid fundamentert på bruksverdiprinsipper og gjenspeiler profilen på disse.
Arbeidene på prosjektet ble igangsatt høsten 2012 og vil ferdigstilles innen utgangen av 2014.