Ofte stilte spørsmål

Her finner du svarene på de vanligste spørsmålene knyttet til prosjektet:

Hvorfor skal Statnett spenningsoppgradere denne ledningen?

Ett av Statnetts viktigste oppdrag er å sørge for at alle har strøm. Mye av dagens ledningsnett er gammelt og det er behov for å styrke strømnettet for å møte fremtidens forbruk av strøm. Statnett har en plan for  å spenningsoppgradere en rekke 300 kV-ledninger i Norge, for å styrke sentralnettet.

Å styrke nettet mellom Klæbu og Viklandet er viktig av flere årsaker.  Både for å legge til rette for planlagt vindkraftproduksjon i Midt-Norge og for å øke overføringskapasiteten fra nord til sør i Norge. Dette tiltaket vil også bedre forsyningssikkerheten i regionen, da en ny ledning vil øke kapsiteten.

Hva er spenningsoppgradering?

Spenningsoppgradering er enkelt forklart å øke kapasiteten, altså øke mengden strøm som kan føres gjennom en ledning og transformatorstasjon. Dette gjøres enten ved å bygge om eksisterende ledninger og stasjoner, eller ved å erstatte gamle ledninger med lav kapasitet, med nye. På denne måten kan kapasiteten på hver enkelt ledning økes, med svært begrenset båndlegging av nytt areal. Statnett ser på oppgradering som en teknisk god og miljøvennlig løsning ved at man fornyer nettet, øker kapasiteten og reduserer tapene med små inngrep i naturen. Alternativet til oppgradering er å bygge nye kraftledninger i helt nye korridorer. I de tilfeller det synes riktig å erstatte eksisterende traseer med nye av hensyn til miljø eller samfunnsinteresser, kan det også vært aktuelt.

Hvordan planlegger Statnett å gjennomføre tiltaket?

Dagens master er ikke dimensjonert for den økte mekaniske belastningen som kraftigere liner vil medføre. Mastene er heller ikke tilstrekkelig dimensjonert til å overholde krav til avstand til spenningssatte deler dersom spenningen økes til 420 kV. En ombygging av eksisterende master kan være teknisk mulig, men kostnaden vurderes som for høy. Ombygget ledning vil ha vesentlig kortere gjenværende levetid enn nybygd ledning. Ombygging medfører dessuten uakseptabelt lang utkopling av ledningen. Dette betyr at det må bygges en ny ledning til erstatning for den gamle. Vanligvis må man, for å opprettholde forsyningssikkerheten i området, holde den gamle ledningen i drift inntil ny er ferdig bygget. Ny ledning bygges derfor parallelt i en avstand av minst 40 meter senter til senter mellom gammel og ny ledning. Alle master og fundament på eksisterende ledning vil bli fjernet når ny ledning er bygget og satt i drift.

Vil dere endre traseen?

I hovedsak planlegger vi å bygge i eksisterende trasé.

På deler av strekningen mellom Klæbu og Orkdal er det i årenes løp kommet bebyggelse tett inntil eksisterende ledning. Dette er spesielt tilfelle i Melhus kommune. Statnett fremmer derfor et alternativ hvor ny ledning bygges noen hundre meter lenger nord, parallelt med 420 kV-ledning mellom Klæbu og Viklandet som ble bygget i 2004. Gammel ledning som går i tett bebygd område vil deretter rives. Dette gir to parallelle 420 kV-ledninger.

Det fremmes også forslag om flere omlegginger for å unngå spredt bebygde strøk i Orkdal og Skaun kommuner. Omleggingen vil også unngå konflikt med en kirkeruin fra middelalderen i Skaun kommune.

Er de elektromagnetiske feltene fra kraftledningene helseskadelige?

Mange som bor i nærheten av kraftledninger er urolige for det elektromagnetiske feltet, og mulige helsevirkninger. Flere tiår med forskning på elektromagnetiske felt har gitt sprikende resultater. Selv om nyere vitenskap kan tyde på at virkningene er beskjedne, antyder den også at det kan være en svak sammenheng mellom nærhet til kraftledninger og enkelte typer helseforstyrrelser. En slik helsevirkning kan være svak økning i leukemi hos barn som bor nær kraftledninger.

Befolkningsstudier er usikre, men for å være føre var er dette bakgrunnen for at Norge ved Statens Strålevern har innført et utredningsnivå på 0,4 mikrotesla for nybygg og nye høyspentanlegg.

Statnett følger varsomhetsstrategien som Statens Strålevern har lagt til grunn. For nye kraftledninger og ved ombygging av eksisterende kraftledninger, vil vi at magnetfeltet ikke skal overskride utredningsgrensen på 0,4 mikrotesla. Forskning har ikke påvist noen sammenheng mellom eksponering for magnetfelt og helsepåvirkning for nivåer under denne utredningsgrensen.

Statnett sørger for å være kontinuerlig oppdatert på forskning om eventuelle helsevirkninger av elektromagnetiske felt fra høyspentledninger.

Vil de elektromagnetiske feltene bli høyere?

Strømstyrken, og derav magnetfeltet, vil variere gjennom året og gjennom døgnet. Imidlertid vil spenningshevingen føre til at strømmen går ned, og derav blir også magnetfeltet lavere, forutsatt at det overføres samme mengde energi. Spenningsoppgraderingen vil altså, isolert sett, føre til at magnetfeltet blir lavere. Imidlertid vil en spenningsoppgradering øke ledningens kapasitet. Hvis den økte kapasiteten utnyttes til å overføre mer energi, vil både strømstyrken og magnetfeltet øke, fremdeles med svingninger gjennom året og døgnet.

Statnett vil frem mot konsesjonssøknad beregne forventet magnetfelt fra omsøkt og parallelle ledninger