Noen av de viktigste drivkreftene bak nye overføringsprosjekter de siste årene har vært;

• Global oppvarming og klimaendringer. Det er en sterk politisk vilje både i Norge og i EU for en reduksjon av CO2-utslippene. Dette øker behovet for produksjon av fornybar energi. Nye overføringsanlegg er en forutsetning for å få frem denne strømmen.
• Kraftetterspørselen fra petroleumssektoren er økende. Dette er en av de største bidragsyterne til utslipp av CO2 i Norge. Det er politisk vilje for å bytte ut forbrenning av sterkt forurensende olje og gass som energikilde med ren fornybar energi. For å få til dette trenger man nye overføringsanlegg.
• Bortfall av kraftkontrakter til kraftkrevende industri. Dette påvirker og endrer konkurransen og behovet for strøm på regionalt nivå.
• Økt innsats på produksjon av fornybar energi. Regjeringen har økt fokus på denne typen produksjon de siste årene. Dette gjelder særlig vindkraft på land. Denne produksjonen trenger overføringsanlegg slik at strømmen kommer frem til forbrukerne. 
• Økt privat forbruk.

God miljøpolitikk?

Selv om byggingen av et nytt overføringsanlegg isolert sett bidrar til et nytt inngrep lokalt, kan det på overordnet nivå være med på å legge til rette for en god miljøpolitikk. Norge har tilgang til mye ren fornybar energi i form av vann- og vindkraft. Statnetts overføringsanlegg er med på å redusere behovet for å bruke forurensende energikilder som gass og olje. Samtidig legger vi til rette for at ny produksjon av fornybar energi kan utnyttes både nasjonalt og internasjonalt. Bedre overføringskapasitet reduserer også overføringstapet, den delen strøm som går tapt når den farer gjennom en strømførende ledning.

Les mer om overføringstap her.

Hensynet til miljøet veier tungt

Hensynet til miljøet er viktig for Statnett og det brukes betydelige beløp på å redusere miljøulempene. I forbindelse med konsesjonsbehandling for et nytt prosjekt, gjennomfører Statnett en full konsekvensutredning (KU) hvor effekten av en ny overføringslinje måles opp mot ulike miljøfaktorer. Dette blir gjort for å finne den mest skånsomme traséen, samt for å identifisere spesielle områder hvor man må gjennomføre avbøtende tiltak. Hvilke tema som skal utredes i en KU bestemmes av Norges Vassdrags- og Energidirektorat (NVE), men alle står fritt til å komme med innspill til hva de mener bør undersøkes. 

Les mer om KU og planprosessen her.